Politiet ber om akuttpsykiatrisk tilbud for å redusere ressursbruk på syketransport

Fire personer omkom i drukningsulykker i november, ifølge Redningsselskapets statistikk. Totalt har 88 personer druknet i Norge så langt i 2024. Det er en økning på 11 prosent sammenlignet med i fjor. Redningsselskapet sammenligning i en pressemelding med trafikken, der 84 personer har mistet livet i trafikken i år.

– Hittil i år har flere mistet livet i drukningsulykker enn i trafikken.Regjeringen lanserte en nullvisjon for drukning i fjor, men uten en konkret handlingsplan eller økte midler i statsbudsjettet står visjonen på stedet hvil. Det er skuffende at drukningsforebygging ikke prioriteres høyere, sier generalsekretær Grete Herlofson i Redningsselskapet.

Drukningsulykker i november:

De fire drukningsulykkene i november viser forskjellige årsaker:

• Rogaland: En 59 år gammel mann omkom etter et fall i en elv i Vindafjord.
• Vestland: En mann i 40-årene ble funnet død i Vågen i Bergen etter å ha falt fra land.
• Nordland: En mann i 30-årene druknet i en småbåthavn i Lurøy kommune, der han hadde en seilbåt fortøyd.
• Trøndelag: En 29 år gammel mann mistet livet da tankbilen han kjørte havnet i Heimsjøen i Snåsa.

Alle ofrene var voksne menn, noe som reflekterer trenden for 2024, der 76 av de 88 druknede var menn.

Agder topper statistikken med 20 drukningsulykker hittil i år, mens Vestland og Nordland har hatt 10 hver. Troms er det eneste fylket uten registrerte drukningsulykker i 2024.

Redningsselskapet påpeker at manglende tiltak og ressurser svekker arbeidet med drukningsforebygging. En konkret handlingsplan for å oppfylle nullvisjonen og økte midler til sikkerhetsarbeid er nødvendig for å redusere antall ulykker.

Herlofson oppfordrer til økt innsats for å sikre bedre opplæring, øke sikkerheten på og rundt vannet, og å styrke holdningsskapende arbeid for å hindre drukningsulykker.

Dårlig veistandard er en medvirkende årsak til en betydelig andel av dødsulykkene på norske veier, ifølge Statens vegvesens analyser for 2023. Én av fire dødsulykker var helt eller delvis forårsaket av veiens tilstand, og i over en tredjedel bidro forhold ved veien til at ulykkene fikk en dødelig utgang. Smale veier, manglende sikring og dårlig oppmerking er blant de vanligste risikofaktorene. NAF understreker behovet for økt vedlikehold, spesielt på fylkesveiene, som i fjor hadde flest dødsulykker.

Møteulykker og utforkjøringer er de vanligste ulykkestypene, og motorsyklister er særlig utsatt. Utforkjøringsulykker på MC utgjorde en stor del av de 20 dødsulykkene med motorsykler i fjor. Dårlige veibaner, farlig terreng og feil utformede autovern øker risikoen for alvorlige skader.

– Bedre vedlikehold av veiene og sikring av sideterrenget kan redde liv, sier Jan Harry Svendsen, leder for NAF MC.

For å redusere trafikkulykker må det jobbes med både veivedlikehold og bilistenes atferd, inkludert holdninger til høy fart og uoppmerksomhet.

– Veiene må bidra til å dempe skadeomfanget når ulykken først skjer, ikke øke det, påpeker pressesjef i NAF, Ingunn Handagard. Organisasjonen etterlyser et nasjonalt krafttak for å sikre tryggere veier i hele landet.

– Jeg håper ikke andre opplever det samme, sier Tone Gramstad fra Ålgård i Rogaland. Gjesdalbuen skriver om Gramstad, som falt og brakk foten under en tur. Hun beskriver intense smerter.

