Foreslår ytterligere kutt i ambulanseberedskap i Knarvik

KNARVIK: Helse Bergen har besluttet å redusere antall ambulanser i Knarvik fra to til én, fire netter i uken, for å spare mellom 1,5 og 2 millioner kroner.

Dette har utløst bekymring fra både Nordhordland legevakt og kommuneoverlege Tor Magnus Soleim i Alver kommune, som frykter at kuttet kan svekke beredskapen og pasientsikkerheten i hele regionen.

– Det vil bli øke belastning for eksisterende ambulansepersonell, påpeker Soleim.

Bygdanytt skriver at legevakten rapporterer allerede om tilfeller der pasienter har blitt liggende for lenge uten hjelp, og advarer om at færre ambulanser kan føre til økt bruk av legebil og belastning på legevakten. Regionen har lange avstander, og redusert ambulansekapasitet kan føre til lengre responstid og dårligere behandlingsprognoser.

Avdelingssjef Tommy Nybakk i Helse Bergen sier at situasjonen vil bli nøye overvåket, og at tiltaket kan reverseres dersom det oppstår alvorlige hendelser eller hyppige samtidighetskonflikter. Han understreker at pasienter fortsatt skal få hjelp ved behov.

ØSTFOLD: Sykehuset Østfold Kalnes planlegger en omfattende utbygging som inkluderer en oppgradert helikopterplattform, spesielt tilpasset for moderne SAR-Queen-helikoptre.

Dagens helikopterlandingsplass, som ligger på bakkenivå, vil midlertidig bli flyttet til et område sør på sykehuset under byggeperioden. Den nye plattformen plasseres på taket av behandlingsfløyen, i direkte tilknytning til sykehusets akuttakse. Dette gjør at pasienter raskt kan transporteres til akuttmottaket, operasjonsrom eller andre kritiske funksjoner uten forsinkelse. Den hevede plasseringen gir også større fleksibilitet og bedre logistikk, noe som er avgjørende i situasjoner der hvert sekund teller.

Helikopterplattformen er spesielt designet for å håndtere SAR-Queen, som er større og tyngre enn vanlige ambulansehelikoptre. Dette krever en mer robust konstruksjon og forbedret sikkerhet, blant annet for å håndtere kraftigere rotorvind. Samtidig vil plattformen kunne brukes av ordinære ambulansehelikoptre, noe som gir økt operativ fleksibilitet.

Tilretteleggingen for SAR-Queen er beregnet til en merkostnad på 60 millioner kroner og inngår i prosjektets totale styringsramme på 4,3 milliarder kroner. Simuleringer av rotorvind vil bli gjennomført før byggestart for å sikre optimale forhold. Skulle det oppstå utfordringer, vil plattformen kunne flyttes til taket av sengefløyen uten betydelig forsinkelse eller merkostnad.

Utvidelsen av Kalnes inkluderer også et nytt stråle- og somatikkbygg med 168 nye senger og utvidede behandlingsfasiliteter. Men for det prehospitale miljøet er den nye helikopterplattformen en av de mest betydningsfulle forbedringene. Den vil ikke bare styrke beredskapen lokalt, men også øke kapasiteten til å håndtere komplekse akutte situasjoner regionalt, i tett samarbeid med basen på Rygge.

BRØNNØYSUND: Beredskapen i Brønnøysund kan bli svekket dersom redningsskøyta «UNI Helgeland» legges ned. Geir Johan Hanssen, leder for Røde Kors i Brønnøysund, foreslår at nødetatene leier en privat båt ved behov for å dekke beredskapsbehovet.

–Mitt innspill er at nødetatene og frivillige beredskapsorganisasjoner er best tjent med å kunne leie en båt ved behov fra en privat aktør, sier Hanssen til Brønnøysunds Avis.

Han peker på at oppdragsmengden i regionen ikke tilsier behov for en fullverdig redningsskøyte, men at en mindre, tilpasset båt kunne fylt rollen. Han foreslår båttypen OXpro AL12 FC, med en prislapp på 2,5–3,5 millioner kroner, som et mer kostnadseffektivt alternativ.

Brannsjef Nils Roar Elsfjordstrand påpeker at dagens beredskap på sjøen er begrenset og støtter ideen om en dedikert ressurs for rask respons. Kommunen vil nå utrede behovet og mulighetene for en privat løsning.

