Relatert innhold
Studie gir innsikt i kritisk syke pasienter: – Lite utforsket pasientgruppe
SYKEPLEIEN: Et forskerteam ved Oslo universitetssykehus har undersøkt nesten 1300 pasienter med mulig kritisk indremedisinsk sykdom i akuttmottaket. Resultatene viser at over halvparten ble lagt inn på intensiv. Og at én av fire var akutt forgiftet.
– Dette er en lite utforsket pasientgruppe i akuttmottak i Norge, sier akuttsykepleier Signe Jordet Jervell i Sykepleien.
Sammen med akuttsykepleier Håvard Vangdal og fagutviklingssykepleier Stine Engebretsen, har hun gjennomført en studie av 671 pasienter innlagt i 2018 og 601 pasienter i 2021.
Teamet fant at de vanligste årsakene til innleggelse var nedsatt bevissthet, pustebesvær, nevrologiske symptomer, sjokk og forgiftning. Gjennomsnittsalderen var 58–59 år. På tross av lav alder og lite komorbiditet var 30-dagers dødelighet mellom 14 og 18 prosent.
Under pandemien økte andelen kvinner og pasienter med psykiatrihistorikk. Studien viser også at behandlingen i akuttmottaket i stor grad var uendret til tross for smitteverntiltak. Samtidig ble det oftere satt begrensninger i behandling, som å avstå fra hjerte-lunge-redning.
– Vi tror disse funnene kan være særlig nyttige for prehospitalt personell, akuttmottak og undervisningsmiljøer, sier Jervell i Sykepleien.
Studien peker på behov for økt oppmerksomhet på pasienter med rus- og psykiatriproblematikk, som hadde høyere risiko for intensivbehov. Forskerne håper funnene kan bidra til utvikling av tydeligere retningslinjer for vurdering og behandling av denne komplekse pasientgruppen.
Ny ambulansestasjon på Gossen – Bjørn Dæhlie-eid selskap skal bygge
ROMSDALS BUDSTIKKE/GOSSEN: Etter 11 år i midlertidige lokaler på Falkhytta, får ambulansepersonellet på Gossen nå nye og moderne fasiliteter. Helse Møre og Romsdal har tildelt avtalen om ny ambulansestasjon til SISA Invest AS, eid av tidligere langrennsstjerne Bjørn Dæhlie. Byggingen skjer i samarbeid med lokale Odd Småge AS. Det skriver Romsdals Budstikke i papiravisen.
Bakgrunnen er nye krav til stasjonslokaler etter pandemien, som dagens bygg ikke oppfyller. Stasjonen har vært drevet på dispensasjon, uten nødvendige soneløsninger for ren og uren sone.
Stasjonen skal oppføres på Nautneset, nær ambulansebåtkaia, og blir på 538 kvadratmeter. Den vil inkludere blant annet garasje, vaskehall, separate garderober for ren og uren sone, kontorer, fem soverom, stue, kjøkken, treningsrom og lagerareal. Byggestart er ventet i april/mai i år, med ferdigstillelse ett år senere.
Leieavtalen er på 15 år, med mulighet for forlengelse i inntil ti år. Årlig leie utgjør 2,1 millioner kroner. Ifølge seksjonsleder Anniken Telnes Hansen ved prehospitale tjenester i Aukra, er det stor glede over at nye og større lokaler nå kommer på plass.
Sivilt og militært helsepersonell trente sammen i Tromsø
ITROMSØ: Universitetet i Tromsø (UiT) og Forsvaret gjennomførte torsdag en stor felles øvelse i Tromsø med rundt 30 skadde markører og 40–50 deltakere. Scenariet: En bil kjører inn i en folkemengde på universitetsområdet.
– Målet er å gi skadde raskest mulig behandling og evakuering med tilgjengelige ressurser, sier Anders Wiik, sjefslege i Sanitetsbataljonen.
Avisen iTromsø skriver at øvelsen er et samarbeid mellom Sanitetsbataljonen og masterstudenter i sykepleie ved UiT. Initiativet kom som følge av økt fokus på krise og terror i utdanningen.
– Som sykepleiere er vi en del av beredskapen ved slike hendelser. Derfor må vi vite hva vi kan bidra med, sier Thorbjørn Rydningen, fagansvarlig for anestesisykepleie ved UiT.
