EKG: 100 år med livreddende teknologi

USA/OREGON: En 71 år gammel syklist i Oregon, William Hoesch, hevder at en ambulanse fra Columbia River Fire & Rescue kjørte på ham og deretter sendte ham en regning på 1.862 dollar for transport til sykehuset. For personer uten forsikring kan kostnadene være høye når man hentes av ambulanse. I mange tilfeller oppstår det også overraskende store regninger når pasienten transporteres av et ambulansefirma utenfor forsikringsselskapets nettverk

Nå saksøker syklisten selskapet for nesten én million dollar.

Hendelsen skjedde i oktober 2022 i byen Rainier. Ifølge søksmålet skal ambulansen ha truffet Hoesch da den svingte til høyre. Han pådro seg brudd i nesen, fikk ødelagt sykkelen sin, og har i etterkant slitt med redusert bevegelighet og nedsatt gripeevne.

Hoesch krever erstatning for medisinske utgifter, smerte og lidelse, samt den opprinnelige regningen fra ambulansefirmaet. Columbia River Fire & Rescue har foreløpig ikke kommentert saken, skriver AOL.

Foreløpige tall viser at 90 personer omkom i trafikken i fjor, fem av dem i årets siste måned. Dette er en nedgang på nesten 20 prosent færre drepte, sammenliknet med 2023. Ikke siden 2021, da 80 omkom, har så få mistet livet i trafikken.

– Det er bra at vi nå har en nedgang, etter flere år med økning. Da beveger vi oss forhåpentligvis i riktig retning. Men vi er dessverre fortsatt altfor langt unna der vi skal være. Vi er langt bak det nasjonale målet – og ikke minst savner nesten hundre familier noen de er glad i. Dessverre fikk vi en forferdelig avslutning på året. I Nordland mistet tre passasjerer livet i en alvorlig bussulykke, sier fagdirektør i Trygg Trafikk, Tanja Loftsgarden i en pressemelding.

De fleste trafikantgruppene opplevde en nedgang i 2024 – med noen få unntak. Bilførere og -passasjerer har hatt størst nedgang, mens motorsyklister, elsparkesyklister og fotgjengere ikke har den samme utviklingen.

– Fortsatt omkommer altfor mange motorsyklister, så her trenger vi flere tiltak. Et av forslagene er å heve aldersgrensen for lett MC. I 2024 omkom fire elsparkesyklister, mens ingen omkom på det kjøretøyet året før. Til tross for strengere reguleringer må vi fortsatt gjøre mer for å redusere antall alvorlige ulykker for denne gruppen. Hjelmpåbud for elsparkesyklister bør vurderes på nytt, sier Loftsgarden.

Trygg Trafikk ber om at justismyndighetene satser enda mer på trafikksaker i tiden fremover. Forskning fra blant annet Transportøkonomisk institutt viser at en økning i antall trafikkontroller har positiv effekt for å få ned antall drepte og hardt skadde i trafikken, samtidig er dette samfunnsøkonomisk lønnsomt.

– Innsatsen fra mange ulike aktører er avgjørende for å lykkes med godt trafikksikkerhetsarbeid. Politiets rolle er livsviktig i dette arbeidet, deres innsats må prioriteres i enda større grad. Her håper vi at justisministeren ser det samme som oss, og sørger for at blant annet utrykningspolitiet styrkes.

I tillegg til å styrke politiets operative trafikkarbeid håper Trygg Trafikk på presiseringer i dagens regelverk når det gjelder håndholdt mobiltelefon i bil og muligheten for å inndra kjøretøy for villmannskjøring.

– En viktig endring vil være at det blir ulovlig å holde telefonen mens du kjører. En slik presisering gjør det enklere for politiet å håndheve loven, men også enklere for sjåfører å forstå hva som er tillatt, og hva som ikke er det. Det samme gjelder for villmannskjøring. Her ønsker vi en presisering av hvilket handlingsrom politiet har ved ekstreme overtredelser av vegtrafikkloven, sier Loftsgarden.

Akershus har hatt flest omkomne i trafikken med 12 personer. Innlandet har derimot hatt en halvering fra 18 omkomne i 2023, til ni omkomne i fjor.