Da ambulansen ankom, vurderte personellet at skaden ikke krevde transport, og ba datteren hennes kjøre henne til legevakten. Gramstad forteller til avisen at hun hadde store utfordringer med å bevege seg:

– Problemet var jo at jeg ikke klarte å reise meg, og enda mindre å komme meg inn i en bil, sier hun.

På legevakten ble det raskt konstatert brudd, og Gramstad ble sendt videre til sykehus for behandling.
– Slik oppførsel hører ikke hjemme, uttaler hun.

Helse Fonna har beklaget hendelsen og opplyser at saken er vurdert både internt og av Statsforvalteren, uten krav om videre oppfølging. Klinikkdirektør Ingvill Hystad Kyvik understreker at slike situasjoner ikke skal forekomme, og at erfaringene brukes i kvalitetsarbeidet for å forbedre pasientbehandlingen. Gramstad håper at ingen andre må oppleve en lignende situasjon, og stiller spørsmål ved om tjenesten lever opp til forventningene om å gi nødvendig hjelp.

Når Katie Blunden i Australia ikke jobber i ambulansetjenesten, kan du finne henne snu biler eller trekke lastebiler etter seg.

Katie Blunden er i sitt andre år som ambulansearbeider ved Ambulance Victoria, samtidig som hun kombinerer jobben med styrkeløft. Som Australias nest sterkeste kvinne i 2024 forbereder hun seg nå til å delta i World’s Strongest Woman-konkurransen i USA neste måned. Konkurransen er en internasjonal styrkemønstring hvor deltakerne kjemper om tittelen som verdens sterkeste kvinne – den kvinnelige versjonen av World’s Strongest Man.

Blunden startet med styrkesport i 2021 og har allerede satt verdensrekord i øvelsen axle clean and press med 132,8 kilo. Dette er en krevende strongman-øvelse hvor en spesialstang, kjent som en axle bar, løftes fra bakken og presses over hodet. Den tykkere stangen gjør løftet ekstra utfordrende.

Hun har også vist styrke ved å trekke lastebiler, snu biler og bære vekter over 300 kilo.

– Å løfte tunge vekter og overgå egne grenser gir en utrolig mestringsfølelse, sier Katie til Ambulance Victorias nettside. Les mer her

Katie forteller at sporten har gjort henne både fysisk sterkere og mer målrettet, noe som også gagner henne i arbeidet som ambulansearbeider.

– Jeg elsker å hjelpe mennesker og lære om medisin, så jobben min er en perfekt kombinasjon. Ingen dager er like, og jeg lærer stadig noe nytt. Strongwoman har gitt meg målrettethet og dedikasjon, egenskaper som er avgjørende for å bygge en langsiktig karriere, avslutter hun.

Politiet skriver at i en melding at det var trafikkulykke med ambulanse og to andre biler involvert på E6 rett sør for Takvatne.

Ambulansen hadde stanset for å bistå en bil som hadde kjørt i grøften, da et annet kjøretøy kolliderte med ambulansen. Ingen personskader er rapportert, men politiet meldte søndag klokken 19:43 at de var på vei til stedet. Politiet melder videre om svært vanskelige kjøreforhold med glatt veibane og kraftig snøfall.

Helse Nord RHF har utlyst en konkurranse om anskaffelse av liggende pasienttransport i Salten-regionen. Tilbudsfristen er satt til 15. januar 2025 kl. 12.00, og kontrakten har en estimert verdi på 30 millioner kroner.

Oppdraget gjelder rekvisisjonsbetalte pasientreiser med båretransport og kan ved behov inkludere sittende passasjerer. Ambulansetransport som reguleres av Akuttmedisinforskriften er ikke del av avtalen.

Avtalen omfatter kapasitet tilsvarende fire biler, hvorav tre skal stasjoneres i Bodø og én i Fauske. Oppstart er planlagt til 1. september 2025. Leverandører må oppfylle krav til økonomisk soliditet, kvalitetssikring og teknisk kapasitet. Rammeavtalen har en varighet på fire år, med mulighet for ett års forlengelse.

