FÆDRELANDSVENNEN: Ambulansestasjon på matjord

SMAALENES AVIS/ØSTFOLD: Sykehuset Østfold har fått ny beredskapssjef, Fredrik Femtehjell Friberg, som har bakgrunn fra både ambulansetjenesten, Forsvaret og anestesiologi. Han understreker i en artikkel i Smaalenes Avis viktigheten av at sykehuset er rustet til å håndtere kriser, enten det gjelder økt pasientstrøm, bortfall av kritisk infrastruktur eller mer alvorlige hendelser.

Friberg har erfaring med beredskapsarbeid, blant annet fra sanitetsarbeid i Afghanistan, og har tatt en mastergrad i katastrofemedisin. Nå jobber han for å styrke samarbeidet mellom sykehuset og beredskapsaktører som politi, brannvesen, kommuner og Forsvaret.

Avisen skriver at en av de største utfordringene for sykehuset er sårbarhet knyttet til digitale systemer og kritisk infrastruktur. Tidligere avbrudd i nødnummeret 113 har vist hvor viktig det er å ha alternative løsninger. Friberg peker også på at ekstremvær og den internasjonale sikkerhetssituasjonen krever økt motstandsdyktighet lokalt. Han understreker at beredskap er et satsningsområde både for sykehuset og på nasjonalt nivå, og at de jobber kontinuerlig med å forbedre sikkerheten og robustheten i helseberedskapen i Østfold.

– Vi tar absolutt dette seriøst, og ser på muligheten inn mot de nye byggene som vi er i ferd med å sette opp på sykehuset nå, sier Friberg til Smaalenes Avis.

Telenor mener at dagens system for nødkommunikasjon er unødvendig komplisert og etterlyser en enklere og mer robust løsning. Dette kommer frem i et debattinnlegg på Digi.no skrevet av Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har publisert en foreløpig tilsynsrapport etter feilene som oppstod i nødmeldingstjenesten høsten 2024. Telenor beklager i innlegget hendelsene og har iverksatt tiltak for å forhindre lignende feil i fremtiden. Samtidig mener selskapet at rapporten peker på strukturelle utfordringer i dagens system for nødkommunikasjon.

Telenor er positive til forslaget om en ny organisering av nødmeldingstjenesten, hvor flere mobiloperatører kan involveres. I dag er Telenor hovedleverandør, men andre aktører bør få mulighet til å bidra på lik linje. Alternativt kan staten ta et større ansvar, slik det er gjort i Sverige.

Kompleksiteten i dagens system gjør det vanskelig å identifisere og rette feil. Engebretsen peker på at hver nødetat – brann, politi og ambulanse – har egne systemer med spesifikke krav, noe som har skapt en uoversiktlig struktur. Telenor anbefaler en standardisering av løsningene og alternative rutiner for nødsamtaler ved tekniske feil eller store hendelser.

En annen utfordring er mangel på en overordnet myndighet som har helhetsansvar for nødmeldingstjenesten. I dag er ansvaret fragmentert mellom ulike bestillere uten en sentral instans som styrer den totale arkitekturen.

– Ett myndighetsorgan bør ha totaloversikt og totalansvar for nødmeldingstjenesten, skriver Engebretsen i sitt innlegg.

Hun peker også på at lærdommene fra denne prosessen har stor overføringsverdi til utviklingen av det nye nødnettet. Standardiserte løsninger som allerede er i bruk internasjonalt bør prioriteres, fremfor særnorske systemer.

Telenor mener at kvalitetskravene til nødkommunikasjonen må være tydelige og forankret i klare avtaler. De reagerer på at Nkom i sin tilsynsrapport vurderer Telenor opp mot andre krav enn de som er fastsatt i avtalene med nødetatene.

– Vi etterlyser bedre samsvar mellom forventninger til sikkerhet og robusthet på den ene siden, og hva myndighetene faktisk bestiller og er villige til å betale for på den andre siden, skriver Engebretsen.

