Relatert innhold
Krasjet ambulanse under utrykning – testet positivt for kokain
STORBRITANIA (Daily Mail): En 54 år gammel ambulansearbeider i Storbritannia har fått en samfunnsstraff etter å ha krasjet en ambulanse under en utrykning, mens han var påvirket av kokain. Hendelsen skjedde på A34 i Burnage, Manchester, 28. august i fjor, melder The Sun og Daily Mail.
Paramedicen testet positivt for benzoylecgonine, et nedbrytningsstoff av kokain, i en konsentrasjon nesten fem ganger over den lovlige grensen. Tre personer ble behandlet på sykehus etter ulykken.
Han ble dømt i Manchester til 18 måneders samfunnsstraff, inkludert 100 timer samfunnsnyttig arbeid, samt 28 måneders kjøreforbud. Dommeren uttalte at han normalt ville ha fått fengselsstraff, men la vekt på paramedicens tidligere «eksemplariske» tjeneste og livredning i jobben.
North West Ambulance Service har uttalt at oppførselen var «helt uakseptabel», og bekrefter at han ikke lenger er ansatt, skriver Daily Mail.
Ny ambulansestasjon i Drammen klar i 2026
DRAMMEN: Kontrakten er signert og planene lagt. Innen utgangen av 2026 skal en ny ambulansestasjon stå klar på Bangeløkka i Drammen. Det bekrefter ambulansesjef i Vestre Viken HF, Lillian Solbakken.
– Vi skal endelig inn i nye og moderne lokaler og bytte ut dagens provisoriske løsninger med brakker og telt, sier Solbakken på nettsiden til Vestre Viken HF.
Stasjonen vil dekke over 2 000 kvadratmeter fordelt på to etasjer, og skal huse ti ambulanser og tre legebiler. I tillegg får bygget fasiliteter som vaskehall, vaskeri, garderober, hvilerom, kjøkken og fellesareal.
En viktig forbedring er at legebil og ambulanse samlokaliseres, noe Solbakken trekker fram som et stort løft. Selv om stasjonen ikke får direkte tilknytning til E18, vurderes lokasjonen som en klar forbedring fra dagens situasjon.
Nåværende stasjon vil være i drift fram til nybygget står ferdig, også etter at sykehuset flytter til Brakerøya i oktober. Parallelt starter Vestre Viken planlegging av ny stasjon i Lier.
Gransker dødsfall etter pasienttransport med Helseekspressen
BRØNNØYSUNDS AVIS (SANDNESSJØEN): En pasient døde etter å ha blitt sendt med Helseekspressen fra Mo i Rana til sykehuset i Sandnessjøen. Underveis fikk pasienten alvorlig organsvikt og var bevisstløs ved ankomst. Vedkommende døde neste dag, skriver Brønnøysunds Avis.
Pasienten hadde vært til kontroll ved ortopedisk poliklinikk, hvor det ikke ble funnet behov for videre ortopedisk behandling. På grunn av bekymring for allmenntilstanden ble det besluttet å sende pasienten videre for medisinsk vurdering – med buss, og ikke ambulanse. Transporten ble ikke meldt til vakthavende lege i Sandnessjøen.
Nå gransker Statens helsetilsyn hendelsen etter tilsynsbesøk ved sykehusene i Mo i Rana og Sandnessjøen i mars. Sykehuset har varslet saken som en alvorlig hendelse. Det er også meldt til politiet, og det er begjært rettslig obduksjon.
Helsetilsynet har foreløpig ikke avgjort om det blir etterforskning, skriver avisen.
Leger Uten Grenser med ambulanse på stedet – fordømmer angrep
UKRAINA: Minst 18 mennesker, deriblant ni barn, ble drept da byen Kryvij Rih i Dnipropetrovsk fylke ble rammet av et russisk angrep fredag 4. april. Det opplyser Leger Uten Grenser i en pressemelding.
– Mennesker ble brent levende i bilene sine, og vi så mange livløse barn på lekeplassen. Det var hjerteskjærende, sier ambulansearbeider Jevhen Blinnikov.