Les mer om anskaffelsen (Helse Nord)

Uværet som rammer Nord-Norge forårsaker utfordringer for ambulansetjenesten i Finnmark. Ifølge Eirik Palm ved Finnmarkssykehuset er både ambulansebåter og ambulansefly satt ut av drift på grunn av de ekstreme værforholdene. Dette har ført til at sykehuset i Hammerfest risikerer å bli isolert, da verken fly eller båt kan nå fram. I tillegg står riksveien inn til Hammerfest i fare for å bli stengt på kort varsel. Også transport til Universitetssykehuset i Tromsø er utfordrende på grunn av vanskelige flyforhold.

Meteorologisk institutt har sendt ut flere farevarsler for regionen. For Hammerfest er det blant annet utstedt et oransje farevarsel for vind, med forventede vindkast på 33–40 m/s fra sørvest, og lokalt opp til sterk storm ved kysten. I kombinasjon med snøbyger fører dette til snøfokk og redusert sikt, noe som ytterligere kompliserer transport og redningsarbeid.

I tillegg er det gult farevarsel for snø i deler av Troms og Vest-Finnmark, med forventet snøfall på 20–30 cm lokalt. Sterk vind bidrar til snøfokk, noe som skaper utfordrende kjøreforhold og kan føre til stengte veier.

Disse ekstreme værforholdene påvirker ikke bare ambulansetjenesten, men også annen infrastruktur og transport i regionen. Innbyggere oppfordres til å sikre løse gjenstander, unngå unødvendige reiser og følge med på oppdateringer fra myndighetene.

Ved 23-tiden fredag kveld mottok politiet melding fra ansatte på en bensinstasjon ved Fjellhamar i Lørenskog om en kunde som oppførte seg truende. En ambulanse som tilfeldigvis sto utenfor, observerte mannen sjangle og falle i bakken. Da mannen satte seg i bilen sin, forsøkte ambulansepersonellet å hindre ham i å kjøre av gårde. Bilføreren reagerte ved å kollidere flere ganger med ambulansen før han klarte å stikke av fra stedet, melder NRK.

Operasjonsleder Ronny Hellerud Samuelsen i Øst politidistrikt opplyser at politiet måtte presse bilen av veien da bilføreren utgjorde en fare for andre trafikanter. Ingen personer ble skadet i hendelsen.

Ambulansestasjonen i Kongsvinger står overfor store utfordringer etter at kommunen avslo en forespørsel om ombygging av stasjonen, skriver Glåmdalen. Kommunen begrunner avslaget med risikoen for flom, og viser til at ambulansestasjonen er i en høy sikkerhetsklasse som krever beskyttelse mot 1000-årsflom.

Den nåværende stasjonen har behov for oppgraderinger for å møte kravene til rene og urene soner, samt tilstrekkelige sanitærfasiliteter. Enhetsleder Daniel Nordmeland ved ambulanseavdelingen på Oslo universitetssykehus sier at avslaget utsetter sårt tiltrengte forbedringer og forlenger utfordringene med dagens fasiliteter. Arbeidet med å finne alternative lokaler er allerede i gang.

Kommunens enhetsleder for areal og byutvikling, Martin Steinbekken, forklarer at ambulansestasjonens beliggenhet er problematisk, da området allerede kan være oversvømt under en 100-årsflom. For å oppfylle kravene måtte bygget og adkomsten heves betydelig, noe som vurderes som urealistisk.

Ambulansestasjonens eiendomseier, selskapet AKA, må nå avgjøre om de vil trekke saken eller søke om en alternativ løsning. Ifølge Steinbekken er det viktig å sikre at beredskapen opprettholdes etter gjeldende regelverk, noe som kan bety en fremtidig flytting av stasjonen.