Ambulansetjenesten i Målselv opplever økt belastning etter at kommunen kuttet nattevakttjenesten for hjemmeboende eldre og pleietrengende. Ambulansepersonell blir nå ofte tilkalt til oppdrag som tidligere ble håndtert av nattevakten. Dette er noe som skaper utfordringer for både beredskap og arbeidsbelastning. Seksjonsleder Svein Hovde mener dette svekker akuttberedskapen og påfører helseforetaket økte kostnader, samtidig som oppgavene ikke alltid er innenfor ambulansepersonellets kompetanseområde.

– Vi rykker ut på slike velferdsoppdrag ukentlig. Bare sist helg var det tre slike oppdrag, som den kommunale nattevakta tidligere ville ha tatt seg av, her i Målselv. Det mest alvorlige er beredskapsaspektet, for det er ingen tvil om at dette svekker ambulanseberedskapen, sier Hovde til Folkebladet.

Paramedisinere rapporterer om frustrasjon blant både pasienter og pårørende, som frykter at de ikke vil få nødvendig hjelp nattestid. Hovde etterlyser dialog mellom kommunen og ambulansetjenesten, og peker på at kuttet har ført til flere samtidighetskonflikter og lenger responstid ved akuttoppdrag.

Kommunalsjef Siv-Hege Severi viser til at det skal gjennomføres en evaluering av nattevaktkuttet i 2025, der konsekvensene for beredskapen og andre involverte parter vil bli vurdert. Høyre-ordfører Martin Nymo sier at kommunen har forholdt seg til utredningene fra kommunedirektøren og at evalueringen vil gi grunnlag for eventuelle endringer i fremtiden. Han understreker at ambulansetjenesten vil kunne bidra med innspill i denne prosessen.

Sjefen for Forsvarets sanitet, Petter Iversen, og administrerende direktør i Helse Nord RHF, Marit Lind, har diskutert helseberedskap i Nord-Norge og fremtidig samarbeid. Etter møtet uttrykte begge partene enighet om å jobbe sammen for å utvikle robuste løsninger som kan møte økende krav fra NATO og nasjonale behov.

Ofoten og Midt-Troms er viktige områder både for Norges forsvar og for NATO-støtte til Sverige og Finland. – NATO stiller stadig høyere krav, og vi ser behov for bedre helseberedskap i nord for å håndtere både daglig drift og en eventuell væpnet konflikt, sier Iversen til Forsvarets Forum.

Selv om det ikke er mulig å ha daglig bemanning dimensjonert for krig, understreker Iversen viktigheten av å ha en grunnstruktur som raskt kan skaleres opp. – Vi må sikre at den sivil-militære helseberedskapen kan håndtere større kriser i begge de nordligste fylkene, sier han.

Lind og Iversen er enige om at sykehusene vil spille en sentral rolle i et interregionalt samarbeid. Arbeidet vil fokusere på løsninger som kan styrke beredskapen og ivareta både sivile og militære behov i nord.

I en verden preget av uro og krig er et nordisk samarbeid om blodberedskap et viktig steg for å styrke helsetjenestene i krisesituasjoner. Nylig møttes 105 representanter fra nordiske land i Bergen for å diskutere hvordan landene kan bistå hverandre med blodforsyning ved krig og alvorlige hendelser.

– Mange land har nok blod til daglig bruk, men ved større ulykker eller krig kan vi alle trenge støtte fra andre. Nå ønsker vi å sette dette i system, sier Thomas Dag Iversen, beredskapsleder i Helse Vest RHF.

Konferansen samlet aktører fra myndigheter, blodbanker og militæret. Deltakerne var enige om behovet for en strukturert avtale som sikrer rask og effektiv flytting av blod mellom land.

– I en konflikt, som NATO-medlemmer, har vi et ansvar for å støtte hverandre. Vi må kunne samarbeide internt og på tvers av landegrenser, sier Iversen.

Torunn Oveland Apelseth, leder for Norsk koordineringssenter for blodberedskap, understreker viktigheten av dette samarbeidet.

– Dette er et arbeid vi har sett behov for i mange år. Å bygge en koordinerende struktur gjør oss bedre rustet til å håndtere både dagligdagse kriser og større hendelser, sier hun.

Norge har også introdusert såkalte vandrende blodbanker, der frivillige nødgivere i kommuner kan kalles inn for tapping ved akutt behov.