Det fremkommer av innlegget at Telenor mener at risikoen knyttet til å levere nødmeldingstjenester er blitt for høy på grunn av Nkoms lovtolkning og trusselen om uproporsjonalt høye bøter. De etterlyser derfor en klarere ansvarsfordeling og tydeligere rammer for hva som forventes av aktørene i systemet.

Selskapet understreker at anbefalingene ikke bare gjelder nødnummer, men også det nye nødnettet. De peker på at ansvaret for nødnettets funksjon må være tydelig plassert, at løsningen må være så enkel som mulig, og at krav til sikkerhet må samsvare med faktiske bestillinger og betalingsvilje.

Telenor mener at dagens urolige sikkerhetssituasjon gjør det avgjørende å ha et velfungerende nødkommunikasjonssystem.

– Med effektiv og samfunnsmessig riktig utnyttelse av ressurser og kapabiliteter kan vi sammen realisere en sterkere nødmeldingstjeneste og et sikkert, brukervennlig og robust nødnett, avslutter Engebretsen i debattinnlegget hos Digi.no.

USA: Den eldste lisensierte ambulansen i USA har satt Guinness verdensrekord etter å ha blitt kjørt over 5 200 kilometer (3 233 miles) fra Hollywood i California til Hollywood i Florida.

Den 1972-modell Cadillac-ambulansen ble kjørt tvers over landet av et team fra Symbiosis Ambulance og Axene Continuing Education, en non-profit organisasjon som jobber med opplæring innen akuttmedisin.

Turen, som startet 1. mars og ble fullført mandag, hadde som mål å øke bevisstheten rundt betydningen av utdanning innen akuttmedisinske tjenester.

En representant fra Guinness World Records bekreftet at kjøreturen på 5 200 kilometer er den lengste reisen noensinne gjennomført med ambulanse.

Teamet fra Axene Continuing Education markerte avslutningen av reisen med en EKG-treningsøkt for brann- og ambulansepersonell i Hollywood, Florida.

Turen tilsvarer over 12 ganger Norge på langs fra Lindesnes til Nordkapp.

Arbeiderpartiets Tom Sottinen har lagt frem et forslag til Sametingsrådet om at staten skal overta driften av luftambulansetjenesten. Han argumenterer for at en statlig overtakelse vil sikre en stabil, pålitelig og mer forutsigbar tjeneste, særlig i områder med store avstander til sykehus.

Ávvir skriver at i forslaget vektlegges behovet for å styrke luftambulansetjenesten i distriktene, der geografien utgjør en utfordring for rask pasienttransport. Sottinen mener at et samarbeid med ideelle organisasjoner som Norsk Luftambulanse kan bidra til å forbedre tjenesten gjennom deres kompetanse innen beredskap, forskning og utvikling.

Erfaringer viser at kommersielle aktører ikke alltid gir den beste tjenesten for pasientene. Sottinen understreker at statlig drift vil sikre at luftambulansen drives med pasientens behov i sentrum. Han ber derfor Sametinget gå i dialog med regjeringen for å sikre at luftambulansetjenesten styrkes og bedre tilpasses både samiske pasienter og samiske samfunn.

Ambulansetjenesten i Holtålen har lenge varslet om utfordringer knyttet til flytting av basen i Ålen. Onsdag ble ambulansen flyttet til Røros, og basen i Ålen stengt inntil videre. Dette skjer etter lang tids usikkerhet rundt arbeidsforholdene for de ansatte og manglende midlertidige lokaler som tilfredsstiller kravene til forsvarlig drift.

De ansatte i ambulansetjenesten har i et leserinnlegg i avisen Fjell-Ljom uttrykt frustrasjon over situasjonen og advarer om konsekvensene for lokal beredskap. De understreker at en ambulansebase ikke bare er et bygg med garasje, men et sted som må oppfylle strenge krav for å sikre hvile, hygiene og arbeidsforhold som muliggjør trygge utrykninger.