Les mer (Glåmdalen)

Ambulansepersonell over hele Sverige får nå tilgang til oppdaterte nasjonale traumekriterier, utarbeidet for å forbedre vurderinger på ulykkesstedet og styrke pasientsikkerheten. De nye kriteriene er en del av prosjektet Säker Traumavård, som er initiert av Löf og omfatter om lag 70 000 ansatte innen traumebehandling, inkludert ambulansepersonell og akuttmottak.

De oppdaterte kriteriene, som begynte å distribueres i november, er den første store revisjonen siden 2017. Målet er å forenkle arbeidet for helsepersonell, slik at de allerede på ulykkesstedet kan avgjøre hvilke pasienter som trenger traumeteamberedskap på sykehuset. Ifølge Pelle Gustafson, sjeflege i Löf, vil de nye kriteriene redusere risikoen for feilvurderinger, sikre at flere skader oppdages tidlig og øke presisjonen i ambulansearbeidet.

Materialet er basert på den nyeste forskningen og inneholder flere praktiske eksempler for å hjelpe ambulansepersonell med å tolke kriteriene riktig. Dette inkluderer tydeligere retningslinjer for vurdering av skader og hvilke ressurser som skal aktiveres. Med presise kriterier får ambulansepersonell en sterkere støtte i å fatte raske og riktige beslutninger, noe som er avgjørende i akutte situasjoner der tiden er knapp. Oppdateringen er del av en nasjonal innsats for å standardisere og høyne kvaliteten i behandlingen av traumepasienter.

Fredag kveld kolliderte to biler front mot front på E10 i Flakstad, med fem personer involvert. Ambulanser var raskt på stedet da to biler kolliderte på E10 i Flakstad. Fem personer var involvert. Innsatsleder Øyvind Brattli i Lofoten brann og redningstjeneste, ble derfor bedt om å bruke kommandobilen til å transportere en av pasientene til legevakten på Gravdal. Pasienten var sjekket av helsepersonell og vurdert som stabil nok til å sitte i bilen, men Brattli beskriver opplevelsen som skremmende, til Lofotposten.

Brattli understreker at brannvesenet gjerne bistår andre nødetater, men at dette ikke er deres primæroppgave. Han påpeker at hendelsen avdekker sårbarheter i ambulansetjenesten i Lofoten, særlig med tanke på forslaget om å redusere beredskapen ved å begrense driftstiden for en ambulanse i Gravdal.

– Dette kunne fått alvorlige konsekvenser i en større ulykke, som for eksempel en bussulykke, sier han til avisen. Han oppfordrer til å opprettholde dagens beredskap.

Brannvesenet bistår av og til med å kjøre ambulanser når begge ambulansearbeidere må være bak hos pasienten, men det er sjelden at deres egne biler brukes til transport. I denne ulykken gjorde geografien det umulig for redningshelikopteret SAR Queen å lande, da stedet ligger mellom en bratt fjellside og havet. Til tross for utfordringene gikk transporten fint, og pasienten ble overlevert til sykehuset uten komplikasjoner, skriver avisen.

Les mer (Lofotposten)

En familie i Sheboygan, Wisconsin, USA, fortviler over en regning på over 10.000 dollar. Regningen fikk de etter en ambulanseutrykning, da deres ett år gamle sønn fikk pusteproblemer grunnet en infeksjon.

Selv etter forsikring, skylder familien nesten 7000 dollar. Dette har ført til frustrasjon over høye kostnader og manglende regulering av ambulansepriser. Ambulanser er ikke dekket av den amerikanske "No Surprises Act," som ellers beskytter pasienter mot uventede medisinske regninger.