Dette unike tiltaket har vekket oppmerksomhet internasjonalt, blant annet i Japan, som har invitert norske eksperter til å dele sine erfaringer neste år.

– Blodberedskap viser hvordan vi kan møte utfordringer i helseberedskap generelt. Lykkes vi med blod, kan vi lykkes med mye annet, avslutter Apelseth.

I Tidsskriftet var det mandag et innlegg om geografiske forskjeller i trombolyse­behandling ved akutt hjerneinfarkt. Pasienter med større avstand til sykehus ved symptomstart får sjeldnere og senere trombolysebehandling, og har dermed lavere sannsynlighet for god behandlingseffekt. Det er gjennomsnittlig 75 minutter tidligere oppstart av trombolyse til de pasientene som oppholdt seg i bynære strøk.

I dag skriver Maren Ranhoff Hov og Else Charlotte Sandset som begge er spesialister i nevrologi at sånn kan vi ikke ha det. De skriver at den prehospitale tjenesten er avgjørende for at pasienter skal få akutt behandling. Videre påpeker de at pasient- og brukerrettighetsloven sikrer alle i Norge rett til nødvendig helsehjelp, uavhengig av bostedsadresse. Likevel viser studien at tilgang til tidskritisk behandling fortsatt er betydelig preget av bosted. Forskriftsfestede krav til responstid for ambulansetjenesten, hvor 90 prosent av pasientene skal nås innen 12 minutter, adresserer kun en del av problemet. Det endelige behandlingstilbudet, som ofte ligger langt unna i distriktene, er ikke like klart regulert.

Ranhoff Hov og Sandset skriver at det er ikke tilstrekkelig med rask uttrykning hvis det endelige behandlingstilbudet ligger timer unna. Studien fra Universitetssykehuset Nord-Norge viser at 51 prosent av pasientene bosatt i by, ble innlagt innen fire timer fra symptomdebut, men bare 33 prosent av de bosatt i distriktene – noe som også er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet på 45 prosent i Norsk hjerneslagregister.

– Det er behov for en nasjonal kartlegging av forskjeller i behandlingstilbudet ved akutt hjerneslag, og dette bør gjøres gjennom etablering av kvalitetsindikatorer for prehospital tjeneste som dekker flere variabler enn responstid. Videre forskning og utvikling av prehospitalt behandlingstilbud til pasienter med akutt hjerneslag er viktig. Ikke minst må kompetansehevning og ny teknologi tas i bruk i alle ledd av kjeden, skriver nevrologene i Tidsskriftet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) varsler at den omfattende tilsynsrapporten om Telenors gjentatte problemer med nødnummer-tjenestene i høst først vil bli publisert etter nyttår.

Opprinnelig skulle hovedfunn og foreløpige konklusjoner legges frem før jul, men arbeidet tar lengre tid enn planlagt.

– Vi forstår at mange har behov for å få svar på hvorfor dette har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få for Telenor. Vi jobber så effektivt og grundig som mulig, men tilsynet omfatter flere alvorlige hendelser. Det har vært nødvendig å utvide arbeidet flere ganger, sier sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nkom.

Nkom har gransket fire hendelser som har rammet nødnummer-tjenestene i løpet av høsten.

• 29. august: Nødnummer 112 var utilgjengelig i nesten 2,5 timer. Innringere fikk ikke kontakt med nødsentralene, noe som skapte en alvorlig situasjon.
• 16. september: En feil gjorde at samtaler til nødnumrene ble oppfattet som stumme hos nødetatene. Samtidig viste anrop fra Telenors kunder til 113 tidvis feil telefonnummer fra innringer.
• 17.–18. oktober: Et utfall som varte i over tre timer påvirket 110 og 112. Selv om reserveløsninger delvis avhjalp situasjonen, avdekket hendelsen sårbarheter i systemet.
• 13. november: En stor feil rammet flere systemer i Telenors mobilnett. Nødnumrene 110, 112 og 113, samt politiets 02800-nummer, fungerte ikke som normalt fra kl. 10.25 til 16.40. Samtidig var det betydelige forsinkelser for vanlige samtaler i mobilnettet.

Nkom ser alvorlig på hendelsene og peker på behovet for å styrke robustheten i systemene som sikrer nødnummer-tjenestene. Hendelsene har avdekket store sårbarheter som kan få kritiske konsekvenser for beredskapen i Norge.