Leger Uten Grenser var til stede med ambulansearbeidere som samarbeidet med offentlig helsepersonell om livreddende innsats på stedet. Flere av de skadde ble fraktet til sykehus, blant annet en sju år gammel jente med splintskader, brudd i hofta og alvorlig blodtap. Hun ble overført til sykehuset i Dnipro for videre behandling.
Organisasjonen har donert medisinsk utstyr til sykehuset i Kryvij Rih og opplyser at egne ambulanser står klare til å bistå ved behov for overføringer til andre sykehus.
– Vi fordømmer dette angrepet på det sterkeste. Denne nådeløse krigen fortsetter å påføre sivile enorme lidelser, og den må ta slutt. Sivile skal aldri være et mål, sier Thomas Marchese, landsjef for Leger Uten Grenser i Ukraina.
Ambulanser satt ut av drift i Kalmar – alvorlig mangel på personell og kompetanse
KALMAR/SVERIGE (SVERIGES RADIO): Ambulansetjenesten i Kalmar län i Sverige har måttet sette tre ambulanser ut av drift på grunn av alvorlig kompetanse- og bemanningsmangel. Det kommer fram i et nytt dokument fra Region Kalmar län.
– Det har vært en uro og stress for oss i arbeidsgruppen fordi vi har tappet så mye kompetanse. Biler har stått. Det har vært en litt tung tid, sier Lisa Karlsson, som jobber ved ambulansen i Hultsfred.
Ifølge regionen gjelder nedstengningen én akuttambulanse i Virserum, som nå ikke rykker ut på kvelder, netter og helger. I tillegg er det vanskelig å bemanne dagambulanser i Oskarshamn og Vimmerby i helgene.
Endringen i arbeidstidsordningen har forsterket problemene. Da ansatte ikke lenger fikk jobbe døgnvakter, ble det flere vakter som måtte bemannes – samtidig som flere valgte å slutte på grunn av misnøye med det nye vaktregimet.
– Jeg merker at det er en økt belastning på bilen. Mange dager føler man at man bare rykker mellom alarmer, og de brytes av sted for at det skal komme noe viktigere, forteller Karlsson.
Kollega Pamela Munther Karlsson sier at oppdragene som tidligere ble dekket av de nå stillestående bilene, må tas av dem som fortsatt er i tjeneste – noe som fører til lengre transporttider og økt press.
Region Kalmar län opplyser til Sveriges Radio at de arbeider aktivt med rekruttering og vurderer å søke dispensasjon fra dagens arbeidstidsordning over sommeren.
Frykter svekket ambulanseberedskap på Senja: – En livsfarlig struktur
FOLKEBLADET (SENJA): SV-politiker Kay Erling Ludvigsen uttrykker sterk bekymring for ambulanseberedskapen på Senja, melder Folkebladet. UNN HF vurderer reduksjon i ambulansekapasiteten flere steder i Midt-Troms. På listen over tiltak nevnes blant annet Sør-Senja, hvor stasjonen i Gryllefjord er stengt og Stonglandseidet heller ikke tilfredsstiller kravene. Ny organisering skal vurderes innenfor dagens budsjett og personellrammer.
Ludvigsen viser til økt skredfare, mer ekstremvær og økende turisme, også vinterstid. Han mener det er uholdbart om hele Senja skal være avhengig av stasjonen på Finnsnes.
– Vi har til stadighet problemer med Gisundbrua. Da kan ambulansen bli stående fast på fastlandssiden, sier han til avisen.
Han er også kritisk til det han mener er en bevisst svekkelse av offentlige tjenester: – Det skjer i hele det offentlige Norge og blir veldig synlig på akuttjenestene våre. Her ser vi det svart på hvitt når ambulansen eller helikopteret ikke kommer frem.
Ludvigsen advarer også mot at akutt-hjelperordningen i regi av brann og redning er satt under press.