De opplyser i innlegget at ambulansepersonell jobber lange vakter, ofte 48 eller 72 timer sammenhengende, og må være uthvilte og klare til å respondere raskt på kritiske situasjoner. At ambulansen nå opererer fra Røros kan få store konsekvenser for responstiden i Holtålen kommune. De ansatte frykter at forsinket helsehjelp kan få alvorlige konsekvenser for pasientene.

Bakgrunnen for flyttingen er kommunens planer om nye omsorgsboliger på tomten der ambulansestasjonen ligger. Allerede i 2023 ble det pekt på at en ny base burde være på plass før rivingen startet. Likevel er det nå en situasjon der en midlertidig base ennå ikke er ferdigstilt, samtidig som den eksisterende er revet. De ansatte peker på at kommunen ikke har fulgt opp vedlikeholdet av den gamle basen, og at dette har forverret situasjonen.

De ansatte understreker at de ikke er motstandere av nye omsorgsboliger, men at prosessen rundt flyttingen av ambulansetjenesten har vært mangelfullt planlagt og gjennomført. De påpeker at kravene til forsvarlig drift ikke er til for å være byråkratiske hindringer, men for å sikre at de kan utføre jobben sin på en trygg og effektiv måte.

Ansvarsfordelingen mellom kommunen og St. Olavs HF har vært et sentralt tema i saken. St. Olavs HF har ansvar for den daglige driften av ambulansetjenesten, men kommunen som utleier av lokalene har hatt ansvaret for vedlikehold og tilrettelegging. Ifølge de ansatte har kommunen ikke fulgt opp sine forpliktelser, og dette har bidratt til dagens situasjon.

De ansatte på ambulansestasjonen frykter at dette vil kunne svekke tilliten til helsetjenesten i kommunen og understreker at de har gjort alt de kan for å finne løsninger. De takker samtidig innbyggerne i Holtålen for støtte og forståelse, men beklager at de nå ikke lenger kan være til stede lokalt. Fremover vil ambulansen operere fra Røros, noe som kan få konsekvenser for beredskapen i Holtålen, skriver de i leserinnlegget som i sin helhet kan leses i Fjell-Ljom.

Sykehuset Østfold styrker beredskapen og setter større fokus på samarbeid med prehospitale tjenester og nødetater. Ny beredskapssjef, anestesilege Fredrik Femtehjell Friberg, vil sikre at sykehuset er best mulig forberedt på kriser, inkludert massetilstrømning av pasienter, teknisk svikt, brann og pandemi. Sykehuset Østfold skriver at han har erfaring fra både prehospitalt arbeid, sykehus og Forsvaret, inkludert masseskadehendelser i Afghanistan, og ser behovet for en mer systematisk tilnærming til beredskapsarbeid.

Friberg ønsker å etablere et nettverk av beredskapsinteresserte i sykehuset for å spre kunnskap og sikre god beredskapskultur i alle ledd. Han understreker viktigheten av samarbeid med andre aktører, inkludert nødetater, Forsvaret, Sivilforsvaret og kommunale beredskapsenheter, for å sikre rask og effektiv respons i krisesituasjoner.

Beredskapsteamet forsterkes nå med beredskapskonsulent Karianne Dahl Lied, som har erfaring fra akuttmottaket og har jobbet med beredskap i sykehuset siden 2019. Begge jobber aktivt med videreutdanning innen kriseledelse og sikkerhetsledelse for å styrke sykehusets beredskapsevne.

For å sikre at ansatte er forberedt på alvorlige hendelser, legges det vekt på regelmessige øvelser. Dette inkluderer alt fra testing av varslingssystemer til fullskalaøvelser i samarbeid med prehospitale tjenester og andre samvirkeaktører. Øvelser bidrar til å trygge ansatte og sørge for at prosedyrer fungerer i praksis.

Beredskapsrådet, ledet av administrerende direktør Helge Stene-Johansen, samordner beredskapsarbeidet på tvers av sykehuset. Friberg understreker at alle ansatte bør kjenne til sykehusets beredskapsplaner for å kunne håndtere akutte situasjoner på en trygg og effektiv måte.