Ambulansetransporten ble klassifisert som "Specialty Care Transport" (SCT), den høyeste omsorgsnivået. Leverandøren Superior Ambulance har fått kritikk for sine høye priser, som er tre ganger høyere enn noen andre lokale tilbydere. Familierettighetsgrupper og politikere har påpekt mangelen på nasjonal regulering av ambulansepriser, siden ambulansebiler er unntatt fra "No Surprises Act"-

Familien mener prisen er urimelig og ber om mer regulering. Lokale og nasjonale ledere har uttalt støtte for å øke transparens og redusere helseutgifter, men konkrete tiltak for bilambulanser gjenstår. Les mer (ekstern lenke)

Helsetilsynet har avsluttet sitt tilsyn med innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs Hospital. Etter nesten to års gransking vurderer tilsynet at risikoen for svikt i pasientbehandling er redusert gjennom forbedringsarbeid, og at sykehuset viser evne til å følge opp pasientsikkerheten systematisk.

Tilsynet ble startet 23. januar 2023, etter alvorlige hendelser og bekymringsmeldinger fra ansatte og pasienter. Fokus var på hvordan St. Olavs Hospital arbeidet for å identifisere og håndtere risiko knyttet til pasientbehandling ved bruk av Helseplattformen. Helsetilsynet og Statsforvalteren i Trøndelag samarbeidet tett om undersøkelsene.

I sin vurdering trekker Helsetilsynet frem at ansatte ved sykehuset har vist høy kompetanse og årvåkenhet under den krevende innføringen. Direktør Tom Christian Martinsen ved St. Olavs Hospital fremhever betydningen av det systematiske arbeidet med pasientsikkerhet:

– Når tilsynet nå avsluttes, er det en viktig milepæl. Ansatte har håndtert utfordringene med Helseplattformen samtidig som de har sikret god behandling og pasientsikkerhet. Selv om dette er et stort steg fremover, gjenstår det mye arbeid med å forbedre brukervennligheten, sier Martinsen.

Selv om tilsynet er avsluttet, understreker Helsetilsynet at utfordringer med Helseplattformen fortsatt må løses. Utviklingen vil følges gjennom ordinære møter, bekymringsmeldinger og varsler for å sikre fortsatt fremgang.

Redningsskøyten Kristian Gerhard Jebsen II tas ut av drift i omtrent fire uker på grunn av mannskapsmangel, spesielt blant maskinister. Dette, kombinert med uforutsette sykemeldinger, gjør at Redningsselskapet midlertidig omdisponerer mannskap til Skjervøy og Bodø, hvor det er høyere aktivitet.

– For at redningsskøyten skal være i operativ beredskap, kreves maskinsjef, styrmann og skipsfører. Det er utfordrende å få nok maskinister for tiden, og dette, kombinert med flere uforutsette sykemeldinger, gjør at vi dessverre må nedprioritere stasjonen i Bergen de neste ukene, opplyser medievakt Lars Mosby Enger i Redningsselskapet til Bergens Tidende.

Beredskapen i Bergen opprettholdes delvis med den frivillige redningsskøyten RS Bjarne Kyrkjebø, samt skøyter stasjonert på Stord, Mongstad og Haugesund. Ifølge Redningsselskapet er planen å få Kristian Gerhard Jebsen II operativ igjen innen fire uker.

Northcom har inngått en ny rammeavtale med Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO) for levering av moderne radioterminaler og tilbehør. Avtalen, som strekker seg over inntil syv år og har en verdi på opptil 28 millioner kroner, inkluderer Sepura SC20, SC21 og SCG22. Terminalene har WiFi-støtte og OTAP, som skal sikre stabil og effektiv kommunikasjon for helsepersonell.

Northcom har vært en partner for HDO siden 2014 og har levert over 13.000 radioterminaler. Den nye avtalen skal videre styrke helsevesenets kommunikasjonsmuligheter gjennom avanserte løsninger som Peltor ComTac VIII-hørselvern og løsninger for styring av to samband.