– Flere fylker har hatt historisk få omkomne i trafikken sammenlignet med tidligere år. Innlandet, Vestfold, Agder, Vestland og Trøndelag skiller seg ut med færre omkomne i fjor. Vestfold (2) har ikke hatt så få drepte i trafikken tidligere som vi kjenner til, avslutter Loftsgarden i pressemeldingen.

En studie publisert på NKT-Traume har evaluert presisjonen til de nasjonale traumekriteriene, som ble innført i 2017. Disse kriteriene er ment å identifisere alvorlig skadde pasienter (ISS>15) for å sikre at de mottar traumemottak. Målet er en overtriage på maksimalt 50 prosent og en undertriage på maksimalt 5 prosent. Studien avdekket imidlertid at dagens kriterier ikke oppnår disse målsetningene.

Studien, basert på data fra Stavanger Universitetssykehus (2018–2020), inkluderte 1520 pasienter. Resultatene viste en total overtriage på 80,8 prosent, der mange pasienter med mindre alvorlige skader fikk traumemottak. Kriteriegruppe 3 Skademekanisme hadde spesielt høy overtriage (94,8 prosent) og bidro lite til å redusere undertriage. Undertriage var på 15,2 prosent, men ble redusert til 5,6 prosent ved bruk av tilleggskriterier (gruppe 4), der alder over 60 år var en viktig faktor.

Pasienter over 60 år hadde høyere sannsynlighet for alvorlig skade (ISS>15), men ble ofte undertriagert, spesielt ved lavenergi traumer som fall fra lav høyde. Studien peker også på at mange pasienter uten treff i traumekriteriene ble tatt imot med traumemottak, noe som tyder på feil eller unøyaktig bruk av kriteriene.

Konklusjon i artikkelen er at traumekriteriene i Norge har utfordringer med både overtriage og undertriage. Spesielt kriteriegruppe 3 bør revurderes, og presisjonen kan forbedres med mer nøyaktig bruk av eksisterende kriterier. Endringer i traumekriteriene bør vurderes for å redusere ressursbruk og sikre bedre pasientbehandling, avsluttes artikkelen.

Les hele artikkelen

Etter sterke reaksjoner på nedleggelsen av den kommunale natt-tjenesten i Målselv, ber politikere fra Venstre, SV, Rødt og Arbeiderpartiet om at saken tas opp allerede i februar, i stedet for juni som opprinnelig planlagt.

Nedleggelsen har ført til at ambulansepersonell i kommunen ukentlig må håndtere oppdrag som tidligere ble dekket av natt-tjenesten. Dette har belastet både ambulanseberedskapen og helsevesenet, noe som har vekket sterk bekymring.

– Konsekvensene er så alvorlige for trygghet, livskvalitet og akuttmedisin at vi ikke kan vente til juni med å få tjenesten på plass igjen, sier Siri Sandberg fra Arbeiderpartiet til Folkebladet.

Svein Hovde, seksjonsleder for ambulansetjenesten i Målselv, Bardu og Salangen, har kritisert vedtaket kraftig og peker på at det også medfører ekstra kostnader for UNN og Helse Nord.

– Ambulansepersonellet på hvilende vakt nattestid har krav på overtidsbetaling når de må rykke ut, noe som belaster helseforetaket unødvendig. Samtidig har akuttberedskapen i Målselv blitt betydelig svekket, advarer Hovde.

Mens mange feirer jul med familie og pinnekjøt, forbereder Martin Alver Sagstad (19) seg på ei hektisk høgtid i ambulansen i Knarvik, skriver avisen Strilen.

– Julen kan være rolig, men også travel. Mange trenger støtte, spesielt i høytiden, sier Martin, som fant veien til ambulansefaget etter en interesse for anatomi – og et dytt i riktig retning fra kjæresten.

Med seg i ambulansen har han Håvard Fyllingsnes, en erfaren ambulansearbeider med 17 år i yrket. Han forteller at juledagene ofte er preget av både alvorlige oppdrag og små hendelser som krever empati og støtte.

– Julen kan være hektisk, med alt fra beinbrudd til situasjoner som krever samtaler. Ingen dag er lik, sier Fyllingsnes til avisen. Han forteller også at han har sett både gode og dårlige sider av hva jula fører med seg. De tøffeste opplevelsene, som når liv går tapt, setter sterke inntrykk, men kollegastøtte og debrifing gjør jobben håndterbar.