– Nødnummer-tjenesten er av kritisk betydning for befolkningen. Vi kan ikke være avhengige av én leverandør, sier Svein Scheie. Han legger til at en tryggere løsning for nødnumrene må på plass raskt, og at Nkom har anbefalt endringer i organiseringen av tjenestene.

Nkom har allerede i en delrapport foreslått å etablere et nødnettverk med funksjonaliteten NG112 (Neste Generasjon 112). Dette skal gi bedre redundans og gjøre det mulig for flere leverandører, som Telia og Ice, å levere nødnummer-tjenester. På kort sikt anbefales det å etablere en slik teknisk forbindelse til alle nødetatene, men Nkom presiserer at det kan ta tid å implementere en slik løsning fullt ut.

– For å sikre en robust og fremtidsrettet løsning for nødnummer, må myndighetene og bransjeaktørene samarbeide tett. Vi har sett i andre land, som Sverige og Nederland, at systemer med flere tilbydere gir bedre sikkerhet, sier Scheie.

En ny fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) som er publisert i Tidsskriftet avdekker betydelige forskjeller i behandlingen av akutt hjerneinfarkt mellom byområder og distrikter. Pasienter som befant seg mer enn 30 minutter fra sykehuset ved symptomstart, fikk trombolysebehandling i gjennomsnitt 75 minutter senere enn pasienter i byområder.

Studien inkluderte 231 pasienter med akutt hjerneinfarkt i 2019. Blant disse fikk 38 % av pasientene i byområder trombolyse, mens kun 23 % i distriktene mottok samme behandling. Forsinket behandling reduserer sjansen for god effekt og kan påvirke pasientens funksjonsnivå etter slaget, ifølge forskerne.

Forsinkelsen skyldes både lengre transporttid og at flere distrikts-pasienter først oppsøker legevakt før de blir sendt videre til sykehus. Studien peker også på at pasienter i distriktene oftere har mildere symptomer, noe som kan forsinke varsling til AMK.

Forskerne konkluderer med at tiltak som desentralisert slagbehandling, for eksempel mobile CT-maskiner i ambulanser eller stasjonære CT-løsninger ved distriktsmedisinske sentre, kan redusere forsinkelsene og sikre bedre behandlingstilbud for pasienter i distriktene. Dette er spesielt viktig i regioner med store geografiske avstander, som Nord-Norge.

Studien er skrevet av Kristin Busund, Linn Hofsøy Steffensen, Amalia Hauan, Ellisiv B. Matiesen og Agnete Eltoft, alle ved UNN. Les hele på Tidsskriftet.

En studie avdekker en geografisk ulikhet i dødelighet etter skader hos barn og unge i Norge. Forskningen viser at barn i de mest rurale kommunene har opptil 2,5 ganger høyere risiko for å dø av skader sammenlignet med barn i byene. Studien er presentert hos NKT-Traume av June Alette Holter som er PhD-student i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og legevaktslege i Alta Kommune. Hele studien kan du også lese her.

Skader og traumer er en ledende dødsårsak blant barn og unge. Studien, som har analysert data fra over 119.000 barn innlagt på sykehus og 1159 dødsfall mellom 2001 og 2021, avdekket en jevn økning i dødelighet med økende grad av ruralitet.

Trafikkulykker og selvmord er de hyppigste dødsårsakene blant ungdom i distriktene, mens vold var mer utbredt i byene. De fleste dødsfallene skjer før barna rekker å komme til sykehus, noe som understreker utfordringene knyttet til avstand og tilgjengelighet til helsetjenester.

Til tross for en halvering av det totale antallet dødsfall de siste 20 årene, er ulikhetene mellom by og bygd fortsatt store. Studien peker på behovet for videre forskning for å undersøke faktorer som avstand til sykehus, sesongvariasjoner, og sosioøkonomiske forhold for å adressere og redusere ulikhetene.

Forskerne mener funnene kan bidra til bedre forebyggende tiltak og politikkutforming for å sikre at barn i hele Norge har tilgang til likeverdige helsetjenester og bedre beskyttelse mot skader og dødsfall.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) anbefaler at flere enn Telenor leverer nødnummertjenester i Norge etter flere alvorlige feil i høst.