– Vi er stolte av tilliten HDO viser oss og ser frem til å støtte helsevesenet i deres viktige arbeid. Gjennom denne avtalen, som varer i inntil sju år, skal vi levere moderne radioløsninger som hjelper helsevesenet med deres livsviktige arbeid uttaler Northcom.

En ambulanse kom over en episode der en mann slo en dame, het det i en oppdatering fra Oslo-politiets operasjonssentral mandag klokken 14.

Det ble meldt at mannen gikk til angrep på ambulansen, blant annet med en stein. Mannen dro deretter fra stedet.

Politiet fikk senere kontroll over mannen, og det ble opprettet sak.

Fagdagen på Luftambulansetjenestens base i Tromsø samlet AMK-ansatte, flykoordinatorer og mannskap fra ambulanseflyene for å styrke samarbeidet og forståelsen av hverandres roller. For flere var det første gang de fikk oppleve innsiden av Beech B250, et ambulansefly stappfullt av avansert medisinsk utstyr, men med en kabinhøyde på kun 140 cm. Utfordringer som krum rygg og dype knebøy ble en tydelig påminnelse om de krevende arbeidsforholdene.

Diskusjonene strakte seg fra psykiatriske transporter og vinteroperasjoner til hvordan værvinduene påvirker flygingen. Deltakerne tok raskt opp konkrete forbedringer, som bedre kommunikasjon og tilpasning av prosedyrer, noe som viser verdien av slike faglige møteplasser.

– Samarbeidet vårt er helt avgjørende for å sikre best mulig hjelp til pasientene. Denne dagen har vært utrolig nyttig, og vi trenger flere slike samlinger, konkluderte deltakerne etter endt fagdag.

Les mer hos Helse Nord

Søndag kveld oppsto en storbrann i et melkefjøs i Levanger, som førte til tap av flere hundre kyr. Brannsjef Arne Reitan Sæther, først på stedet, beskrev situasjonen som en «stor dyretragedie» og en kritisk kamp for å hindre brannen i å spre seg til nabobygg.

Før han rykket ut hjemmefra kalte Sæther til seg alt av tilgjengelig mannskap. Avisen Innherred skriver at om lag 20–30 brannfolk fra Levanger, Verdal, Frosta og Stjørdal bisto i jobben med å holde brannen under kontroll.

Takket være gunstige vindforhold spredte ikke brannen seg. Det er til sammen 450 kyr på gården, fordelt på to fjøs. Flere hundre kyr i det ene fjøset brant inne.

– Det var god samhandling mellom helse, politi, frivillige, e-verket og veterinærer. Det var rørende å se at ambulansefolkene står med kalver, og at politiet går manngard for å få inn kyr. Det er veldig godt å se at vi i Levanger når stor kriser skjer, sier Sæther til avisen.

Finnmarkssykehuset annonserte nylig at 41 nye ambulansearbeidere skal ansettes, og ambulansestasjonene i fylket oppgraderes. Dette inkluderer døgnberedskap for den tredje ambulansebilen i Alta. Likevel møter satsingen skepsis, særlig fra Alex Bjørkmann (H), som frykter at dette kan føre til ytterligere kutt i helsetjenestene i Alta.

– Hvordan skal kostnadene knyttet til 41 nye ambulansearbeidere finansieres? Matematikken er jo slik at de som er på jobb skal ha lønn, pluss tillegg for ubekvem arbeidstid. Man tenker å bruke 30–40 millioner som man ikke har i dag, sier Bjørkmann til Altaposten.

Finnmarkssykehuset står overfor et sparekrav på 300 millioner kroner. Bjørkmann stiller spørsmål ved hvordan satsingen skal finansieres og uttrykker bekymring for at midlene kan hentes gjennom kutt i Alta. Han er spesielt urolig for at dette kan føre til økt pasienttransport fra Alta til sykehusene i Hammerfest og Kirkenes.

– Det er viktig å sikre at styrkingen ikke svekker andre tilbud, sier Bjørkmann til avisen.