Leger Uten Grenser med ambulanse på stedet – fordømmer angrep

HOKKSUND: Tobias Fredriksen (33) og Freddy Andreassen (51) ble hedret med Livredderprisen for 2024 etter den livreddende innsatsen de gjorde under bussulykken i Hadsel 2. juledag.

Bussen med 58 personer om bord havnet i islagte Åsvannet på Austvågøya. Tre mennesker omkom. Da nødetatene brukte 45 minutter på å nå fram, ble innsatsen fra privatpersoner avgjørende.

Fredriksen, som kom kjørende med familien, løp mot ulykkesstedet og knuste en rute for å hjelpe passasjerer ut av bussen.

– Det eneste jeg tenkte på da, var å få ut mest mulig folk før bussen tippet rundt eller isen ga etter. Jeg handlet instinktivt, sier han til Stiftelsen Norsk Luftambulanses nettside.

Trailersjåfør Freddy Andreassen ga livreddende førstehjelp og tok i bruk semitraileren sin for å gi ly til nedkjølte passasjerer.

– Folk sto og frøs, og var redde. Da var det best å få dem inn i hengeren for å skjerme dem fra været, sier han.

– Vi ønsker ikke å ta æren alene, men er ydmyke, stolte og veldig glade for å motta denne prisen, sier Andreassen.

Livredderprisen ble utdelt under Akuttdagen på Hokksund flyplass 12. april. Juryen la vekt på mot, handlekraft og medmenneskelighet i en kritisk situasjon.

NRK: Mangelen på snø i store deler av landet har ført til betydelig færre oppdrag for Røde Kors i årets påske. Påskesentralen har så langt registrert 37 oppdrag – halvparten av normalen for tirsdag før påske, der snittet ligger på 74.

– Det er en klar observasjon at det er færre som er til fjells, sier Roy Worum ved den nasjonale kommunikasjonssentralen i Oslo til NRK.

I stedet er det mer aktivitet i bynære friluftsområder og langs kysten. Flere distrikter har derfor valgt å redusere fjellberedskapen og bemanne opp i lavlandet. I Innlandet har Røde Kors Hedmark halvert staben, og i Løten ble påskeberedskapen på Budor lagt ned.

Samtidig blir oppdrag i høyfjellet mer krevende uten snø.

– Hvis noen skader seg 1000 meter over havet, må vi bære utstyr til fots eller bruke ATV fram til vi kan bruke ski. Uten helikopterstøtte kan det bli veldig krevende, sier Kjerstin Brautehaug i Møre og Romsdal Røde Kors til NRK.

MOSJØEN (Helgelands Blad): Ambulansearbeidere i Mosjøen opplever stor usikkerhet etter at Helse Nord har vedtatt at indremedisinske pasienter fra Vefsn skal sendes til Mo i Rana – til tross for at Sandnessjøen ligger nærmere. Nå frykter de å bli gjort personlig ansvarlig dersom noe skulle gå galt.

– Vi blir satt i en stor skvis. Nå frykter vi å bli gjort ansvarlig dersom pasienten blir dårligere underveis, sier Nils Petter Sandmo, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet og ambulansearbeider i Mosjøen, til Helgelands Blad.

Endringen trer i kraft 1. september. Kjøretiden til Mo er rundt 20 minutter lengre enn til Sandnessjøen.

Sandmo viser til uklarhet i akuttmedisinforskriften og etterlyser en tydelig juridisk avklaring fra foretakets side. Han mener det må være klart hvilket sykehus ambulansepersonellet skal forholde seg til.

Prehospital klinikksjef i Helgelandssykehuset, Jørgen Nilsen, sier de nå skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og utarbeide nye prosedyrer. Analysen skal være ferdig i løpet av mai.

– Utgangspunktet er at pasienten skal til nærmeste forsvarlige behandlingssted. Vi må sørge for at ikke pasientene havner i en uforsvarlig pasientsløyfe, sier Nilsen til avisen.

Mosjøen skal få to ekstra ambulansebiler fra september, men Sandmo frykter samtidig personellflukt fra sykehuset og flere midlertidige løsninger fremover, skriver Brønnøysunds Avis (+).

GAZA/Dagsavisen/NTB: Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) bekrefter at ambulansearbeideren Assad al-Nassasra sitter i israelsk fangenskap etter det dødelige angrepet mot palestinske utrykningskjøretøy i Rafah 23. mars, melder BBC.