Krigens ødeleggelser i Gaza har satt helsevesenet under enormt press. Sykehusene er overfylte, ressursene knappe, og antallet alvorlig skadde pasienter øker daglig. Blant dem som har jobbet i frontlinjen for å redde liv, er norske leger sendt ut av Røde Kors.

Onsdag 19. mars møtes barnelegene Harald Hurum og Ketil Størdal til en samtale om sine erfaringer fra feltsykehuset i Gaza. Samtalen ledes av barnelege Jan Henrik Lund, som har jobbet i Sykehuset Østfold i over 40 år.

Hurum, overlege ved Sykehuset Østfold, var i Gaza høsten 2024 og jobbet i et feltsykehus med 62 sengeplasser og en stor poliklinikk som tok imot rundt 300 pasienter daglig. Han har tidligere erfaring fra sykehus i Kamerun og flere andre nødhjelpsoppdrag.

Størdal, professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo og barnelege ved Oslo Universitetssykehus, har jobbet med barnehelse i flere land, blant annet i Botswana og Tanzania. Hans forskning har særlig vært rettet mot mage- og tarmsykdommer hos barn.

Krigen har ført til omfattende ødeleggelser i Gaza. Hjemmene bombes, infrastrukturen bryter sammen, og det er en konstant strøm av pasienter med alvorlige skader. Legene har måttet håndtere et enormt press, ofte med begrensede ressurser og uten tilstrekkelig medisinsk utstyr.

Samtalen vil gi innblikk i hvordan helsepersonell opererer under ekstreme forhold, hvilke medisinske utfordringer de møter, og hvordan det er å arbeide i en krigssone der liv eller død ofte avgjøres av tilgjengelige ressurser og raske vurderinger.

Til tross for den krevende situasjonen, handler arbeidet også om medmenneskelighet og håp. Legene vil fortelle om pasientmøtene, om hvordan de jobber for å gi best mulig behandling under vanskelige forhold, og hvilke utfordringer som følger med å være helsearbeider i en konflikt.

Samtalen gir et sjeldent innblikk i arbeidet til norske leger i internasjonale nødhjelpsoperasjoner og hvordan krig påvirker helsesystemene i de rammede områdene. Du kan lese mer om arrangementet hos Sykehuset Østfold HF.

Senterpartiets Siv Mossleth stilte nylig et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) om hvordan regjeringen sikrer at ambulanseberedskapen opprettholdes i distriktene. Mossleth viste til at oppdragsdokumentet for Helse Nord slår fast at områder med lange avstander til sykehus skal ha god beredskap, selv om antall oppdrag er færre enn i sentrale strøk. Hun påpekte også utfordringen med at ambulanser kan bli lenge borte fra stasjonen når de kjører pasienter til sykehus.

I sitt svar understreker Vestre at det er et klart krav til de regionale helseforetakene om å sikre ambulanseberedskapen i områder med store avstander. Han peker på at luftambulansetjenesten har blitt styrket de siste årene, med blant annet et nytt ambulansehelikopter i Kirkenes i 2020 og økt kapasitet i Tromsø med både redningshelikopter og jetfly i 2022.

Ministeren erkjenner samtidig at samtidighetskonflikter i distriktene kan utfordre beredskapen, da lange transportavstander fører til at ambulanser er utilgjengelige over lengre tid. Han viser til at det er akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) som må prioritere hvilke oppdrag som haster mest. Vestre mener også at helseforetakene bør vurdere bedre pasientlogistikk og alternative transportløsninger for å avlaste akuttambulansene og dermed sikre beredskapen lokalt.

– Jeg legger til grunn at de regionale helseforetakene følger opp føringene i oppdragsdokumentet, sier Vestre.