Wiik peker på erfaringer fra Ukraina og understreker at Forsvaret er avhengig av samarbeid med det sivile helsevesenet.
– Det militære helsevesenet er ikke stort nok til å håndtere store krisesituasjoner alene. Denne typen øvelse gir nyttig trening for begge parter, sier Wiik til iTromsø.
Ny ambulansestasjon i Molde: Byggestart etter påske
ROMSDALS BUDSTIKKE/MOLDE: Etter ti års ventetid starter arbeidet med ny ambulansestasjon i Molde rett over påske. – Det blir en merkedag når vi får flytte inn i tilpassede lokaler, sier Frode Drågen Myhren, seksjonsleder ved Molde Ambulansestasjon.
Ambulansestasjonen har i dag 26 fast ansatte og to døgnbiler i beredskap. Nå skal de få moderne fasiliteter med blant annet egne garderober, soveplasser, soneskille og garasje – og bedre samhandling med brannstasjonen like ved.
Stasjonen bygges på Bolsønes og skal stå ferdig i mai 2026. Totalarealet blir 2000 kvadratmeter fordelt over tre etasjer. Første og andre etasje skal brukes av ambulansetjenesten, mens øverste etasje får kontorer til utleie.
Bygget eies av lokale investorer og oppføres av Angvik & Grytnes Entreprenør AS. Tomta er nå ferdig komprimert etter utfylling, og byggearbeidene starter straks etter påske, skriver Romsdals Budstikke.
Ambulanseteam fortsatt savnet i Gaza
DAGSAVISEN/GAZA: Et ambulanseteam fra Palestinsk Røde Halvmåne er fortsatt savnet etter å ha blitt omringet av israelske styrker i Rafah søndag. Teamet på ni helsearbeidere rykket inn i Tel al-Sultan-området etter israelske luftangrep, men forsvant da israelske bakkestyrker gikk inn.
Den israelske hæren har bekreftet at soldater åpnet ild mot ambulanser og brannmannskaper på stedet. Ifølge hæren skjulte militante palestinere seg i kjøretøyene, men det er ikke lagt fram bevis for påstanden.
– Siden søndag har et team med ambulansepersonell fra Palestinsk Røde Halvmåne vært savnet, etter at de var på oppdrag i Rafah. Ingen vet hvor de befinner seg, sier utenlandssjef Jørgen Haldorsen i Røde Kors til Dagsavisen som igjen har hentet dette fra NTB.
Samtidig melder Røde Kors at ingen steder på Gazastripen er trygge nå. Mandag ble det tydelig merkede ICRC-kontoret i Rafah angrepet. Ingen ble skadd i angrepet.
Dansk prehospital enhet reduserer unødvendige sykehusinnleggelser
DANMARK/BMC: En studie presentert hos BMC har sett på effekten av Prehospital Visitation Unit (PVU), en soloambulanse bemannet av én paramedisiner i Danmark. Enheten er innført for å redusere unødvendige sykehusinnleggelser og avlaste de akuttmedisinske tjenestene.
I mange europeiske land øker etterspørselen etter akuttmedisinske tjenester, noe som skaper press på ambulansetjenester og akuttmottak. Flere land har derfor implementert ulike former for non-conveyance-tiltak, hvor pasienter vurderes og behandles på stedet fremfor å bli fraktet til sykehus.
Forskerne gjennomførte en kombinert kvantitativ og kvalitativ studie av PVU i perioden 1. april 2022 til 1. april 2023. Totalt 1510 pasienter ble vurdert av enheten, og 83,6 prosent av disse hadde tilstander klassifisert som haster, men ikke livstruende. Paramedisineren utførte behandling på stedet for 29,1 prosent av pasientene, med en gjennomsnittlig behandlingstid på 49 minutter.
Studien identifiserte fire hovedtemaer basert på intervjuer med paramedisinere, AMK-operatører og tekniske koordinatorer. Implementeringen av PVU hadde noen utfordringer, men justeringer ble gjort fortløpende. Enheten bidro til pasientsentrert behandling og optimal ressursbruk. Samarbeid mellom helseaktører var avgjørende for suksess, og fleksibilitet var nødvendig for at paramedisinere kunne utføre sine oppgaver effektivt.