Al-Nassasra overlevde angrepet der 15 helse- og hjelpearbeidere skal ha blitt drept, inkludert åtte fra Palestinsk Røde Halvmåne, en FN-ansatt og sju fra det palestinske sivilforsvaret. Ambulanser og brannbiler ble beskutt mens de evakuerte sårede i Tal as-Sultan-nabolaget. Hendelsen ble dokumentert på video.

Israel hevdet først at det ble åpnet ild mot Hamas-kjøretøy, men forklaringen ble senere endret etter at videoopptak viste at utrykningskjøretøyene brukte lys og ble beskutt under evakuering.

– Jeg er forferdet over de nylige drapene på 15 helsearbeidere og humanitære hjelpearbeidere, som vekker ytterligere bekymring for at den israelske hæren begår krigsforbrytelser, uttalte FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk.

En overlevende paramedic, Munzer Abed, fortalte at han så al-Nassasra bli ført bort med bind for øynene. ICRC bekrefter nå at han holdes i fangenskap. Den israelske hæren har ikke kommentert saken, skriver Dagsavisen.

SYKEHUSET ØSTFOLD HF: En ny undervisningsfilm under utvikling ved Sykehuset Østfold viser et helhetlig pasientforløp fra hjertestans til behandling på akuttmottak – med ambulansearbeidere i sentrale roller. Filmen inngår i prosjektet Relevans i fag, og skal brukes i ungdomsskolen og videregående for å koble skolefag til yrkesliv.

– Vi vil vise ungdommer litt mer av “innsida” på sykehuset og hvordan ulike yrkesgrupper jobber. Hvis det kan gjøre dem nysgjerrig på helsefag, har vi oppnådd mye, sier avdelingssjef Mette Bøhn Meisingset i fag- og kompetanseavdelingen ved Sykehuset Østfold.

Filmen starter med en simulert hjertestans i en park. Ambulanse tilkalles, og hjerte-lungeredning igangsettes før pasienten fraktes med blålys til Kalnes. Der vises det videre arbeidet i akuttmottaket. Elever får møte ambulansearbeidere, leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, portører og renholdere i reelle situasjoner.

Undervisningsopplegget inkluderer også faglige oppgaver og lærerveiledning. Elevene skal bruke blant annet matematikk, fysikk og etikk for å løse oppgaver knyttet til scenariene i filmen. Prosjektet er utviklet i samarbeid mellom Østfold fylkeskommune og Sykehuset Østfold.

Hensikten er å gi innsikt i hvordan skolefag brukes i praksis og bidra til informerte yrkesvalg. Ambulansetjenesten er et av yrkene som vises fram i filmen. Les mer hos Sykehuset Østfold HF.

betale tilbake fire millioner kroner til sin tidligere arbeidsgiver Avincis Aviation, tidligere Babcock Scandinavian AirAmbulance. Hålogaland lagmannsrett omgjorde dommen fra tingretten og ga arbeidsgiveren fullt medhold.

Piloten ble opprinnelig tilkjent over tre millioner kroner i erstatning etter å ha vunnet frem med krav om ulovlig oppsigelse i 2024. Nå har lagmannsretten konkludert med at oppsigelsen var berettiget, og at piloten grovt har misligholdt arbeidsavtalen.

Hangar.no skriver at retten peker på at piloten skal ha bidratt til fryktkultur og dårlig arbeidsmiljø over tid, og skriver at holdningene hans ikke er forenlig med rollen som kaptein. Dommen legger vekt på hensynet til flysikkerhet og det psykososiale arbeidsmiljøet.

– Dette er en grundig og god dom om viktigheten av det psykososiale arbeidsmiljøet og flysikkerheten, sier selskapets advokat Nicolay Skarning til nettsiden.

Piloten må i tillegg dekke arbeidsgiverens saksomkostninger på over fire millioner kroner. Disse dekkes av hans fagforening. Han får heller ikke jobben tilbake, skriver Hangar.no.

SANDE: En bil ble onsdag kveld stanset av politiet på E18 ved Sande i Vestfold etter å ha fulgt tett bak en ambulanse under utrykning.

Ambulansen meldte fra om bilen. Etter meldingen rykket en UP-patrulje ut og kom i posisjon bak kjøretøyet som fulgte etter ambulansen. Utrykningspolitiet målte farten til 121 km/t i 100-sonen. Føreren, en kvinne i 30-årene, fikk også bot for forbikjøring i høyre felt og for å ha holdt for kort avstand til bilen foran.