Saken belyser en vedvarende utfordring for ambulanseberedskapen i distriktene, der både lokal kapasitet og tilgjengelige transportressurser spiller en avgjørende rolle for trygghet og akuttmedisinsk respons.

Les hele spørsmålet og svaret på Stortingests nettside.

Ambulansetjenesten i Grimstad kan få nye og bedre fasiliteter dersom kommunen går videre med planene om en felles stasjon for nødetatene. Det er Grimstad Adressetidende som i deres papiravis skriver at brannvesenet har fått pålegg fra Arbeidstilsynet om nødvendige utbedringer, og politiets leieavtale i dagens lokaler går ut neste år. Kommunestyret vedtok i desember å starte en dialog om muligheten for samlokalisering av brann, politi og ambulanse.

J.B. Ugland Eiendom har vist interesse for å bidra til en løsning. Kommunedirektør Magnus Mathisen bekrefter at dialog med ambulansetjenesten og politiet vil bli igangsatt, og at temaet skal diskuteres i politirådsmøtet i mars.

– En samlokalisering kan gi store fordeler, både operativt og økonomisk. Raskere kommunikasjon mellom etatene og bedre samhandling på felles oppdrag vil styrke beredskapen, sier klinikktillitsvalgt for Fagforbundet i prehospitale tjenester Sørlandet sykehus, Lars Vereide til Grimstad Adressetidende.

Ambulansetjenesten har lenge hatt utfordringer med plassmangel, og behovet for bedre arbeidsforhold er påtrengende. Nå kan en felles nødetatsstasjon være løsningen.

Israelske styrker har siden oktober 2023 arbitrært fengslet palestinske helsearbeidere i Gaza og deportert dem til interneringsleirer i Israel. Ifølge Human Rights Watch har flere helsearbeidere rapportert om tortur og mishandling i israelsk varetekt. Dette skjer samtidig med at israelske militære styrker har gjennomført angrep på sykehus i Gaza, noe som har bidratt til en betydelig forverring av helsesystemet i det beleirede området.

Frigitte leger, sykepleiere og ambulansearbeidere har beskrevet ydmykelser, vold, langvarig binding og blindfolding, samt nektelse av medisinsk behandling. Flere helsearbeidere har fortalt om torturmetoder som bruk av stressposisjoner, elektroshock og seksuelle overgrep. De skal også ha blitt truet med ubegrenset fengsling og represalier mot deres familier i Gaza. Seks helsearbeidere ble arrestert på jobb under israelske beleiringer av sykehus eller under evakueringer som var koordinert med israelske myndigheter. Ingen av dem ble informert om hvorfor de ble arrestert eller siktet for noe lovbrudd.

Helsearbeidere har rapportert om internering i fasiliteter som Sde Teiman militærbase i Negev-ørkenen og Ashkelon fengsel. Mange har fortalt at de ble strippet, mishandlet, blindfoldet og bundet i flere uker, samt presset til å tilstå tilknytning til Hamas gjennom trusler om vold, voldtekt og drap på familiemedlemmer. En kirurg ble arrestert under beleiringen av Kamal Adwan-sykehuset i desember mens han fortsatt var iført operasjonsklær. En paramedic beskrev hvordan han i Sde Teiman ble hengt opp i håndjern festet til en kjetting, utsatt for elektroshock og nektet medisinsk behandling for brukne ribbein forårsaket av slag og spark.

Ifølge Gaza helsedepartement har israelske styrker arrestert minst 310 helsearbeidere siden oktober 7, og organisasjonen Healthcare Workers Watch-Palestine har dokumentert 259 slike tilfeller. De har også samlet inn 31 vitnesbyrd om tortur og mishandling. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har den israelske blokaden av Gaza forhindret medisinsk evakuering for over 65 prosent av de 14 000 personene som har søkt det. Haaretz rapporterte 3. juni at det israelske militæret etterforsker 48 dødsfall blant palestinske fanger i israelsk varetekt siden oktober 7, inkludert kirurgen Adnan al-Bursh og helsesenterlederen Eyad al-Rantisi.