Direktør John-Eivind Velure understreker at dagens løsning er for sårbar og foreslår å innføre neste generasjons teknologi, NG112, med støtte fra flere tilbydere som Telia og Lyse/Ice. Lyse/Ice er positive til forslaget og mener det vil øke robustheten, men peker på at implementeringskostnader bør dekkes av myndighetene.

Fire feil har rammet nødnumrene i år, sist 13. november, da numrene var delvis utilgjengelige i seks timer. Telenor beklager hendelsene og jobber med tiltak for å hindre nye problemer.

Erfaringer fra land som Sverige viser at løsninger med flere leverandører kan gi bedre sikkerhet og stabilitet. Nkom oppfordrer til rask handling for å styrke beredskapen, skriver ABC Nyheter.

ENGLAND: Gjennomsnittlig responstid for ambulanser ved hjerteinfarkt og slag i England var 42 minutter i november, viser tall fra NHS England. Dette er det høyeste nivået i 2024 og langt over målet på 30 minutter. Før pandemien var målet 18 minutter, men økende press på helsevesenet har ført til at tidsmålet ble justert opp.

Alle regioner i England hadde lengre responstider enn målet i november, med Sørvest-England som verst med en gjennomsnittlig responstid på 59 minutter, opplysr British Heart Foundation.

I tillegg viser tallene at 40 prosent av pasientene som venter på tidssensitiv hjertebehandling, har ventet mer enn 18 uker. Ventelistene for hjertebehandling er fortsatt på et nær rekordhøyt nivå, med 420 945 pasienter registrert i oktober, hvorav 169 280 har ventet over fire måneder.

Dr. Sonya Babu-Narayan fra British Heart Foundation beskriver situasjonen som uakseptabel og advarer om at ventetidene reflekterer alvorlige problemer i alle deler av helsesystemet. Hun oppfordrer til en nasjonal handlingsplan for hjertehelsetjenester for å møte økende behov og forbedre både forebygging og akutt behandling.

KNARVIK/VESTLAND: Helse Bergen vurderer å redusere ambulansetilbudet i Knarvik fra to til én ambulanse ytterligere to netter i uka. Dette kommer i tillegg til kuttene fra 2022, da kapasiteten allerede ble redusert to netter i uka.

Osterøy har sin egen ambulanse, men ordfører Lars Fjeldstad (Sp) understreker at kuttet kan få konsekvenser for legevakten, spesielt når legene i større grad må rykke ut, noe som kan øke ventetiden. Han peker også på risikoen for lengre ventetid for pasienter som trenger ambulanse til Haukeland etter legevaktbesøk.

Både regionrådet og Nordhordland legevakt har kritisert kuttforslaget og uttrykker bekymring for pasientsikkerheten i et område med store geografiske avstander og allerede lang responstid. Legevaktlederen advarer om at slike kutt kan påvirke både beredskap og kvaliteten på helsetjenestene.

Les mer hos Bygdanytt (ekstern lenke)

ESSEX/STORBRITANIA: Dashbordkameraet i en ambulanse har bidratt til å straffeforfølge to sjåfører som ble tatt for farlig råkjøring med hastigheter opptil 201 kilometer i timen.

BBC skriver om hendelsen som skjedde 25. august på A133 i Clacton-on-Sea, Essex, da ambulanseteamet varslet nødsentralen etter å ha sett to biler, en Audi og en Ford Focus, kjøre i feil kjørefelt med ekstremt høy hastighet.

Ifølge Essex-politiet viste analyser av opptakene at den ene bilen holdt en hastighet på mellom 193 kilometer i timen og 201 km/t kilometer i timen, mens den andre oppnådde en gjennomsnittshastighet på 162 kilometer i timen på en vei med fartsgrense på 96 kilometer i timen.

De to mennene som erkjente straffskyld for farlig kjøring, ble diskvalifisert fra å kjøre bil og dømt til 200 timer samfunnsstraff som må fullføres innen 12 måneder. For å få førerkortet tilbake må begge avlegge en utvidet førerprøve. De ble også pålagt å betale saksomkostninger.

Se video fra kameraet i ambulansen hos BBC

Spesialenheten for politisaker iverksatte har ikke satt i gang etterforsking etter politiets håndtering av en person som døde under et helseoppdrag.