– Forholdene gir totalt seks prikker, opplyser politiet til TV2.

GAZA (Aftenposten) Åtte pasienter og deres medfølgende ble natt til torsdag evakuert fra Gazastripen til Norge for medisinsk oppfølging, opplyser Utenriksdepartementet.

– Helsesystemet i Gaza har kollapset, mange klinikker er lagt i grus, og tilgang til behandling er svært begrenset. Jeg er svært glad for at Norge kan ta imot flere pasienter fra Gaza, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til Aftenposten/NTB.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier at den medisinske evakueringen fra Gaza gjøres gjennom et omfattende samarbeid mellom mange ulike etater. DSB har hatt hovedansvaret for å koordinere oppdraget, i tett samarbeid med politiet og UDI.

De evakuerte har enten krigsskader eller alvorlige diagnoser som ikke kan behandles lokalt. Totalt har Norge nå tatt imot 18 pasienter og 38 medfølgende gjennom EUs ordning for sivil beredskap.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) opplyser at evakueringen er et resultat av samarbeid mellom fem departementer og flere etater, med DSB som koordinator. Pasientene skal fordeles på ulike sykehus i landet, skriver Aftenposten.

STORBRITANIA (Daily Mail): En 54 år gammel ambulansearbeider i Storbritannia har fått en samfunnsstraff etter å ha krasjet en ambulanse under en utrykning, mens han var påvirket av kokain. Hendelsen skjedde på A34 i Burnage, Manchester, 28. august i fjor, melder The Sun og Daily Mail.

Paramedicen testet positivt for benzoylecgonine, et nedbrytningsstoff av kokain, i en konsentrasjon nesten fem ganger over den lovlige grensen. Tre personer ble behandlet på sykehus etter ulykken.

Han ble dømt i Manchester til 18 måneders samfunnsstraff, inkludert 100 timer samfunnsnyttig arbeid, samt 28 måneders kjøreforbud. Dommeren uttalte at han normalt ville ha fått fengselsstraff, men la vekt på paramedicens tidligere «eksemplariske» tjeneste og livredning i jobben.

North West Ambulance Service har uttalt at oppførselen var «helt uakseptabel», og bekrefter at han ikke lenger er ansatt, skriver Daily Mail.

DRAMMEN: Kontrakten er signert og planene lagt. Innen utgangen av 2026 skal en ny ambulansestasjon stå klar på Bangeløkka i Drammen. Det bekrefter ambulansesjef i Vestre Viken HF, Lillian Solbakken.

– Vi skal endelig inn i nye og moderne lokaler og bytte ut dagens provisoriske løsninger med brakker og telt, sier Solbakken på nettsiden til Vestre Viken HF.

Stasjonen vil dekke over 2 000 kvadratmeter fordelt på to etasjer, og skal huse ti ambulanser og tre legebiler. I tillegg får bygget fasiliteter som vaskehall, vaskeri, garderober, hvilerom, kjøkken og fellesareal.

En viktig forbedring er at legebil og ambulanse samlokaliseres, noe Solbakken trekker fram som et stort løft. Selv om stasjonen ikke får direkte tilknytning til E18, vurderes lokasjonen som en klar forbedring fra dagens situasjon.

Nåværende stasjon vil være i drift fram til nybygget står ferdig, også etter at sykehuset flytter til Brakerøya i oktober. Parallelt starter Vestre Viken planlegging av ny stasjon i Lier.

BRØNNØYSUNDS AVIS (SANDNESSJØEN): En pasient døde etter å ha blitt sendt med Helseekspressen fra Mo i Rana til sykehuset i Sandnessjøen. Underveis fikk pasienten alvorlig organsvikt og var bevisstløs ved ankomst. Vedkommende døde neste dag, skriver Brønnøysunds Avis.

Pasienten hadde vært til kontroll ved ortopedisk poliklinikk, hvor det ikke ble funnet behov for videre ortopedisk behandling. På grunn av bekymring for allmenntilstanden ble det besluttet å sende pasienten videre for medisinsk vurdering – med buss, og ikke ambulanse. Transporten ble ikke meldt til vakthavende lege i Sandnessjøen.

Nå gransker Statens helsetilsyn hendelsen etter tilsynsbesøk ved sykehusene i Mo i Rana og Sandnessjøen i mars. Sykehuset har varslet saken som en alvorlig hendelse. Det er også meldt til politiet, og det er begjært rettslig obduksjon.