– Dette er dem som ofte kommer først fram. Nå kuttes det her også. Vi får med dette en dårligere og på enkelte plasser en livsfarlig struktur, sier han til Folkebladet.
Video motstrider forklaring – 15 hjelpearbeidere ble skutt med sirener og blålys på
DAGSAVISEN/NTB (GAZA): Israel har endret forklaring om drapene på 15 palestinske hjelpearbeidere etter at det dukket opp videoopptak fra angrepet i Rafah 23. mars. Ifølge NTB viser videoen at ambulansene hadde både blålys og sirener på – i strid med det israelske forsvaret tidligere har hevdet.
Opptaket ble filmet av en av de drepte hjelpearbeiderne med mobiltelefon før han selv ble skutt. Videoen er delt med medier som New York Times og AP, og verifisert som autentisk. Den viser at nødetatene nærmet seg sakte med tydelig merkede kjøretøy før de ble beskutt.
En israelsk militærtjenestemann har nå erkjent at den opprinnelige forklaringen var feil, og IDF opplyser at saken granskes. Ifølge Røde Halvmåne ble hjelpearbeiderne deretter begravd i en grunn massegrav med kjøretøyene sine.
Blant de drepte var åtte fra Røde Halvmåne, seks fra det palestinske sivilforsvaret og én fra FN. En person er fortsatt savnet. En overlevende paramedisiner sier at ambulanser med tydelig merking ble beskutt, og at en kollega ble bortført med bind for øynene.
Norges utenriksminister Espen Barth Eide omtaler videoen som svært opprørende, og minner om det absolutte forbudet i folkeretten mot å angripe hjelpearbeidere. FN har uttrykt bekymring for at drapene kan utgjøre en krigsforbrytelse, og Røde Halvmåne krever uavhengig etterforskning, skriver Dagsavisen .
Hjelp 113-appen fyller 15 år – nå viser den også veien til nærmeste legevakt
Det er nå 15 år siden Hjelp 113-appen ble lansert. Siden starten i 2010 har den blitt lastet ned over 2,75 millioner ganger og har utviklet seg fra en enkel nødnummer-app til et verktøy med flere funksjoner som kan være avgjørende i akutte situasjoner. Det skriver Stiftelsen Norsk Luftambulanse i en artikkel.
Appen ble i utgangspunktet laget for å gjøre det raskt og enkelt å ringe 113. Etter kort tid ble også numrene til brannvesenet (110) og politiet (112) lagt til. I dag inneholder appen også en egen knapp for «Viktige nummer» øverst til venstre på skjermen. Her finner brukeren kontaktinformasjon til flere instanser som kan være relevante ved ikke-akutte hendelser.
– Vi ser at det er nyttig for folk å ha viktige numre samlet på ett sted. Det sparer tid og gir innringer en trygghet, sier prosjektleder Mats Callisen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
En mye brukt funksjon i appen er oversikten over hjertestartere. Kartet viser alle hjertestartere registrert i Hjertestarterregisteret. Ved å trykke på et hjertestartersymbol på kartet får brukeren opp detaljert informasjon om plassering og tilgjengelighet.
Den nyeste funksjonen i appen gjør det mulig å finne legevakter i hele Norge. Ved å trykke på symbolet som representerer legevakt på kartet, får brukeren opp veibeskrivelse, åpningstider og kontaktinformasjon. Legevaktoversikten er integrert i det samme kartet som viser hjertestarterne.
– Vi håper at denne funksjonen skal gjøre det raskere og enklere å finne frem til korrekt legevakt, for eksempel når man er på ferie på ukjente steder, sier Callisen.
Appen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og har gjennom 15 år blitt et verktøy med både livreddende og praktiske funksjoner, til bruk både i akutte og mer avklarte situasjoner.
Medisiner og bistikk: – En farlig kombinasjon
En artikkel i EMS World beskriver hvordan visse medisiner kan svekke kroppens evne til å håndtere reaksjoner på bistikk, selv hos pasienter uten kjent allergi. Artikkelen tar utgangspunkt i en hendelse der en 67 år gammel birøkter ble funnet bevisstløs etter et bistikk, til tross for at han hadde vært birøkter i 40 år uten tidligere reaksjoner.