Politiet fikk melding om svært beruset person på offentlig sted. Framme på stedet besluttet politiet å fremstille vedkommende for lege, men tilstanden til vedkommende ble raskt forverret i transporten til legevakten og ambulanse ble tilkalt. Vedkommende ble forsøkt fraktet til sykehus, men døde i ambulansen på vei dit.

Spesialenheten opplyser at det var ikke sannsynlig at politiet opptrådte straffbart. De skriver i sin vurdering at tjenestepersonene som gjennomførte oppdraget forsøkte livreddende tiltak og tilkalte ambulanse og helsepersonell øyeblikkelig da personen mistet bevisstheten. De påpeker at det er ikke holdepunkter for at de håndterte situasjonen på en slik måte at det influerte på dødsfallet, og at oppdraget ble løst i tråd med de omsorgsforpliktelser politiet har etter politiloven. Saken er derfor henlagt uten etterforsking.

Tusen dager med krig i Ukraina har drevet millioner av mennesker til bristepunktet. Mens krigens tredje vinter setter inn er sivile hjem og infrastruktur, hjelpearbeidere og ambulanser under angrep.

– Frykt, utmattelse og vilkårlig vold ødelegger liv i Ukraina, advarer Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland i en pressemelding fra Flyktningehjelpen. Egeland har vært på besøk i Ukraina denne uken.

– Sivilbefolkningen terroriseres av endeløse, daglige salver av russiske droner og missiler. Menneskene jeg har møtt denne uken i Kherson og Odessa, er under konstant angrep. Stadig oftere må de flykte inn i bomberom, noen ganger flere ganger daglig. Mange fryser denne vinteren, og alle snakker om utmattelse og frykt, sier Egeland.

Nødhjelpsarbeidet blir i økende grad utfordret av regelmessige angrep og mangel på sikkerhet. Dette betyr at mange av de mest sårbare menneskene risikerer å bli avskåret fra en livsviktig livbøye.

– I Kherson så jeg droner fly over byen konstant, noe som etterlater både innbyggere og hjelpearbeidere i en tilstand av konstant frykt og spenning. Siden starten av året har over 50 hjelpearbeidere blitt drept eller skadet i Ukraina, de fleste i eller rundt Kherson. Det er totalt uakseptabelt at nødhjelp hindres i å nå frem til dem som trenger det, sier Egeland.

Siden midten av juli har Kherson og nabolandsbyene blitt utsatt for mer enn 9.500 angrep med små droner. Minst 37 mennesker er blitt drept og hundrevis såret. Angrepene har også ofte direkte rammet nødhjelpsarbeidet og hjelpearbeidere. Nylig ble et distribusjonssenter truffet, noe som resulterte i skader og dødsfall blant hjelpearbeiderne og de sivile som befant seg der.

– De økende angrepene har forferdelige konsekvenser for lokalsamfunnene jeg har møtt denne uken. De siste månedene har antallet sivile som er blitt skadet eller drept, nådd det høyeste nivået siden oktober 2022. Millioner av familier har blitt drevet på flukt fra hjemmene sine og fratatt levebrødet sitt. Kampen for sikkerhet og et normalt liv overskygger alt annet. Mange har, midt i denne kalde vinteren, mistet forsyningene de hadde av vann, mat og brensel til oppvarming, sier Egeland.

Ødeleggelser fra luftangrepene har ført til at mange familier nå i økende grad ikke har anledning til å beholde lys og varme på i hjemmene sine. Målrettede angrep på energiinfrastruktur, som er en forbrytelse i henhold til folkeretten, skaper umulige forhold for eldre, funksjonshemmede og barnefamilier. Som følge av de målrettede angrepene har Ukraina mistet 60 prosent av sin kraftproduksjonskapasitet. Nylig førte massive russiske angrep over hele landet til at over én million ukrainere ble uten strøm. Skadene på energiinfrastrukturen har også ført til at folk blir avskåret fra livsviktige vannforsyninger og tilgang til oppvarming – i en tid med temperaturer under frysepunktet.

Angrepene fortsetter å begrense tilgangen til nødhjelp, og lokalsamfunn og mennesker som har blitt drevet på flukt, har i økende grad ingen steder å vende seg. I Kherson har hele 70 prosent av de mest sårbare ingen sparepenger igjen.