Studien peker på at PVU kan være et verdifullt tillegg i prehospitale tjenester, spesielt for pasienter med uklare symptomer eller tilstander som ikke krever innleggelse. Samtidig understrekes behovet for tydelige retningslinjer og god koordinering for å sikre effektiv drift. Les hele studien hos BMC.
Ambulanseelevene tilbyr førstehjelpskurs til bedrifter
RINGERIKES BLAD/LIER: Ambulanseelevene ved Lier videregående skole har startet ungdomsbedriften Tretti ganger to UB, som tilbyr førstehjelpskurs til bedrifter, lag og foreninger. Blant elevene er 17 år gamle Mia Sofie Hovde Tangen fra Hønefoss. Ringerikes blad skriver at hun drømmer om å bli ambulansefagarbeider og brenner for å formidle kunnskap som kan redde liv.
– Drømmen min er å utgjøre en forskjell i andres liv, og derfor har jeg alltid hatt et ønske om å jobbe i ambulansetjenesten. Dette prosjektet bringer meg ett skritt nærmere målet, sier hun.
På grunn av dårlig kollektivtilbud har hun flyttet alene på hybel som 16-åring for å gå ambulansefag i Lier. Hun beskriver miljøet som inkluderende og støttende, og skolen som et sted hvor hun føler seg hjemme.
– Klassen har blitt som en liten familie, sier Hovde Tangen til avisen.
I ungdomsbedriften jobber Hovde Tangen både som instruktør og med markedsføring. Kursene de tilbyr følger anbefalingene fra Norsk Førstehjelpsråd og skreddersys etter bedriftens behov.
– Det handler om helt grunnleggende ferdigheter, som frie luftveier og hjerte-lunge-redning. Dette er noe alle burde lære, sier hun.
Ungdomsbedriften består av 16 elever som har fordelt roller mellom seg, med ansvar for blant annet instruksjon, markedsføring, økonomi og personal. Sammen ønsker de å bidra til et tryggere lokalsamfunn.
Tretti ganger to UB holder kurs både på skolen og ute hos bedrifter. Målet er å gjøre førstehjelpskunnskap lett tilgjengelig, og senke terskelen for å kunne handle raskt i en nødsituasjon.
– Mange tilbringer store deler av dagen på jobb. Å ha ansatte som vet hva de skal gjøre hvis noen faller om, er avgjørende, sier Hovde Tangen.
Prosjektet gir elevene viktig erfaring i både førstehjelpsformidling og entreprenørskap. Samtidig får kursdeltakerne praktisk opplæring i ferdigheter som i verste fall kan utgjøre forskjellen på liv og død. Les hele artikkelen hos Ringerikes Blad.
TV 2: Hovedpulsåren sprakk – familien reagerer sterkt etter flere feil på legevakta
Anita Pedersen (64) døde etter en rekke feil i helsehjelpen hun fikk ved Aker legevakt. TV 2 har laget en omfattende reportasje om hendelsen, som nå har fått både Helsetilsynet, Statsforvalteren og Norsk pasientskadeerstatning (NPE) involvert.
Pedersen oppsøkte legevakten med store smerter i rygg og hofte. Ifølge datteren svarte hun ti på en skala fra én til ti da hun ble spurt om smerteintensitet. Hun fikk flere doser smertestillende, og etter hvert morfin, men ble likevel sendt hjem, på tross av at legevaktens egne retningslinjer sier at pasienter med morfinkrevende smerter som hovedregel ikke skal hjemsendes.
Flere feil ble senere avdekket i behandlingsforløpet, inkludert manglende kontakt med pasienten i oppfølgende telefonvurdering, manglende bruk av enveisvideo og at utslett ikke ble vurdert på nytt.
Senere samme kveld ringte datteren 113. Ambulanse ble sendt, og Pedersen ble forsøkt gjenopplivet i leiligheten. Hun ble erklært død etter 40 minutters gjenoppliving.
Obduksjonsrapporten viste at Anita døde av en sprukket hovedpulsåre, et abdominalt aortaaneurisme. En spesialist i karkirurgi, oppnevnt av NPE, vurderte at hun mest sannsynlig ville overlevd dersom hun hadde blitt sendt til sykehus tidligere på dagen.