Pasienten brukte blant annet metoprolol (betablokker) og lisinopril (ACE-hemmer), i tillegg til Eliquis og metformin. Ifølge artikkelen fører bistikk til lokal vasodilatasjon, og kroppens naturlige respons er å øke pulsen og trekke sammen blodårene for å opprettholde blodtrykket. Medisiner som betablokkere og ACE-hemmere kan imidlertid hemme denne kompensasjonsmekanismen, noe som i dette tilfellet førte til blodtrykksfall og redusert bevissthet.
Situasjonen gjentok seg ved to senere tilfeller, og allergitester for bistikk var negative. Les mer i EMS World.
– Drepte ambulansearbeidere hadde hendene bundet
GAZA/VG: Flere detaljer kommer nå frem om de 15 ambulansearbeiderne som ble drept i det sørlige Gaza. Ifølge legen Ahmed Al-Farra ved Nasser-sykehuset i Khan Younis, hadde flere av de drepte hendene bundet med plaststrips da de ble fraktet inn. Han sier til VG: – Jeg så tre av dem, og de hadde hendene bundet.
Redningsarbeiderne ble funnet i en massegrav av FN søndag. De hadde vært savnet i en uke etter at en konvoi med hjelpearbeidere ble beskutt og begravet under sand, ifølge FN og Røde Halvmåne. Ofrene besto av åtte fra Røde Halvmåne, seks fra sivilforsvaret og én fra FN.
Ifølge FN-organet OCHA ble ambulansebiler, en brannbil og en FN-bil skutt på og deretter dumpet med de drepte. Israel har bekreftet hendelsen og opplyst at ambulanser uten lys og sirener ble vurdert som «mistenkelige». De hevder også at Hamas-medlemmer brukte ambulansene, men har ikke lagt frem bevis.
En overlevende, frivillig i Røde Halvmåne, har sagt til BBC at lysene var på og at det ikke var noen militante i bilene. Helsepersonell og ambulanser er beskyttet under Genevekonvensjonen. Øyenvitneskildringer om bundne hender kan tyde på utenomrettslige henrettelser, noe som kan være en krigsforbrytelse.
– Jeg er sjokkert over at verdenssamfunnet er tause, sier Al-Farra til VG. Norges Røde Kors ber om etterforskning:
– I ytterste konsekvens kan slike handlinger være krigsforbrytelser, sier Jørgen Haldorsen til VG.
Flyte kritiserer ny handlingsplan for drukningsforebygging: – Regjeringen svikter
Flyte, paraplyorganisasjonen for drukningsforebygging i Norge, retter sterk kritikk mot regjeringens nye handlingsplan. De mener planen mangler konkrete tiltak, økonomiske forpliktelser og tydelige mål for å redusere antall drukningsulykker.
– Vi er svært skuffet. Regjeringen legger et stort ansvar på frivillige, men sier lite om hva myndighetene selv skal bidra med, sier daglig leder Mia Bergmann i Flyte i en pressemelding.
Flyte mener planen inneholder gode intensjoner, men savner forpliktende tiltak og målbare resultater.
– Vi hadde store forventninger til denne planen, som vi nå har ventet på i mer enn halvannet år, men den fremstår dessverre overraskende lite konkret. Ansvaret for å gjennomføre tiltakene legges i altfor stor grad over på frivilligheten, mens myndighetenes egen rolle og innsats forblir uklar, sier Mia Bergmann, daglig leder i Flyte. Hun mener at uten øremerkede midler og en klar rollefordeling, risikeres det at planen bare blir et dokument uten reell effekt.
– Det listes opp tiltak som skal vurderes og evalueres, men det haster med å prioritere det drukningsforebyggende arbeidet. Det virker som om myndighetene ikke forstår alvoret, og at liv tapt i drukning ikke har samme verdi som liv tapt i andre sammenhenger, sier hun.
I gårsdagens pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet menes det derimot at regjeringen tar drukning på alvor med denne nye handlingsplanen. Departementet skriver at handlingsplanen følger opp regjeringens nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet fra 2023.
Dette er tiltakene som listes opp i pressemeldingen fra Nærings- og fiskeridepartet:
- Fortsette samarbeidet med Skadeforebyggende forum og Finans Norge i perioden frem til 2028 og vurdere videreføring.
- Legge til rette for at frivillige organisasjoner som arbeider med drukningsforebygging skal fortsette å være en del av grunnberedskapen i Norge
- Arbeide for at vi har god og tilgjengelig beredskap i redningstjenesten og hos nødetatene
- Øke antall promillekontroller på sjøen
- Vurdere å øke politiets tilstedeværelse på sjøen
- Arbeide videre med analyse og tilgjengeliggjøring av data fra Norsk pasientregister
- Øke fokus på informasjonsarbeid knyttet til sikkerhet på fritidsfartøy
- Revidere kompetansekravene til båtførerprøven
- Evaluere erfaringene med høyhastighetsbeviset, og vurdere en nedjustering av grensen for høyhastighetsbevis
- Vurdere å endre havne- og farvannsloven slik at den gir hjemmel til å fastsette forskrift om sikkerhetskrav for fritidsbåtanlegg
- Vurdere drukningsforebyggende tiltak i revisjonen av forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu
Løse bølgedempere stenger havn – ambulansebåt må finne alternative løsninger
ØKSFJORD: I Øksfjord har løse bølgedempere ført til stenging av Molohavna, noe som skaper utfordringer for ambulansebåten i området, skriver Fiskeriavisen Kyst og Fjord i papiravisen.
Natt til onsdag slet innfestingene til bølgedemperne i uværet, og Loppa kommune vurderte det som farlig å ferdes med båt i området. Som en midlertidig løsning har ambulansebåten inngått avtale med en privat båt for å fjerne bølgedemperne ved behov, slik at de kan komme seg ut ved utrykninger.
Daglig leder i Loppa Legeskyssbåter, Mats-Olav Martinsen, kritiserer kommunen for manglende vedlikehold og inspeksjon av værutsatt utstyr. Han påpeker at gjentatte stormer denne vinteren har økt behovet for jevnlige kontroller.
Ordfører i Loppa kommune, Cato Kristiansen, erkjenner utfordringene og understreker viktigheten av å være bedre forberedt på akutte situasjoner i fremtiden.
Fordømmelse av israelsk angrep på hjelpearbeidere i Gaza
Flere land og internasjonale organisasjoner fordømmer det israelske angrepet i Rafah, Gaza, der 15 palestinske hjelpearbeidere ble drept. Blant de drepte var åtte fra Palestinsk Røde Halvmåne, seks fra sivilforsvaret og én FN-ansatt.
Ifølge FN ble hjelpearbeiderne funnet i en grunn massegrav, fortsatt iført uniformer og hansker. Ambulanseforum skrev denne uken om uttalelsene til Jonathan Whittall, leder for FNs humanitære organ OCHA i Palestina.
– Vi graver opp kroppene deres. De har fremdeles på seg hanskene. De var der for å redde liv, sa Whittall.
Norges utenriksminister fordømmer angrepet og understreker viktigheten av å beskytte hjelpearbeidere i konfliktområder. Israel hevder at soldatene åpnet ild mot kjøretøy som oppførte seg mistenkelig, men har ikke kommentert funnene av massegraven.
Dette angrepet er det dødeligste på hjelpearbeidere i området på flere år, ifølge Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC), skriver NRK.
Etablerer midlertidig legevakt etter E6-stenging i Rosten
GUDBRANDSDØLEN DAGNINGEN/ROSTEN: Stengingen av E6 i Rosten tvinger Lesja og Dovre til å opprette midlertidig legevakt i egen kommune. Den felles legevakta på Otta er ikke tilgjengelig så lenge hovedveien er blokkert.
– Dette er ganske så fortvila, sier Dovres ordfører Magne Vorkinn.
Den lokale legevakta blir først etablert på Lesja legekontor mandag kveld, men plassering kan endres til Dombås ved behov. Løsningen vil vare fram til minst onsdag.
Ambulanser blir nå sendt til sykehusene på Tynset, Ålesund og Trondheim. Ved akutte tilfeller benyttes luftambulansen.
Ordførerne i Dovre og Lesja krever fortgang i opprusting av Rosten og mener situasjonen viser sårbarheten i dagens beredskap. – Samfunnet stopper opp, sier Mariann Skotte til Gudbrandsdalen Dagningen.
Drepte ambulansearbeidere fra Røde Halvmåne begravd
GAZA/ABC-NYHETER: De rundt 15 hjelpearbeiderne som ble drept i et israelsk angrep i Rafah forrige uke, ble mandag begravd på Gazastripen. Åtte av de drepte jobbet for Palestinsk Røde Halvmåne, seks for Gazas sivilforsvar.
Ifølge Palestinsk Røde Halvmåne ble ambulansearbeidere drept «med kaldt blod», til tross for uniformer og tydelig merkede ambulanser.
Det israelske forsvaret hevder de åpnet ild mot kjøretøy uten lys og sirener, og at ni militante palestinere, inkludert ett Hamas-medlem, var blant de drepte.
Det tok over en uke før redningsmannskaper fikk hente ut likene. Videoer fra FN viser hjelpearbeidere som graver frem kolleger fra sanden, iført de samme oransje vestene.
Ifølge Det internasjonale Røde Kors-forbundet er dette det dødeligste angrepet på deres personell på flere år.
Samtidig ble kontoret til ICRC i Rafah også rammet i et angrep, til tross for tydelig merking.
Israel beordret mandag full evakuering av Rafah, og sier målet er å etablere en buffersone i området, skriver ABC-Nyheter.
Studie gir innsikt i kritisk syke pasienter: – Lite utforsket pasientgruppe
SYKEPLEIEN: Et forskerteam ved Oslo universitetssykehus har undersøkt nesten 1300 pasienter med mulig kritisk indremedisinsk sykdom i akuttmottaket. Resultatene viser at over halvparten ble lagt inn på intensiv. Og at én av fire var akutt forgiftet.
– Dette er en lite utforsket pasientgruppe i akuttmottak i Norge, sier akuttsykepleier Signe Jordet Jervell i Sykepleien.
Sammen med akuttsykepleier Håvard Vangdal og fagutviklingssykepleier Stine Engebretsen, har hun gjennomført en studie av 671 pasienter innlagt i 2018 og 601 pasienter i 2021.
Teamet fant at de vanligste årsakene til innleggelse var nedsatt bevissthet, pustebesvær, nevrologiske symptomer, sjokk og forgiftning. Gjennomsnittsalderen var 58–59 år. På tross av lav alder og lite komorbiditet var 30-dagers dødelighet mellom 14 og 18 prosent.
Under pandemien økte andelen kvinner og pasienter med psykiatrihistorikk. Studien viser også at behandlingen i akuttmottaket i stor grad var uendret til tross for smitteverntiltak. Samtidig ble det oftere satt begrensninger i behandling, som å avstå fra hjerte-lunge-redning.
– Vi tror disse funnene kan være særlig nyttige for prehospitalt personell, akuttmottak og undervisningsmiljøer, sier Jervell i Sykepleien.
Studien peker på behov for økt oppmerksomhet på pasienter med rus- og psykiatriproblematikk, som hadde høyere risiko for intensivbehov. Forskerne håper funnene kan bidra til utvikling av tydeligere retningslinjer for vurdering og behandling av denne komplekse pasientgruppen.
Ny ambulansestasjon på Gossen – Bjørn Dæhlie-eid selskap skal bygge
ROMSDALS BUDSTIKKE/GOSSEN: Etter 11 år i midlertidige lokaler på Falkhytta, får ambulansepersonellet på Gossen nå nye og moderne fasiliteter. Helse Møre og Romsdal har tildelt avtalen om ny ambulansestasjon til SISA Invest AS, eid av tidligere langrennsstjerne Bjørn Dæhlie. Byggingen skjer i samarbeid med lokale Odd Småge AS. Det skriver Romsdals Budstikke i papiravisen.
Bakgrunnen er nye krav til stasjonslokaler etter pandemien, som dagens bygg ikke oppfyller. Stasjonen har vært drevet på dispensasjon, uten nødvendige soneløsninger for ren og uren sone.
Stasjonen skal oppføres på Nautneset, nær ambulansebåtkaia, og blir på 538 kvadratmeter. Den vil inkludere blant annet garasje, vaskehall, separate garderober for ren og uren sone, kontorer, fem soverom, stue, kjøkken, treningsrom og lagerareal. Byggestart er ventet i april/mai i år, med ferdigstillelse ett år senere.
Leieavtalen er på 15 år, med mulighet for forlengelse i inntil ti år. Årlig leie utgjør 2,1 millioner kroner. Ifølge seksjonsleder Anniken Telnes Hansen ved prehospitale tjenester i Aukra, er det stor glede over at nye og større lokaler nå kommer på plass.
Sivilt og militært helsepersonell trente sammen i Tromsø
ITROMSØ: Universitetet i Tromsø (UiT) og Forsvaret gjennomførte torsdag en stor felles øvelse i Tromsø med rundt 30 skadde markører og 40–50 deltakere. Scenariet: En bil kjører inn i en folkemengde på universitetsområdet.
– Målet er å gi skadde raskest mulig behandling og evakuering med tilgjengelige ressurser, sier Anders Wiik, sjefslege i Sanitetsbataljonen.
Avisen iTromsø skriver at øvelsen er et samarbeid mellom Sanitetsbataljonen og masterstudenter i sykepleie ved UiT. Initiativet kom som følge av økt fokus på krise og terror i utdanningen.
– Som sykepleiere er vi en del av beredskapen ved slike hendelser. Derfor må vi vite hva vi kan bidra med, sier Thorbjørn Rydningen, fagansvarlig for anestesisykepleie ved UiT.
Wiik peker på erfaringer fra Ukraina og understreker at Forsvaret er avhengig av samarbeid med det sivile helsevesenet.
– Det militære helsevesenet er ikke stort nok til å håndtere store krisesituasjoner alene. Denne typen øvelse gir nyttig trening for begge parter, sier Wiik til iTromsø.
Hyppige helikopter-oppdrag svekker beredskapen i Ålesund
SUNNMØREPOSTEN/ÅLESUND: Ambulansehelikopteret i Ålesund er så ofte i lufta mellom sykehusene i Ålesund og Trondheim at det rammer beredskapen i Møre og Romsdal, ifølge fylkesordfører Anders Riise. I 2023 stod basen uten helikopterberedskap i 369 timer – tilsvarende 15 døgn.
– Helikopteret i Ålesund er for mye opptatt med å frakte pasienter til Trondheim, sier Riise til Sunnmørsposten. Han mener et PCI-senter i Ålesund ville redusert behovet for slike transporter.
Akutt hjerteinfarkt er den største pasientgruppen for helikopteret, ifølge anestesilege Boris Erwied. Rundt 100–110 av 600 årlige pasienter tilhører denne gruppa, og de oppdragene tar lang tid.
I Luftambulansetjenestens årsrapport for 2023 kommer det fram at ingen andre helseforetak har så stor andel overføringer mellom sykehus. Ålesund hadde også høyest andel samtidighetskonflikter (5 prosent) og flest oppdrag avvist på grunn av tjeneste- og hviletid.
Helse Midt-Norge peker selv på at kapasiteten kan være underdimensjonert og anbefaler å prioritere prosjekter som kan styrke beredskapen. Ifølge Riise får pasientene i Møre og Romsdal i dag dårligere PCI-tilbud enn i resten av landet, skriver Sunnmøreposten.