Internasjonal lov, inkludert FNs Genevekonvensjoner, forbyr mishandling av fanger og helsepersonell i konfliktsoner. Human Rights Watch har kritisert Israels manglende ansvarliggjøring av slike overgrep og oppfordrer Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å etterforske disse sakene. ICC vurderer nå arrestordrer mot israelske tjenestemenn for alvorlige internasjonale forbrytelser. Les mer (ekstern lenke til Human Rights Watch).

Stortinget har mottatt et representantforslag fra Kjersti Toppe og Siv Mossleth (Sp) om styrking av den akuttmedisinske beredskapen utenfor sykehus. Forslaget, som ble fremsatt 6. mars 2025, tar for seg utfordringer knyttet til legevakt, ambulansetjeneste og responstider i distriktene.

Forslagsstillerne peker på at akuttmedisinsk beredskap er en grunnstein i helsetjenesten, men at det fortsatt er store geografiske forskjeller i befolkningens tilgang på tjenester. De viser til at det nå er ti år siden NOU 2015:17 ble lagt frem, en utredning som foreslo tiltak for å forbedre akuttjenestene utenfor sykehus. Ifølge Sp er mange av disse tiltakene ennå ikke fulgt opp.

Blant forslagene er en handlingsplan for å styrke legevakttjenesten, vurdering av maksimale reisetider til legevakt og innføring av forpliktende responstider for ambulansetjenesten. De ønsker også tiltak som hindrer sentralisering av ambulanseberedskapen, samt lovfestede krav til felles akuttmedisinske planer mellom sykehus og kommuner.

Sp foreslår videre en nasjonal førstehjelpsstrategi for å styrke befolkningens førstehjelpskompetanse, og vil at staten skal betale vertskommuner når brannvesenet utfører oppgaver som normalt ligger under ambulansen eller politiet.

Forslaget skal nå behandles av Stortingets helse- og omsorgskomité før videre debatt og votering. Det er foreløpig ikke satt noen dato for behandlingen.

Les hele forslaget her.

En britisk paramedic er fjernet fra yrkesregisteret etter å ha latterliggjort pasienter, delt konfidensiell informasjon og oppført seg uprofesjonelt i sosiale medier, skriver BBC. Hendelsene skal ha funnet sted mens han arbeidet for East of England Ambulance Service mellom november 2021 og januar 2022.

Vedkommende delte pasientopplysninger i en Facebook-gruppechat, inkludert bilder av pasienters adresser og monitorer som viste vitale målinger. Han skal også ha gjort nedsettende kommentarer om pasienter, blant annet om en person som «ikke sluttet å stønne i smerte», etterfulgt av banning og latter-emojier.

Han kommenterte også at en eldre pasient var «for gammel, men hadde ikke DNAR» (Do Not Attempt Resuscitation), noe som betydde at han var forpliktet til å forsøke gjenopplivning. I tillegg omtalte han en kvinnelig pasient som en «wet wipe» og skrev at en annen ville vært «enklere å håndtere» dersom hun hadde fått hjertestans.

Det ble også avdekket at paramedicen også hadde filmet seg selv mens han slapp rattet i ambulansen i tre sekunder under utrykning. Det er uklart om det var en pasient i bilen på dette tidspunktet, skriver BBC.

Paramedicen har erkjent forholdene. Han har i ettertid sagt at han var «dypt skamfull» og innrømmet at han hadde oppført seg uverdig både som helsearbeider og menneske. Etter en vurdering av hans praksis ble han utestengt fra yrket, skriver BBC.

Mandag ble ambulansestasjonen i Sandnessjøen stengt etter at verneombudet påpekte alvorlige arbeidsmiljøproblemer. Ansatte meldte om helseplager knyttet til inneklimaet og frykt for muggsopp. Nå er de midlertidig stasjonert i leiligheter i Bakkelygata, mens Sykehuset Helgeland vurderer videre tiltak.