– Akkurat nå står folk i Kherson, så vel som i andre deler av Ukraina, overfor umulige valg. De kan prøve lykken på steder der det deles ut nødhjelp – som i økende grad er blitt mål for droneangrep, eller de kan klare seg så godt de kan på egen hånd. Nesten halvparten av ukrainerne vi møter i vårt arbeid, har fortalt oss at de for å overleve kutter ned på utgifter til helsetjenester og oppvarming, samtidig som de i økende grad opparbeider seg gjeld hos familie og naboer. Vi må kunne gi dem den hjelpen de trenger, sier Egeland.

– Denne uken har jeg vært vitne til konsekvensene av at en moderne krigsmaskin rettes mot sivile områder og infrastruktur. Det er avgjørende at befolkningen beskyttes, og at vi er i stand til å nå frem til dem som trenger hjelp. Alle parter i konflikten må snarest trappe ned krigføringen og sørge for at hjelpearbeid kan foregå i trygge og sikre rammer.

De ansatte ved Storfjord ambulansestasjon feirer innflytting i nye og moderne lokaler. Stasjonskoordinator Guttorm Rognli beskriver for Framtid i Nord fasilitetene som en enorm oppgradering, med bedre lagerplass, hygieniske soner og treningsmuligheter.

Prosjektet er et samarbeid mellom UNN og Målseveiendom, med støtte fra kommunen, og gjør det nå mulig å ta inn lærlinger. Seksjonsleder Veronica Heika Karlsen mener stasjonen sikrer arbeidsplasser og øker kommunens attraktivitet.

Avdelingsleder Per Øyvind Sørgård roser forbedringene som styrker arbeidsforholdene for ambulansepersonellet i regionen. Ifølge seksjonsleder Veronica Heika Karlsen har stasjonen nå kapasitet til å ta inn lærlinger, takket være et ekstra soverom i lokalene.

– Dette er et viktig steg for å sikre arbeidsplasser og gjøre Storfjord til en mer attraktiv kommune for arbeidstakere, sier hun til avisen.

Helse Møre og Romsdal skal redusere kostnadene med 200 millioner kroner neste år, noe som tilsvarer rundt 200 stillinger. Dette er en del av helseforetakets innsparingstiltak for å nå tilbake til nivået før pandemien.

Et av de mulige sparetiltakene som er blitt kjent er en alternativ bemanningsplan for leger på ambulansefly, der lege har aktiv tid til stede på dagtid på sykehuset.

Administrerende direktør Olav Lødemel legger ansvaret for innsparingene til de ulike klinikkene, med få detaljer om hvordan kuttene konkret skal gjennomføres. Lødemel påpeker at tiltakene er nødvendige, men understreker at ytterligere planer må utvikles for å møte utfordringene.

Avisen skriver at de største kuttene rammer Ålesund sjukehus, som får en nedgang på 21,5 prosent, og klinikk for psykisk helse og rus, med 21,3 prosent. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal vil også oppleve kutt på 20,4 prosent, med ytterligere reduksjoner planlagt i 2026. Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling, som tidligere var skjermet for kutt, får nå også betydelige reduksjoner. Ved Volda sjukehus vurderes det å fjerne tilbudet for respiratorpasienter, mens Ålesund sjukehus planlegger justeringer i vaktplaner og bedre koordinering av operasjonskapasitet.

Kommuneoverlege Håkon Furu advarer mot konsekvensene av en mulig omorganisering av ambulansetjenesten på Nordmøre i forbindelse med åpningen av det nye sykehuset Nordmøre og Romsdal i 2025.

Lokalavisen Driva skrivar at under Sunndals kommunestyremøte uttrykte Furu bekymring over helseforetakenes mangelfulle transportanalyse og dårlig involvering av kommunene i prosessen. Furu påpekte at dagens analyse ikke tar hensyn til utfordringer som stengte veier, ekstremvær og Sunndals geografiske størrelse. Han understreket behovet for å sikre at de to ambulansebilene i Sunndal opprettholdes, da samtidighetskonflikter allerede er en utfordring.

Avisen skriver videre at ommunestyret vedtok enstemmig å sende innspill til helseforetakene Helse Møre og Romsdal og St. Olavs hospital, med krav om bedre informasjon og vurdering av lokale behov. Ordfører Ståle Refstie støttet initiativet, og Furu oppfordret til videre politisk engasjement for å sikre en robust ambulansetjeneste.