Helsetilsynet og Statsforvalteren har gransket saken. Statsforvalteren konkluderte med at Oslo kommune har fulgt opp saken i tråd med lovverket. Samtidig uttaler etatsdirektør Hege Farnes Hildrum i Helseetaten at det ble iverksatt strakstiltak for å hindre liknende hendelser.
NPE konkluderte med at dødsfallet skyldes svikt i behandlingen, og familien har fått medhold i kravet om erstatning.
Datteren Lilljana Pedersen har anmeldt legevakta. Politiet har henlagt saken, men familien mener det er viktig å fortelle historien offentlig.
– Vi håper at noen ser at her må det gjøres noe, sier Lilljana til TV 2.
Ifølge Helsetilsynet har 403 alvorlige hendelser vært knyttet til legevakt de siste fem årene – 174 med dødelig utfall.
Artikkelen er tilgjengelig på TV2.no.
SYKEPLEIEN: Vanskeligere å vurdere pasienter med mørk hud – gir råd for bedre praksis
Mørk hud kan gjøre det mer krevende for sykepleiere å vurdere symptomer raskt. Svenske Linda Sjökvist undersøkte temaet i sin prisvinnende bacheloroppgave.
– Vi sykepleiere møter mange pasienter med mørk hud, men utdanningen vår inneholder lite om hvordan vi vurderer symptomer hos disse pasientene, sier Linda Sjökvist til Sykepleien.
Hun jobber i dag ved akuttmottaket på Lasarettet i Motala, og skrev oppgaven "Är den prehospitala vården i Sverige jämlik?" som student ved Högskolan i Skövde. Oppgaven tar for seg hvordan sykepleiere opplever å vurdere helsetilstanden til pasienter med melaninrik hud, med fokus på prehospital sektor.
I intervjuene Sjökvist gjorde med ambulansepersonell, fortalte flere at de opplevde det som vanskeligere å se tegn på blekhet, cyanose, utslett og allergiske reaksjoner hos pasienter med mørk hud. De måtte derfor støtte seg mer på vitale målinger og brukte lengre tid på vurderinger.
Sykepleierne i studien hadde fått lite opplæring om temaet i utdanningen. Sjökvist håper nå det blir mer oppmerksomhet om dette i både undervisning og praksis. Hun anbefaler å undersøke under nedre øyelokk og leppe, eller se på slimhinner, for å vurdere blekhet og oksygenering.
– Det viktigste er at alle pasienter får lik helsehjelp – uansett hudfarge, sier hun til Sykepleien.
Håndholdt blodtest for hjernerystelse lansert i Storbritannia – gir svar på 15 minutter
STORBRITANIA: Abbott har lansert en ny bærbar blodtest for vurdering av milde hjernerystelser i Storbritannia. Testen, som benytter venøst fullblod, kan utføres med det håndholdte instrumentet i-STAT Alinity, og gir laboratoriekvalitet på resultatet på under 15 minutter.
Tradisjonelt har vurdering av hjernerystelse krevd enten CT-skanning eller subjektive kliniske vurderinger. Blodprøver har tidligere kun vært godkjent ved bruk av plasma eller serum, noe som forutsetter prøvetaking og analyse i laboratorium. Den nye løsningen gjør det mulig å måle to hjernespesifikke biomarkører direkte ved pasientens side, også utenfor sykehus.
Testen er godkjent for bruk på personer over 18 år, inntil 24 timer etter skaden. Ifølge Abbott kan resultatet, kombinert med klinisk vurdering, bidra til å avgjøre om pasienten trenger CT eller kan unngå videre bildediagnostikk.
Den britiske veldedighetsorganisasjonen East Anglian Air Ambulance deltar i en studie som tester gjennomførbarheten av bruken i akutte prehospitale situasjoner. Ifølge luftambulanselege James Price kan teknologien bidra til raskere og mer treffsikre beslutninger på skadestedet.
Testen er utviklet i samarbeid med US Army Medical Research and Development Command i USA. Ifølge UKRI behandles årlig 900 000 personer for hodeskader på britiske legevakter, hvorav 160 000 blir innlagt på sykehus. Les mer på Medical Device Network.
Alvorlig bussulykke på Gjøvik: Sykehuset i rød beredskap
GJØVIK: En alvorlig trafikkulykke skjedde torsdag morgen på fylkesvei 33 ved Stangstuguhøgda mellom Gjøvik og Randsfjorden. En personbil og en buss kolliderte, og bilen skal ha stått i brann etter sammenstøtet.