Helsetilsynet har foreløpig ikke avgjort om det blir etterforskning, skriver avisen.

KALMAR/SVERIGE (SVERIGES RADIO): Ambulansetjenesten i Kalmar län i Sverige har måttet sette tre ambulanser ut av drift på grunn av alvorlig kompetanse- og bemanningsmangel. Det kommer fram i et nytt dokument fra Region Kalmar län.

– Det har vært en uro og stress for oss i arbeidsgruppen fordi vi har tappet så mye kompetanse. Biler har stått. Det har vært en litt tung tid, sier Lisa Karlsson, som jobber ved ambulansen i Hultsfred.

Ifølge regionen gjelder nedstengningen én akuttambulanse i Virserum, som nå ikke rykker ut på kvelder, netter og helger. I tillegg er det vanskelig å bemanne dagambulanser i Oskarshamn og Vimmerby i helgene.

Endringen i arbeidstidsordningen har forsterket problemene. Da ansatte ikke lenger fikk jobbe døgnvakter, ble det flere vakter som måtte bemannes – samtidig som flere valgte å slutte på grunn av misnøye med det nye vaktregimet.

– Jeg merker at det er en økt belastning på bilen. Mange dager føler man at man bare rykker mellom alarmer, og de brytes av sted for at det skal komme noe viktigere, forteller Karlsson.

Kollega Pamela Munther Karlsson sier at oppdragene som tidligere ble dekket av de nå stillestående bilene, må tas av dem som fortsatt er i tjeneste – noe som fører til lengre transporttider og økt press.

Region Kalmar län opplyser til Sveriges Radio at de arbeider aktivt med rekruttering og vurderer å søke dispensasjon fra dagens arbeidstidsordning over sommeren.

FOLKEBLADET (SENJA): SV-politiker Kay Erling Ludvigsen uttrykker sterk bekymring for ambulanseberedskapen på Senja, melder Folkebladet. UNN HF vurderer reduksjon i ambulansekapasiteten flere steder i Midt-Troms. På listen over tiltak nevnes blant annet Sør-Senja, hvor stasjonen i Gryllefjord er stengt og Stonglandseidet heller ikke tilfredsstiller kravene. Ny organisering skal vurderes innenfor dagens budsjett og personellrammer.

Ludvigsen viser til økt skredfare, mer ekstremvær og økende turisme, også vinterstid. Han mener det er uholdbart om hele Senja skal være avhengig av stasjonen på Finnsnes.

– Vi har til stadighet problemer med Gisundbrua. Da kan ambulansen bli stående fast på fastlandssiden, sier han til avisen.

Han er også kritisk til det han mener er en bevisst svekkelse av offentlige tjenester: – Det skjer i hele det offentlige Norge og blir veldig synlig på akuttjenestene våre. Her ser vi det svart på hvitt når ambulansen eller helikopteret ikke kommer frem.

Ludvigsen advarer også mot at akutt-hjelperordningen i regi av brann og redning er satt under press.

– Dette er dem som ofte kommer først fram. Nå kuttes det her også. Vi får med dette en dårligere og på enkelte plasser en livsfarlig struktur, sier han til Folkebladet.

DAGSAVISEN/NTB (GAZA): Israel har endret forklaring om drapene på 15 palestinske hjelpearbeidere etter at det dukket opp videoopptak fra angrepet i Rafah 23. mars. Ifølge NTB viser videoen at ambulansene hadde både blålys og sirener på – i strid med det israelske forsvaret tidligere har hevdet.

Opptaket ble filmet av en av de drepte hjelpearbeiderne med mobiltelefon før han selv ble skutt. Videoen er delt med medier som New York Times og AP, og verifisert som autentisk. Den viser at nødetatene nærmet seg sakte med tydelig merkede kjøretøy før de ble beskutt.

En israelsk militærtjenestemann har nå erkjent at den opprinnelige forklaringen var feil, og IDF opplyser at saken granskes. Ifølge Røde Halvmåne ble hjelpearbeiderne deretter begravd i en grunn massegrav med kjøretøyene sine.

Blant de drepte var åtte fra Røde Halvmåne, seks fra det palestinske sivilforsvaret og én fra FN. En person er fortsatt savnet. En overlevende paramedisiner sier at ambulanser med tydelig merking ble beskutt, og at en kollega ble bortført med bind for øynene.