Eiendomsdirektør Bjørn Bech-Hanssen erkjenner behovet for bedre fasiliteter og sier at det vil bli utarbeidet løsninger både på kort og lang sikt. Han viser til at det i slutten av 2023 ble gjennomført målinger som friskmeldte stasjonen for alvorlige avvik, men verneombud Martine Håkonsen bestrider dette. Hun mener ikke alle rom ble undersøkt, og at påviste problemer i kjelleren kun ble avstengt uten videre tiltak.

Brønnøysunds Avis skriver at i tillegg til inneklimaproblemene mangler stasjonen fasiliteter som garderober og ren/skitten sone, noe som kan øke risikoen for smittespredning. Sykehuset vil nå be Arbeidstilsynet om bistand for en ny vurdering av arbeidsmiljøet.

Planen om et felles blålysbygg med Alstahaug kommune er lagt på is, og de ansatte frykter at midlertidige løsninger vil bli langvarige.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har oppgradert farevarselet for flom og skred i store deler av Vestlandet. Fra og med onsdag ettermiddag er det meldt flomfare på rødt og oransje nivå, mens jordskredfaren allerede fra tirsdag er på oransje nivå. I tillegg er det rødt snøskredvarsel høyt til fjells.

Ifølge NVE skyldes oppjusteringen ekstreme mengder regn kombinert med kraftig snøsmelting. Vaktsjef Ivar Berthling advarer om at situasjonen er alvorlig, og at flommen kan føre til store skader. Det er allerede registrert flere skred på Vestlandet, og det kan bli krevende kjøreforhold når nedbøren øker. Store skred kan også ramme bebyggelse, veier og jernbane.

Rødt flomvarsel er utstedt for deler av Vestland fylke, mens oransje nivå gjelder for Vestland og Møre og Romsdal. Jord-, sørpe- og flomskredfaren er på oransje nivå i Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland. Samtidig er det rødt snøskredvarsel for deler av Sør-Norge.

NVE har satt beredskap og skriver i en pressemelding at situasjonen følges tett sammen med Meteorologisk institutt. Flom- og skredfaren ventes å avta fredag morgen, men vannføringen i de store vassdragene vil forbli høy.

To personer omkom i drukningsulykker i februar, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk. Hittil i år har fire personer druknet i Norge – det er åtte færre enn på samme tid i 2024.

– Det er gledelig å se en betydelig nedgang i antall drukningsulykker, men hver ulykke er en tragedie for alle som rammes. Med fjorårets høye drukningstall ferskt i minne, er det avgjørende at det drukningsforebyggende arbeidet både styrkes og koordineres bedre. Vi venter fortsatt på handlingsplanen fra regjeringen, som egentlig skulle vært lansert for en måned siden, sier fagsjef Tanja Krangnes drukningsforebygging i Redningsselskapet i en pressemelding.

I Finnmark omkom en mann i 50-årene omkom å ha falt over bord fra en fiskebåt i Laksefjorden i Lebesby kommune. I Vestland ble en en kvinne i 70-årene i sjøen i Bjørnafjord kommune, etter å ha falt fra land.

Mandag ble ambulansestasjonen i Sandnessjøen stengt på grunn av alvorlige inneklimaproblemer og andre avvik. Ifølge Helgelands Blad har ansatte over lengre tid rapportert om helseplager som hodepine, tett og rennende nese, samt svie i øynene.

Verneombud for prehospitale tjenester ved sykehuset i Sandnessjøen, Martine Håkonsen, opplyser at ingen får bo på stasjonen før nødvendige utbedringer er gjort og dokumentert som trygge. Ventilasjonsanlegget blir stadig tett, bygget mangler ren og skitten sone, og et uferdig tak drysser. Smittevernsykepleier har påvist avvik i henhold til infeksjonskontrollprogrammet, Arbeidstilsynets krav og Arbeidsplassforskriften.