Nødetatene ble kalt ut til, og luftambulansen ankom klokken 08.00. Ifølge politiet var alle passasjerene ute av bussen kort tid etter ulykken. Hendelsen vurderes som alvorlig, og veien forventes å forbli stengt i lang tid fremover.
Som følge av ulykken har Sykehuset Innlandet Gjøvik satt i verk rød beredskap. Sykehuset venter å motta inntil 28 pasienter og har sendt ut varsel til sine ansatte om mulig behov for ekstra ressurser.
Pressevakt Line Fuglehaug ved Sykehuset Innlandet uttaler til NRK at rød beredskap innebærer at sykehuset gjør tiltak for å kunne ta imot et stort antall pasienter ved behov. Klokken 08.15 ble det avholdt beredskapsmøte for å skaffe oversikt over situasjonen.
Gjøvik kommune har opprettet et evakuerings- og pårørendesenter på Strand hotell i Gjøvik. Ifølge kommunedirektør Kari Sollien er kommunens kriseteam til stede for å bistå de involverte.
Samtidig med ulykken på Gjøvik, meldte politiet om en kollisjon mellom en lastebil og en personbil på E16 ved Brovoll i Lunner kommune. Også denne ulykken fremsto som alvorlig, med brann i begge kjøretøyene. Politiet opplyser at veien vil være stengt i lang tid.
Oppland Arbeiderblad skriver at bare minutter før politiet varslet om ulykken på Gjøvik, meldte de også om en kollisjon mellom lastebil og personbil på Lunner på Hadeland, på E16 ved Brovoll.
(Kilder: Aftenposten, Oppland Arbeiderblad, NRK)
UNN-direktøren sier nei til felles nødsentral
ITROMSØ/UNN: Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) vil ikke gå videre med planene om å samlokalisere AMK-sentralen med politiets og brannvesenets nødmeldesentral i Tromsø, ifølge papiravisen til iTromsø.
Forslaget om en felles nødsentral, kalt SAMLOK, har møtt sterk motstand fra både AMK-personell og leger ved UNN. De har argumentert for at nærhet til helsevesenet er avgjørende for en effektiv akuttmedisinsk håndtering, og at en samlokalisering med politi og brann ikke vil gi vesentlige forbedringer.
En rapport har tidligere konkludert med at samlokalisering ville gi samfunnsøkonomiske gevinster, men UNN-direktøren mener det ikke vil gi reelle endringer i organisering og drift. I stedet ønsker UNN å beholde dagens nære samarbeid mellom AMK og Flykoordineringssentralen (FKS), som koordinerer ambulansefly i Norge.
I sakspapirene til det kommende styremøtet 25. mars peker direktøren også på at AMK-sentralen i Tromsø må flyttes til nye lokaler snarest, grunnet dårlige arbeidsforhold og inneklima i dagens bygg. Det foreslås å flytte sentralen til Siva Innovasjonssenter.
Styret ved UNN skal nå avgjøre om prosjektet skal avsluttes, skriver avisen.
Helseministeren: Traumekrisen på Ullevål er løst
NRK/OSLO: Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener at bemanningskrisen ved traumeavdelingen på Ullevål sykehus nå er under kontroll. Det sa han i Stortingets spørretime onsdag formiddag, ifølge NRK.
Ullevål sykehus har et nasjonalt ansvar for behandling av hardt skadde pasienter, men har de siste månedene vært rammet av alvorlig bemanningsmangel. Fire av ni overleger har manglet, og fagfolk har advart om at situasjonen kunne føre til kollaps.
Vestre opplyste at antall overleger ved avdelingen trolig vil øke fra fem til sju i løpet av en til to måneder. Han viste til at Oslo universitetssykehus selv mener at den akutte utfordringen nå er løst.
Helseministeren understreket også at samarbeidet mellom Forsvarets sanitet og Oslo universitetssykehus vil bidra til en mer stabil og bærekraftig løsning for totalberedskapen fremover, skriver NRK.