Norges utenriksminister Espen Barth Eide omtaler videoen som svært opprørende, og minner om det absolutte forbudet i folkeretten mot å angripe hjelpearbeidere. FN har uttrykt bekymring for at drapene kan utgjøre en krigsforbrytelse, og Røde Halvmåne krever uavhengig etterforskning, skriver Dagsavisen .

Det er nå 15 år siden Hjelp 113-appen ble lansert. Siden starten i 2010 har den blitt lastet ned over 2,75 millioner ganger og har utviklet seg fra en enkel nødnummer-app til et verktøy med flere funksjoner som kan være avgjørende i akutte situasjoner. Det skriver Stiftelsen Norsk Luftambulanse i en artikkel.

Appen ble i utgangspunktet laget for å gjøre det raskt og enkelt å ringe 113. Etter kort tid ble også numrene til brannvesenet (110) og politiet (112) lagt til. I dag inneholder appen også en egen knapp for «Viktige nummer» øverst til venstre på skjermen. Her finner brukeren kontaktinformasjon til flere instanser som kan være relevante ved ikke-akutte hendelser.

– Vi ser at det er nyttig for folk å ha viktige numre samlet på ett sted. Det sparer tid og gir innringer en trygghet, sier prosjektleder Mats Callisen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

En mye brukt funksjon i appen er oversikten over hjertestartere. Kartet viser alle hjertestartere registrert i Hjertestarterregisteret. Ved å trykke på et hjertestartersymbol på kartet får brukeren opp detaljert informasjon om plassering og tilgjengelighet.

Den nyeste funksjonen i appen gjør det mulig å finne legevakter i hele Norge. Ved å trykke på symbolet som representerer legevakt på kartet, får brukeren opp veibeskrivelse, åpningstider og kontaktinformasjon. Legevaktoversikten er integrert i det samme kartet som viser hjertestarterne.

– Vi håper at denne funksjonen skal gjøre det raskere og enklere å finne frem til korrekt legevakt, for eksempel når man er på ferie på ukjente steder, sier Callisen.

Appen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og har gjennom 15 år blitt et verktøy med både livreddende og praktiske funksjoner, til bruk både i akutte og mer avklarte situasjoner.

En artikkel i EMS World beskriver hvordan visse medisiner kan svekke kroppens evne til å håndtere reaksjoner på bistikk, selv hos pasienter uten kjent allergi. Artikkelen tar utgangspunkt i en hendelse der en 67 år gammel birøkter ble funnet bevisstløs etter et bistikk, til tross for at han hadde vært birøkter i 40 år uten tidligere reaksjoner.

Pasienten brukte blant annet metoprolol (betablokker) og lisinopril (ACE-hemmer), i tillegg til Eliquis og metformin. Ifølge artikkelen fører bistikk til lokal vasodilatasjon, og kroppens naturlige respons er å øke pulsen og trekke sammen blodårene for å opprettholde blodtrykket. Medisiner som betablokkere og ACE-hemmere kan imidlertid hemme denne kompensasjonsmekanismen, noe som i dette tilfellet førte til blodtrykksfall og redusert bevissthet.

Situasjonen gjentok seg ved to senere tilfeller, og allergitester for bistikk var negative. Les mer i EMS World.

GAZA/VG: Flere detaljer kommer nå frem om de 15 ambulansearbeiderne som ble drept i det sørlige Gaza. Ifølge legen Ahmed Al-Farra ved Nasser-sykehuset i Khan Younis, hadde flere av de drepte hendene bundet med plaststrips da de ble fraktet inn. Han sier til VG: – Jeg så tre av dem, og de hadde hendene bundet.

Redningsarbeiderne ble funnet i en massegrav av FN søndag. De hadde vært savnet i en uke etter at en konvoi med hjelpearbeidere ble beskutt og begravet under sand, ifølge FN og Røde Halvmåne. Ofrene besto av åtte fra Røde Halvmåne, seks fra sivilforsvaret og én fra FN.

Ifølge FN-organet OCHA ble ambulansebiler, en brannbil og en FN-bil skutt på og deretter dumpet med de drepte. Israel har bekreftet hendelsen og opplyst at ambulanser uten lys og sirener ble vurdert som «mistenkelige». De hevder også at Hamas-medlemmer brukte ambulansene, men har ikke lagt frem bevis.