– Det viktigste er å holde hodet kaldt og støtte hverandre, sier Fyllingsnes.

For Martin Alver Sagstad er variasjonen i yrket en stor motivasjon.

– Jeg elsker å vite at ingen dag er lik, og å oppleve hvordan arbeidet vårt kan gjøre en forskjell, avslutter han.

Evakueringen av Kamal Adwan-sykehuset i Nord-Gaza, beordret av Israel, er nær umulig grunnet mangel på ambulanser, melder NRK.

Sykehusdirektør Hussam Abu Safiya opplyser at nesten 400 sivile, inkludert babyer på livsviktig utstyr, befinner seg inne på sykehuset. Evakuering uten nødvendig hjelp og utstyr er utrygt.

Samtidig fortsetter israelske angrep i Gaza, som Israel hevder er rettet mot Hamas. Angrepene har ført til at 29 palestinere, inkludert barn, ble drept søndag, flere av dem på en skole brukt som tilfluktsrom. FN rapporterer om over 45.000 døde palestinere siden konflikten startet, inkludert tusenvis savnet i ruiner. Våpenhvileforhandlinger pågår, men en løsning er ennå ikke i sikte.

KNARVIK: Helse Bergen har besluttet å redusere antall ambulanser i Knarvik fra to til én, fire netter i uken, for å spare mellom 1,5 og 2 millioner kroner.

Dette har utløst bekymring fra både Nordhordland legevakt og kommuneoverlege Tor Magnus Soleim i Alver kommune, som frykter at kuttet kan svekke beredskapen og pasientsikkerheten i hele regionen.

– Det vil bli øke belastning for eksisterende ambulansepersonell, påpeker Soleim.

Bygdanytt skriver at legevakten rapporterer allerede om tilfeller der pasienter har blitt liggende for lenge uten hjelp, og advarer om at færre ambulanser kan føre til økt bruk av legebil og belastning på legevakten. Regionen har lange avstander, og redusert ambulansekapasitet kan føre til lengre responstid og dårligere behandlingsprognoser.

Avdelingssjef Tommy Nybakk i Helse Bergen sier at situasjonen vil bli nøye overvåket, og at tiltaket kan reverseres dersom det oppstår alvorlige hendelser eller hyppige samtidighetskonflikter. Han understreker at pasienter fortsatt skal få hjelp ved behov.

ØSTFOLD: Sykehuset Østfold Kalnes planlegger en omfattende utbygging som inkluderer en oppgradert helikopterplattform, spesielt tilpasset for moderne SAR-Queen-helikoptre.

Dagens helikopterlandingsplass, som ligger på bakkenivå, vil midlertidig bli flyttet til et område sør på sykehuset under byggeperioden. Den nye plattformen plasseres på taket av behandlingsfløyen, i direkte tilknytning til sykehusets akuttakse. Dette gjør at pasienter raskt kan transporteres til akuttmottaket, operasjonsrom eller andre kritiske funksjoner uten forsinkelse. Den hevede plasseringen gir også større fleksibilitet og bedre logistikk, noe som er avgjørende i situasjoner der hvert sekund teller.

Helikopterplattformen er spesielt designet for å håndtere SAR-Queen, som er større og tyngre enn vanlige ambulansehelikoptre. Dette krever en mer robust konstruksjon og forbedret sikkerhet, blant annet for å håndtere kraftigere rotorvind. Samtidig vil plattformen kunne brukes av ordinære ambulansehelikoptre, noe som gir økt operativ fleksibilitet.

Tilretteleggingen for SAR-Queen er beregnet til en merkostnad på 60 millioner kroner og inngår i prosjektets totale styringsramme på 4,3 milliarder kroner. Simuleringer av rotorvind vil bli gjennomført før byggestart for å sikre optimale forhold. Skulle det oppstå utfordringer, vil plattformen kunne flyttes til taket av sengefløyen uten betydelig forsinkelse eller merkostnad.