Flere saksøker Helse Nord etter vedtaket om å fjerne akuttberedskapen
HELGELENDINGEN/MOSJØEN: Både Vefsn kommune og Mosjøen Næringsforening (MNF) går til søksmål mot Helse Nord RHF etter vedtaket om å fjerne akuttberedskapen ved sykehuset i Mosjøen, skriver Helgelendingen.
MNF vurderte tidligere å anmelde styret i Helse Nord, men har nå besluttet å gå til søksmål i stedet. Styreleder Jann Arne Løvdahl bekrefter at næringsforeningen har engasjert advokat og samarbeider med Vefsn kommune om saken.
Kommunen mener at det ikke ble foretatt tilstrekkelige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) før vedtaket ble fattet. De mener dette utgjør et brudd på forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren.
Helgelendingen skriver at Mosjøen Næringsforening har tidligere pekt på at byen har høy skaderisiko på grunn av industrien og at avstanden til nærmeste akuttsykehus nå vil bli rundt 80 kilometer. De mener dette setter befolkningen i en svært sårbar situasjon, avhengig av gode vær- og føreforhold for å få nødvendig helsehjelp.
– Det er som å spille russisk rulett med lokalbefolkningen, uttalte MNF i en pressemelding i februar.
Danske redningsarbeidere advarer mot grønne utrykningslys
DANMARK: Reddernes Landsklub i Danmark advarer kraftig mot et forslag om å innføre grønne blinkende lys på biler til frivillige førstehjelpere. Transportministeren i Danmark ønsker å gjennomføre en prøveordning der frivillige livreddere kan utstyre kjøretøyene sine med et grønt blinklys for å signalisere at de er på vei til en livreddende oppgave.
Danske redningsarbeidere mener imidlertid at dette er en farlig og forvirrende idé. De frykter at andre bilister vil forsøke å vike plass for kjøretøyene, selv om lysene ikke gir noen form for trafikale rettigheter. Dette kan skape farlige situasjoner i trafikken, spesielt fordi ikke alle bilister vil kjenne til ordningen.
Reddernes Landsklub peker også på at kjøring med utrykningslys krever omfattende rutine og trening. De frykter at noen frivillige førstehjelpere kan komme til å bryte trafikkreglene i sin iver etter å nå fram til en nødsituasjon.
I Danmark finnes allerede hjerteløperordningen, der frivillige varsles om hjertestans i nærheten via en app. Reddernes Landsklub mener at dette er et godt tiltak, men at grønne utrykningslys kun vil skape unødig forvirring og farlige situasjoner i trafikken. De ber derfor danske myndigheter om å skrote forslaget.
Forsvaret og nødetatene trente sammen
FORSVARETS FORUM/BJERKVIK: Forsvaret gjennomførte en omfattende øvelse i Bjerkvik i samarbeid med lokale nødetater for å teste krisehåndtering og samarbeid ved et større skadeomfang. Scenarioet var et bombeangrep der mange soldater ble skadet, og målet var å styrke beredskapen og totalforsvarskonseptet i regionen, skriver Forsvarets Forum.
Øvelsen inkluderte evakuering av skadde soldater med både ambulanse og helikopter til Narvik universitetssykehus, hvor helsepersonell tok imot pasientene og organiserte behandlingen. Sjef for Heimevernet, Frode Ommundsen, var til stede og understreket viktigheten av slike øvelser for å sikre et velfungerende samarbeid mellom militære og sivile beredskapsaktører. Han pekte på at Forsvaret er avhengig av et godt samarbeid med nødetatene og at slike øvelser bidrar til å gjøre systemene mer robuste.
Leder for kirurgisk avdeling ved Narvik universitetssykehus, Anne-Marthe Fosø Jensen, var også til stede og påpekte at øvelsen ga verdifull erfaring, spesielt etter at sykehuset flyttet inn i nye lokaler i november 2024. Hun fortalte at sykehuset ble satt i full beredskap, noe som involverte rundt 500 ansatte.
Sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, Rune Andersen, fremhevet for Forsvarets Forum at regionen tar beredskapsarbeidet på alvor og at samarbeidet mellom forsvar og sivile beredskapsaktører er avgjørende for Norges totalforsvar. Han understreket at satsingen på beredskap vil fortsette frem mot totalforsvarsåret 2026, med enda mer planlegging og øvelser i tiden som kommer.
BLADET VESTERÅLEN: Advarer mot kutt i ambulansetjenesten
Hålogalandsrådet uttrykker stor bekymring over planene om å legge ned dagambulansene i Salangen, Gratangen og Lødingen som følge av innsparingstiltak ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). De frykter at kuttene vil svekke beredskapen i regionen og føre til dårligere responstid for akutte hendelser.
Ifølge Hålogalandsrådet er konsekvensene av slike kutt alvorlige. De peker på økt trafikk på E6 og E10, vanskelige vinterforhold og en stadig mer krevende geopolitisk situasjon med økt militær aktivitet i nord. Dersom ambulansetjenesten reduseres, mener de at tryggheten til både fastboende og tilreisende vil være truet.
Dagambulansene i de berørte kommunene brukes både til akutte oppdrag og planlagte pasienttransporter. De avlaster også andre ambulansestasjoner og bidrar til å sikre at helsetjenester er tilgjengelige i distriktene. Rådet mener at en nedleggelse vil føre til at pasienter får lengre vei til livsviktig hjelp og at det vil legge ytterligere press på de gjenværende ambulansene i regionen.
Hålogalandsrådet ber nå UNN om å stanse prosessen og revurdere planene. De understreker at sentraliseringen av spesialisthelsetjenesten allerede har gjort det vanskeligere for innbyggerne å få rask hjelp, og at ytterligere kutt vil forverre situasjonen.
– Det er avgjørende at ambulansetjenesten opprettholdes for å sikre en trygg og forsvarlig akuttberedskap i vår region, sier rådsleder i en uttalelse.
Bladet Vesterålen skriver i papiravisen at de har forsøkt å få en kommentar fra UNN om saken.
FÆDRELANDSVENNEN: Ambulansestasjon på matjord
KRISTIANSAND: Planene om en ny ambulansestasjon på Eg i Kristiansand har møtt motstand fra naboer og miljøpartier, men politikerne mener at hensynet til beredskapen veier tyngre. Fædrelandsvennen skriver i papiravisen at den eksisterende ambulansestasjonen må rives for å gi plass til nytt akuttmottak og kommunalt helsehus, og byggingen av den nye stasjonen er planlagt å starte før sommeren.
Kristiansand Næringsselskap AS står for utbyggingen, og prosjektet innebærer også kontor- og undervisningslokaler for helserelaterte virksomheter. Selv om det er laget en plan for flytting av matjorda, mener motstandere at den burde bevares der den er. Plasseringen av ambulansestasjonen regnes imidlertid som optimal for utrykningstid, og byutviklingsdirektøren peker på knapphet på sentrale arealer i byen.
Bystyret vil ta den endelige avgjørelsen i møtet 26. mars, opplyser Fædrelandsvennen.
Ny beredskapssjef på Sykehuset Østfold: – Vi må være forberedt på det verste
SMAALENES AVIS/ØSTFOLD: Sykehuset Østfold har fått ny beredskapssjef, Fredrik Femtehjell Friberg, som har bakgrunn fra både ambulansetjenesten, Forsvaret og anestesiologi. Han understreker i en artikkel i Smaalenes Avis viktigheten av at sykehuset er rustet til å håndtere kriser, enten det gjelder økt pasientstrøm, bortfall av kritisk infrastruktur eller mer alvorlige hendelser.
Friberg har erfaring med beredskapsarbeid, blant annet fra sanitetsarbeid i Afghanistan, og har tatt en mastergrad i katastrofemedisin. Nå jobber han for å styrke samarbeidet mellom sykehuset og beredskapsaktører som politi, brannvesen, kommuner og Forsvaret.
Avisen skriver at en av de største utfordringene for sykehuset er sårbarhet knyttet til digitale systemer og kritisk infrastruktur. Tidligere avbrudd i nødnummeret 113 har vist hvor viktig det er å ha alternative løsninger. Friberg peker også på at ekstremvær og den internasjonale sikkerhetssituasjonen krever økt motstandsdyktighet lokalt. Han understreker at beredskap er et satsningsområde både for sykehuset og på nasjonalt nivå, og at de jobber kontinuerlig med å forbedre sikkerheten og robustheten i helseberedskapen i Østfold.
– Vi tar absolutt dette seriøst, og ser på muligheten inn mot de nye byggene som vi er i ferd med å sette opp på sykehuset nå, sier Friberg til Smaalenes Avis.