Rapporter om feil og mangler er sendt til drifts- og eiendomsavdelingen gjennom flere år uten nødvendige tiltak. Arbeidstilsynet er varslet, men har ennå ikke gjennomført inspeksjon. Håkonsen understreker at dette er en hastesak, ettersom 37 prosent av de varslede avvikene siden 2015 ikke er utbedret.

Styret i Helse Nord skal 14. mars avgjøre fremtiden til Mosjøen sykehus. Forslaget fra Helgelandssykehuset innebærer å legge ned både medisinsk sengepost og intensiv/akuttmottaket, samt begrense femdagers-sengeposten til kun dagpasienter.

Bakgrunnen er økonomiske utfordringer både i Helgelandssykehuset og Helse Nord. Blant annet bidrar mangel på helsepersonell til økte kostnader for innleie av vikarer.

Tillitsvalgte frykter at ansatte vil forlate sykehuset dersom forslaget vedtas. Toril Sørdal, tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund, sier til Sykepleien at flere allerede har sagt opp, og mange vurderer å søke seg bort.

– De fleste har tre måneders oppsigelsestid, noe som kan gi store bemanningsproblemer allerede til sommeren, sier Nils Petter Sandmo, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet ved prehospital klinikk, til Helgelendingen.

Styret i Helse Nord hadde sitt første møte om saken 26. februar, der de fikk en gjennomgang av forslaget fra Helgelandssykehuset. Endelig beslutning tas i neste møte 14. mars, skriver Sykepleien.

Massive blødninger er en av de vanligste dødsårsakene på slagmarken i Ukraina. Rask blødningskontroll med tourniquet redder liv, men det er fortsatt en stor mangel på kvalitetsutstyr. Nå jobber Fritt Ukraina for å skaffe ytterligere 2000 sertifiserte tourniqueter til ukrainske enheter.

– Hver soldat bør ha minst én tourniquet lett tilgjengelig – helst flere, sier Frank Rebnord, medic med bakgrunn fra Forsvaret og Politiet.

Han understreker at kvaliteten er avgjørende. Dårlige kopier fra uautoriserte produsenter har sviktet i kritiske situasjoner og kostet liv.

Selv om en tourniquet kan stoppe en blødning, er rask evakuering fortsatt kritisk. I Ukraina, hvor evakueringsveiene ofte er lange og krevende, kan den første livreddende behandlingen være avgjørende for overlevelse.

Så langt har Fritt Ukraina levert over 2000 tourniqueter til ukrainske enheter, men etterspørselen vokser stadig. Nå samler organisasjonen inn midler for å kunne sende ytterligere 2000 enheter av høy kvalitet til frontlinjen.

– Hver tourniquet kan utgjøre forskjellen mellom liv og død. De reduserer også antallet store amputasjoner, sier generalsekretær i Fritt Ukraina, Natalia Golis.

AMK får årlig rundt ti henvendelser fra smartklokker med fallregistrering, men understreker at publikum selv bør ringe 113 i akutte situasjoner, skriver NRK.

Arild Håkedal (77) fra Åmli kjøpte en Apple Watch med forventning om at den ville varsle nødetatene ved et fall. Da han i januar falt og slo seg stygt, ble ingen varslet. Han testet deretter klokken flere ganger uten at den registrerte noen fall.

På Apples nettsider står det at klokken ikke oppdager alle fall og at enkelte bevegelser kan utløse falske varsler. Apple har ikke ønsket å kommentere saken overfor NRK.

Ole Kristian Skomedal, assisterende avdelingssjef ved AMK, forteller at det er politiet som mottar de automatiske nødsamtalene fra slike klokker. Han presiserer at teknologien ikke kan erstatte manuell varsling.

– Vi får omkring ti slike henvendelser i året. For oss er det viktig å få frem at vi ønsker at publikum ringer 113 selv, sier han til NRK.

Seksjonsleder på operasjonssentralen i Agder politidistrikt, Sverre Birkeland, oppfordrer også folk til å bruke nødnummeret direkte ved behov for øyeblikkelig hjelp.