Utvidelsen av Kalnes inkluderer også et nytt stråle- og somatikkbygg med 168 nye senger og utvidede behandlingsfasiliteter. Men for det prehospitale miljøet er den nye helikopterplattformen en av de mest betydningsfulle forbedringene. Den vil ikke bare styrke beredskapen lokalt, men også øke kapasiteten til å håndtere komplekse akutte situasjoner regionalt, i tett samarbeid med basen på Rygge.

BRØNNØYSUND: Beredskapen i Brønnøysund kan bli svekket dersom redningsskøyta «UNI Helgeland» legges ned. Geir Johan Hanssen, leder for Røde Kors i Brønnøysund, foreslår at nødetatene leier en privat båt ved behov for å dekke beredskapsbehovet.

–Mitt innspill er at nødetatene og frivillige beredskapsorganisasjoner er best tjent med å kunne leie en båt ved behov fra en privat aktør, sier Hanssen til Brønnøysunds Avis.

Han peker på at oppdragsmengden i regionen ikke tilsier behov for en fullverdig redningsskøyte, men at en mindre, tilpasset båt kunne fylt rollen. Han foreslår båttypen OXpro AL12 FC, med en prislapp på 2,5–3,5 millioner kroner, som et mer kostnadseffektivt alternativ.

Brannsjef Nils Roar Elsfjordstrand påpeker at dagens beredskap på sjøen er begrenset og støtter ideen om en dedikert ressurs for rask respons. Kommunen vil nå utrede behovet og mulighetene for en privat løsning.

Ambulansetjenesten i Målselv opplever økt belastning etter at kommunen kuttet nattevakttjenesten for hjemmeboende eldre og pleietrengende. Ambulansepersonell blir nå ofte tilkalt til oppdrag som tidligere ble håndtert av nattevakten. Dette er noe som skaper utfordringer for både beredskap og arbeidsbelastning. Seksjonsleder Svein Hovde mener dette svekker akuttberedskapen og påfører helseforetaket økte kostnader, samtidig som oppgavene ikke alltid er innenfor ambulansepersonellets kompetanseområde.

– Vi rykker ut på slike velferdsoppdrag ukentlig. Bare sist helg var det tre slike oppdrag, som den kommunale nattevakta tidligere ville ha tatt seg av, her i Målselv. Det mest alvorlige er beredskapsaspektet, for det er ingen tvil om at dette svekker ambulanseberedskapen, sier Hovde til Folkebladet.

Paramedisinere rapporterer om frustrasjon blant både pasienter og pårørende, som frykter at de ikke vil få nødvendig hjelp nattestid. Hovde etterlyser dialog mellom kommunen og ambulansetjenesten, og peker på at kuttet har ført til flere samtidighetskonflikter og lenger responstid ved akuttoppdrag.

Kommunalsjef Siv-Hege Severi viser til at det skal gjennomføres en evaluering av nattevaktkuttet i 2025, der konsekvensene for beredskapen og andre involverte parter vil bli vurdert. Høyre-ordfører Martin Nymo sier at kommunen har forholdt seg til utredningene fra kommunedirektøren og at evalueringen vil gi grunnlag for eventuelle endringer i fremtiden. Han understreker at ambulansetjenesten vil kunne bidra med innspill i denne prosessen.

Sjefen for Forsvarets sanitet, Petter Iversen, og administrerende direktør i Helse Nord RHF, Marit Lind, har diskutert helseberedskap i Nord-Norge og fremtidig samarbeid. Etter møtet uttrykte begge partene enighet om å jobbe sammen for å utvikle robuste løsninger som kan møte økende krav fra NATO og nasjonale behov.

Ofoten og Midt-Troms er viktige områder både for Norges forsvar og for NATO-støtte til Sverige og Finland. – NATO stiller stadig høyere krav, og vi ser behov for bedre helseberedskap i nord for å håndtere både daglig drift og en eventuell væpnet konflikt, sier Iversen til Forsvarets Forum.

Selv om det ikke er mulig å ha daglig bemanning dimensjonert for krig, understreker Iversen viktigheten av å ha en grunnstruktur som raskt kan skaleres opp. – Vi må sikre at den sivil-militære helseberedskapen kan håndtere større kriser i begge de nordligste fylkene, sier han.

Lind og Iversen er enige om at sykehusene vil spille en sentral rolle i et interregionalt samarbeid. Arbeidet vil fokusere på løsninger som kan styrke beredskapen og ivareta både sivile og militære behov i nord.

I en verden preget av uro og krig er et nordisk samarbeid om blodberedskap et viktig steg for å styrke helsetjenestene i krisesituasjoner. Nylig møttes 105 representanter fra nordiske land i Bergen for å diskutere hvordan landene kan bistå hverandre med blodforsyning ved krig og alvorlige hendelser.

– Mange land har nok blod til daglig bruk, men ved større ulykker eller krig kan vi alle trenge støtte fra andre. Nå ønsker vi å sette dette i system, sier Thomas Dag Iversen, beredskapsleder i Helse Vest RHF.

Konferansen samlet aktører fra myndigheter, blodbanker og militæret. Deltakerne var enige om behovet for en strukturert avtale som sikrer rask og effektiv flytting av blod mellom land.

– I en konflikt, som NATO-medlemmer, har vi et ansvar for å støtte hverandre. Vi må kunne samarbeide internt og på tvers av landegrenser, sier Iversen.

Torunn Oveland Apelseth, leder for Norsk koordineringssenter for blodberedskap, understreker viktigheten av dette samarbeidet.

– Dette er et arbeid vi har sett behov for i mange år. Å bygge en koordinerende struktur gjør oss bedre rustet til å håndtere både dagligdagse kriser og større hendelser, sier hun.

Norge har også introdusert såkalte vandrende blodbanker, der frivillige nødgivere i kommuner kan kalles inn for tapping ved akutt behov.

Dette unike tiltaket har vekket oppmerksomhet internasjonalt, blant annet i Japan, som har invitert norske eksperter til å dele sine erfaringer neste år.

– Blodberedskap viser hvordan vi kan møte utfordringer i helseberedskap generelt. Lykkes vi med blod, kan vi lykkes med mye annet, avslutter Apelseth.

I Tidsskriftet var det mandag et innlegg om geografiske forskjeller i trombolyse­behandling ved akutt hjerneinfarkt. Pasienter med større avstand til sykehus ved symptomstart får sjeldnere og senere trombolysebehandling, og har dermed lavere sannsynlighet for god behandlingseffekt. Det er gjennomsnittlig 75 minutter tidligere oppstart av trombolyse til de pasientene som oppholdt seg i bynære strøk.

I dag skriver Maren Ranhoff Hov og Else Charlotte Sandset som begge er spesialister i nevrologi at sånn kan vi ikke ha det. De skriver at den prehospitale tjenesten er avgjørende for at pasienter skal få akutt behandling. Videre påpeker de at pasient- og brukerrettighetsloven sikrer alle i Norge rett til nødvendig helsehjelp, uavhengig av bostedsadresse. Likevel viser studien at tilgang til tidskritisk behandling fortsatt er betydelig preget av bosted. Forskriftsfestede krav til responstid for ambulansetjenesten, hvor 90 prosent av pasientene skal nås innen 12 minutter, adresserer kun en del av problemet. Det endelige behandlingstilbudet, som ofte ligger langt unna i distriktene, er ikke like klart regulert.

Ranhoff Hov og Sandset skriver at det er ikke tilstrekkelig med rask uttrykning hvis det endelige behandlingstilbudet ligger timer unna. Studien fra Universitetssykehuset Nord-Norge viser at 51 prosent av pasientene bosatt i by, ble innlagt innen fire timer fra symptomdebut, men bare 33 prosent av de bosatt i distriktene – noe som også er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet på 45 prosent i Norsk hjerneslagregister.

– Det er behov for en nasjonal kartlegging av forskjeller i behandlingstilbudet ved akutt hjerneslag, og dette bør gjøres gjennom etablering av kvalitetsindikatorer for prehospital tjeneste som dekker flere variabler enn responstid. Videre forskning og utvikling av prehospitalt behandlingstilbud til pasienter med akutt hjerneslag er viktig. Ikke minst må kompetansehevning og ny teknologi tas i bruk i alle ledd av kjeden, skriver nevrologene i Tidsskriftet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) varsler at den omfattende tilsynsrapporten om Telenors gjentatte problemer med nødnummer-tjenestene i høst først vil bli publisert etter nyttår.

Opprinnelig skulle hovedfunn og foreløpige konklusjoner legges frem før jul, men arbeidet tar lengre tid enn planlagt.

– Vi forstår at mange har behov for å få svar på hvorfor dette har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få for Telenor. Vi jobber så effektivt og grundig som mulig, men tilsynet omfatter flere alvorlige hendelser. Det har vært nødvendig å utvide arbeidet flere ganger, sier sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nkom.

Nkom har gransket fire hendelser som har rammet nødnummer-tjenestene i løpet av høsten.

• 29. august: Nødnummer 112 var utilgjengelig i nesten 2,5 timer. Innringere fikk ikke kontakt med nødsentralene, noe som skapte en alvorlig situasjon.
• 16. september: En feil gjorde at samtaler til nødnumrene ble oppfattet som stumme hos nødetatene. Samtidig viste anrop fra Telenors kunder til 113 tidvis feil telefonnummer fra innringer.
• 17.–18. oktober: Et utfall som varte i over tre timer påvirket 110 og 112. Selv om reserveløsninger delvis avhjalp situasjonen, avdekket hendelsen sårbarheter i systemet.
• 13. november: En stor feil rammet flere systemer i Telenors mobilnett. Nødnumrene 110, 112 og 113, samt politiets 02800-nummer, fungerte ikke som normalt fra kl. 10.25 til 16.40. Samtidig var det betydelige forsinkelser for vanlige samtaler i mobilnettet.

Nkom ser alvorlig på hendelsene og peker på behovet for å styrke robustheten i systemene som sikrer nødnummer-tjenestene. Hendelsene har avdekket store sårbarheter som kan få kritiske konsekvenser for beredskapen i Norge.

– Nødnummer-tjenesten er av kritisk betydning for befolkningen. Vi kan ikke være avhengige av én leverandør, sier Svein Scheie. Han legger til at en tryggere løsning for nødnumrene må på plass raskt, og at Nkom har anbefalt endringer i organiseringen av tjenestene.

Nkom har allerede i en delrapport foreslått å etablere et nødnettverk med funksjonaliteten NG112 (Neste Generasjon 112). Dette skal gi bedre redundans og gjøre det mulig for flere leverandører, som Telia og Ice, å levere nødnummer-tjenester. På kort sikt anbefales det å etablere en slik teknisk forbindelse til alle nødetatene, men Nkom presiserer at det kan ta tid å implementere en slik løsning fullt ut.

– For å sikre en robust og fremtidsrettet løsning for nødnummer, må myndighetene og bransjeaktørene samarbeide tett. Vi har sett i andre land, som Sverige og Nederland, at systemer med flere tilbydere gir bedre sikkerhet, sier Scheie.

KNARVIK: Helse Bergen foreslår å redusere antall ambulanser i Knarvik fra to til én på ytterligere to netter i uken. Dette skaper stor bekymring for beredskap og pasientsikkerhet i regionen.

Nordhordland regionråd og Nordhordland legevakt er kritiske til forslaget. De peker på allerede store geografiske avstander og lang responstid, noe som forverres dersom kapasiteten kuttes ytterligere.

– Hvert oppdrag tar tid, og med færre ambulanser blir beredskapen svekket, sier legevaktlederen til lokalavisen Strilen.

En ny fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) som er publisert i Tidsskriftet avdekker betydelige forskjeller i behandlingen av akutt hjerneinfarkt mellom byområder og distrikter. Pasienter som befant seg mer enn 30 minutter fra sykehuset ved symptomstart, fikk trombolysebehandling i gjennomsnitt 75 minutter senere enn pasienter i byområder.

Studien inkluderte 231 pasienter med akutt hjerneinfarkt i 2019. Blant disse fikk 38 % av pasientene i byområder trombolyse, mens kun 23 % i distriktene mottok samme behandling. Forsinket behandling reduserer sjansen for god effekt og kan påvirke pasientens funksjonsnivå etter slaget, ifølge forskerne.

Forsinkelsen skyldes både lengre transporttid og at flere distrikts-pasienter først oppsøker legevakt før de blir sendt videre til sykehus. Studien peker også på at pasienter i distriktene oftere har mildere symptomer, noe som kan forsinke varsling til AMK.

Forskerne konkluderer med at tiltak som desentralisert slagbehandling, for eksempel mobile CT-maskiner i ambulanser eller stasjonære CT-løsninger ved distriktsmedisinske sentre, kan redusere forsinkelsene og sikre bedre behandlingstilbud for pasienter i distriktene. Dette er spesielt viktig i regioner med store geografiske avstander, som Nord-Norge.

Studien er skrevet av Kristin Busund, Linn Hofsøy Steffensen, Amalia Hauan, Ellisiv B. Matiesen og Agnete Eltoft, alle ved UNN. Les hele på Tidsskriftet.

En studie avdekker en geografisk ulikhet i dødelighet etter skader hos barn og unge i Norge. Forskningen viser at barn i de mest rurale kommunene har opptil 2,5 ganger høyere risiko for å dø av skader sammenlignet med barn i byene. Studien er presentert hos NKT-Traume av June Alette Holter som er PhD-student i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og legevaktslege i Alta Kommune. Hele studien kan du også lese her.

Skader og traumer er en ledende dødsårsak blant barn og unge. Studien, som har analysert data fra over 119.000 barn innlagt på sykehus og 1159 dødsfall mellom 2001 og 2021, avdekket en jevn økning i dødelighet med økende grad av ruralitet.

Trafikkulykker og selvmord er de hyppigste dødsårsakene blant ungdom i distriktene, mens vold var mer utbredt i byene. De fleste dødsfallene skjer før barna rekker å komme til sykehus, noe som understreker utfordringene knyttet til avstand og tilgjengelighet til helsetjenester.

Til tross for en halvering av det totale antallet dødsfall de siste 20 årene, er ulikhetene mellom by og bygd fortsatt store. Studien peker på behovet for videre forskning for å undersøke faktorer som avstand til sykehus, sesongvariasjoner, og sosioøkonomiske forhold for å adressere og redusere ulikhetene.

Forskerne mener funnene kan bidra til bedre forebyggende tiltak og politikkutforming for å sikre at barn i hele Norge har tilgang til likeverdige helsetjenester og bedre beskyttelse mot skader og dødsfall.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) anbefaler at flere enn Telenor leverer nødnummertjenester i Norge etter flere alvorlige feil i høst.

Direktør John-Eivind Velure understreker at dagens løsning er for sårbar og foreslår å innføre neste generasjons teknologi, NG112, med støtte fra flere tilbydere som Telia og Lyse/Ice. Lyse/Ice er positive til forslaget og mener det vil øke robustheten, men peker på at implementeringskostnader bør dekkes av myndighetene.

Fire feil har rammet nødnumrene i år, sist 13. november, da numrene var delvis utilgjengelige i seks timer. Telenor beklager hendelsene og jobber med tiltak for å hindre nye problemer.

Erfaringer fra land som Sverige viser at løsninger med flere leverandører kan gi bedre sikkerhet og stabilitet. Nkom oppfordrer til rask handling for å styrke beredskapen, skriver ABC Nyheter.

ENGLAND: Gjennomsnittlig responstid for ambulanser ved hjerteinfarkt og slag i England var 42 minutter i november, viser tall fra NHS England. Dette er det høyeste nivået i 2024 og langt over målet på 30 minutter. Før pandemien var målet 18 minutter, men økende press på helsevesenet har ført til at tidsmålet ble justert opp.

Alle regioner i England hadde lengre responstider enn målet i november, med Sørvest-England som verst med en gjennomsnittlig responstid på 59 minutter, opplysr British Heart Foundation.

I tillegg viser tallene at 40 prosent av pasientene som venter på tidssensitiv hjertebehandling, har ventet mer enn 18 uker. Ventelistene for hjertebehandling er fortsatt på et nær rekordhøyt nivå, med 420 945 pasienter registrert i oktober, hvorav 169 280 har ventet over fire måneder.

Dr. Sonya Babu-Narayan fra British Heart Foundation beskriver situasjonen som uakseptabel og advarer om at ventetidene reflekterer alvorlige problemer i alle deler av helsesystemet. Hun oppfordrer til en nasjonal handlingsplan for hjertehelsetjenester for å møte økende behov og forbedre både forebygging og akutt behandling.