En overlevende, frivillig i Røde Halvmåne, har sagt til BBC at lysene var på og at det ikke var noen militante i bilene. Helsepersonell og ambulanser er beskyttet under Genevekonvensjonen. Øyenvitneskildringer om bundne hender kan tyde på utenomrettslige henrettelser, noe som kan være en krigsforbrytelse.

– Jeg er sjokkert over at verdenssamfunnet er tause, sier Al-Farra til VG. Norges Røde Kors ber om etterforskning:

– I ytterste konsekvens kan slike handlinger være krigsforbrytelser, sier Jørgen Haldorsen til VG.

POLITIFORUM: Stortinget har vedtatt endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Terskelen for bruk av tvang senkes, og beviskravet for manglende beslutningskompetanse reduseres fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig». Begrepet «samtykkekompetanse» erstattes med «beslutningskompetanse». Pasienter som ikke motsetter seg, kan få behandling uten tvangsvedtak. Kilde: Regjeringen.

Kjersti Toppe (Sp) sier at endringene skal gjøre det lettere å gi hjelp før pasienter blir alvorlig syke. Hun peker på at dagens regler har gjort det vanskeligere å gripe inn tidlig, og at dette også har ført til økt belastning for politiet.

Politiets Fellesforbund støtter endringene.

– Politiet bruker uforholdsmessig mye ressurser på psykiatrioppdrag. Det er bra med et fokus på dette, sier PF-leder Unn Alma Skatvold til Politiforum. Tidligere politimester Kaare Songstad viser til at oppdragsmengden økte etter lovendringen i 2017.

Høyre stemte imot lovendringene. Sandra Bruflot mener det finnes et ubenyttet handlingsrom i dagens lovverk, og at tvang bør begrenses. Endringene skal evalueres etter tre år, skriver Politiforum.

Flyte, paraplyorganisasjonen for drukningsforebygging i Norge, retter sterk kritikk mot regjeringens nye handlingsplan. De mener planen mangler konkrete tiltak, økonomiske forpliktelser og tydelige mål for å redusere antall drukningsulykker.

– Vi er svært skuffet. Regjeringen legger et stort ansvar på frivillige, men sier lite om hva myndighetene selv skal bidra med, sier daglig leder Mia Bergmann i Flyte i en pressemelding.

Flyte mener planen inneholder gode intensjoner, men savner forpliktende tiltak og målbare resultater.

– Vi hadde store forventninger til denne planen, som vi nå har ventet på i mer enn halvannet år, men den fremstår dessverre overraskende lite konkret. Ansvaret for å gjennomføre tiltakene legges i altfor stor grad over på frivilligheten, mens myndighetenes egen rolle og innsats forblir uklar, sier Mia Bergmann, daglig leder i Flyte. Hun mener at uten øremerkede midler og en klar rollefordeling, risikeres det at planen bare blir et dokument uten reell effekt.

– Det listes opp tiltak som skal vurderes og evalueres, men det haster med å prioritere det drukningsforebyggende arbeidet. Det virker som om myndighetene ikke forstår alvoret, og at liv tapt i drukning ikke har samme verdi som liv tapt i andre sammenhenger, sier hun.

I gårsdagens pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet menes det derimot at regjeringen tar drukning på alvor med denne nye handlingsplanen. Departementet skriver at handlingsplanen følger opp regjeringens nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet fra 2023.

Dette er tiltakene som listes opp i pressemeldingen fra Nærings- og fiskeridepartet:

• Fortsette samarbeidet med Skadeforebyggende forum og Finans Norge i perioden frem til 2028 og vurdere videreføring.
• Legge til rette for at frivillige organisasjoner som arbeider med drukningsforebygging skal fortsette å være en del av grunnberedskapen i Norge
• Arbeide for at vi har god og tilgjengelig beredskap i redningstjenesten og hos nødetatene
• Øke antall promillekontroller på sjøen
• Vurdere å øke politiets tilstedeværelse på sjøen
• Arbeide videre med analyse og tilgjengeliggjøring av data fra Norsk pasientregister
• Øke fokus på informasjonsarbeid knyttet til sikkerhet på fritidsfartøy
• Revidere kompetansekravene til båtførerprøven
• Evaluere erfaringene med høyhastighetsbeviset, og vurdere en nedjustering av grensen for høyhastighetsbevis
• Vurdere å endre havne- og farvannsloven slik at den gir hjemmel til å fastsette forskrift om sikkerhetskrav for fritidsbåtanlegg
• Vurdere drukningsforebyggende tiltak i revisjonen av forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu