Ventet sju timer i ambulanse etter kollisjon

Rus var medvirkende faktor for 22 personer som mistet livet i trafikkulykker i fjor. Dette utgjør 20 prosent av alle dødsulykkene. Tall fra Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) viser dermed at rus fortsatt er en viktig faktor i trafikksikkerhetsarbeidet..

– Historisk sett har unge voksne dominert statistikken over dem som dør i rusrelaterte trafikkulykker. Men de siste 15 årene har vi sett et skifte. Aldersgrupper som tidligere var mindre utsatt, rammes oftere, sier fagdirektør i Trygg Trafikk, Tanja Loftsgarden i en pressemelding.

Tidligere omkom flest under 40 år i rusrelaterte trafikkulykker. I perioden 2017-2020 endret derimot dette seg. Da stod de mellom 41 og 60 år for majoriteten av de drepte. I de ferskeste tallene fra UAG troner fortsatt samme aldersgruppe på topp, men de foreløpige tallene viser en utjevning.

– Svaret på om utviklingen fortsetter, får vi først når neste års rapport foreligger. Da kan vi sammenligne hver fireårsperiode fullstendig. Uansett så er det vanskelig å peke på en spesifikk årsak til utviklingen. Kanskje må vi undersøke andre former for reaksjoner, i tillegg til at politiet prioriterer trafikkontroller. Vi har blant annet sett på muligheten for alkolås som alternativ til tap av førerrett. Vi må tenke nytt rundt hvordan vi jobber med ulike trafikantgrupper, og hvordan vi når dem med budskapene våre, sier generalsekretær i MA – Rusfri Trafikk, Anders Havdal.

Kategorien der rus var medvirkende faktor er fordelt slik blant trafikantgruppene: elleve personbilførere, tre MC-førere og to ATV-førere, en syklist, en bussfører og en traktorfører. Den dominerende rustypen var alkohol, etterfulgt av annen rus og blandingsrus.

ØSTFOLD: Ambulansetjenesten ved Sykehuset i Østfold har hatt hektiske dager som følge av snøvær og krevende kjøreforhold. Avdelingssjef Merete Storli Tveit forteller til Moss Avis at ekstra ressurser er satt inn for å håndtere situasjonen.

Dårlig fremkommelighet har påvirket både responstid og transport av pasienter til sykehuset. Tjenesten vurderer ressursbehovet fortløpende, selv om ingen spesielle hendelser er rapportert så langt.

Legevakten i Mosseregionen har opplevd stor pågang gjennom juleferien, men ifølge leder Cecilie Feiner Høyland har bemanningen vært god, og det er ikke meldt om noe utenom det vanlige.

– Vi har vært forberedt og satt inn ekstra ressurser, forteller avdelingssjef for ambulansetjenesten ved Sykehuset i Østfold, Merete Storli Tveit til Moss Avis.

En ambulanse og en personbil var involvert i et trafikkuhell ved Tinghuset i Tromsø, ifølge Troms politidistrikt. Ingen personskader er rapportert, men begge kjøretøyene har fått synlige skader, og det lå bildeler i vegbanen etter kollisjonen.

Politiet mistenker at vikepliktbrudd er årsaken til uhellet. Ambulansen skal ha kommet sørover mot brua, mens personbilen kjørte inn i krysset fra Elvegata og hadde vikeplikt.

VESTBREDDEN: Israelske styrker infiltrerte Balata flyktningleir i Nablus den 19. desember ved hjelp av en ambulanse, ifølge videoopptak som skal være verifisert av Al Jazeera. Raidet førte til at to palestinere, inkludert en kvinne, ble drept.

Bruken av en ambulanse til militære formål har fått sterk kritikk. Nicola Perugini, professor i internasjonale relasjoner ved University of Edinburgh, påpekte at denne handlingen står i kontrast til Israels påstander om at Hamas bruker medisinske fasiliteter til militære formål i Gaza, noe FN har sagt det er lite bevis for. Perugini uttalte at det israelske militæret, som har ødelagt sykehus i Gaza med påstander om militær bruk, nå selv benytter ambulanser til operasjoner.

FN-rapportør Francesca Albanese fordømmer handlingene på X, og kaller misbruket av medisinske kjøretøyer en alvorlig krenkelse av Genève-konvensjonene. Hun skriver at slike handlinger kan utgjøre en forbrytelse av perfidi og bidrar til å underminere internasjonal humanitær rett, som er ment å beskytte sivile i krig.

ØSTFOLD: I Follotunnelen skal nødetatene gjennomføre en såkalt fullskalaøvelse. Det betyr at øvelsen foregår inne i tunnelen der det spilles ut et planlagt scenario for å øve fastsatte øvingsmål. Fullskalaøvelser har som mål å være så realistiske som mulig og gjennomføres i sanntid.

– Denne gangen ønsker vi ikke å beskrive scenarioet på forhånd, men holde det skjult for mannskapene. De skal oppleve at det er så nært opp til en realistisk situasjon som mulig, oppøyser Hans Are Dahl, praktisk tunnelforvalter og brannvernleder i Statens vegvesen i en pressemelding.

I forbindelse med øvelsen blir Follotunnelen stengt fra kl. 20:00 torsdag 9. januar til fredag 10. januar kl. 05:30. Dette blir gjort for at nødetatene og Vegtrafikksentralen (VTS) skal kunne benytte de tekniske sikkerhetsinstallasjonene i tilknytning til tunnelen.

Statens vegvesen skriver i pressemeldingen at de jevnlig holder beredskapsøvelser i riksvegtunneler sammen med nødetatene. Dette er det krav om. Hovedformålet med slike øvelser er å holde nødetatene og VTS oppdatert på den aktuelle tunnelen og sikkerhetsutstyret i den, trene samhandling og kommunikasjon, og øve ferdigheter og innsats.

Denne gangen skal aktørene øve på håndtering av trafikkulykker. I hovedsak er det Moss Interkommunale brannvesen, med 110-sentralen og Vegtrafikksentralen som skal øve, men det blir også noe deltakelse fra politi og ambulanse.

VESTFOLD: Ambulansetjenesten i Vestfold har økt beredskapen med flere ressurser for å møte de store snømengdene som er meldt. Sykehuset opplyser at situasjonen følges nøye om det er behov for ytterligere tiltak og om tiltakene må opprettholdes utover tirsdagen.

Sykehuset i Vestfold opplyser videre at akutte oppdrag for ambulansene vil prioriteres. Bestilte oppdrag som ikke haster vil kunne bli nedprioritert.

Framkommeligheten vil kunne være redusert på flere steder til snøen er fjernet, noe som kan resultere i at pasienttransport kan bli forsinket.

Det er forventet at også ansatte kan ha problemer med å komme seg på jobb i tide når fremkommelighetene er vanskelig. Det kan føre til utsettelser og forsinkelser.

– Vi ber om forståelse for at det kan bli utsettelser og forsinkelser i pasientbehandlingene. I all hovedsak planlegger våre avdelinger for ordinær drift, og gjør sine tiltak og vurderinger for å sikre forsvarlig bemanning, sier kommunikasjonsdirektør Merete B. Lindahl.

Mandag og tirsdag ventes det opp mot en halv meter snø på Sør- og Østlandet. Sørlandet sykehus varsler normal drift til tross for oransje farevarsel.

- Vi vil fortløpende vurdere å øke kapasiteten til ambulansetjenesten med tanke på fare for problemer med fremkommelighet. Vi har også god brøyteberedskap med tanke på å sikre at pasienter og vårt kliniske personell får parkert på sykehusenes parkeringsplasser, sier beredskapssjef Tom Helge Tollefsrud ved Sørlandet Sykehus i en pressemelding. Statens Vegvesen har satt inn alt beredskap og kommer med klare anbefalinger til bilister.

Snøværet kommer først inn på Sørlandet og vil gradvis bevege seg nordover gjennom det neste halvannet døgnet. Sørlandet ventes å bli hardest rammet av snøværet. Øst i Agder er det ventet opptil 50–60 cm snø. Statens vegvesen melder at de har alt av brøytemannskap på veiene, og ber folk beregne bedre tid enn vanlig.

En ambulanse tok fyr på 109-veien mellom Glemmen videregående skole og Wilbergjordet i retning Sarpsborg. Brannen skal ha startet i motorrommet, ifølge Øst 110-sentralen. Ingen pasienter var om bord, og årsaken til brannen er foreløpig ukjent. Slukningsarbeidet er i gang, og trafikken påvirkes av hendelsen, melder Fredriksstad Blad.

Ambulansen var på vei til et oppdrag da bilen tok fyr. Avisen skriver at de merket at kjøretøyet mistet trekkraft og så deretter røyk. De stoppet og kom seg raskt ut før det begynte å brenne.

Ingen ble skadet. Brannårsaken er så langt ukjent.

Brannmannskap er ofte de første på ulykkesstedet, spesielt i grisgrendte strøk. Men førstehjelpskunnskapen kan ofte være rusten. I Rogaland gjennomføres det nå kurs i kritisk førstehjelp for å sikre at brannfolk er bedre forberedt på helseoppdrag. Kurset, initiert av brannkonstabel og sykepleier Anders Oftedal, gir både teoretisk og praktisk trening i livreddende tiltak.

Sykepleien som skriver om dette, forteller at i løpet av kurset, som går over tre dager, trenes brannfolk på situasjoner som hjertestans, blødninger, fallulykker og hypotermi. Øvelsene er realistiske, med skuespillere og simulerte skader. Etter endt kurs får deltakerne tittelen medic og blir ansvarlige for å videreføre opplæringen på sine lokale brannstasjoner.

Behovet for oppdatert kompetanse er stort, særlig i lys av økende helseoppdrag for brannvesenet. En rapport fra 2023 peker på lengre responstider for ambulanser som en medvirkende årsak. Ifølge Oftedal handler det om å kunne gjøre riktige vurderinger raskt og gi livreddende hjelp til pasienter før ambulansepersonell ankommer.

Tjerand Askeland, en av kursdeltakerne, fremhever viktigheten av kurset:

– De første minuttene er avgjørende. Det handler om liv eller død, sier han til Sykepleien.

NORD-IRLAND: En pasient i Nord-Irland måtte vente 19 timer i ambulanse utenfor et sykehus, ifølge medisinsk direktør for Northern Ireland Ambulance Service. Situasjonen skyldes økt pågang fra luftveissykdommer og problemer med å skrive ut pasienter, noe som fører til flaskehalser i helsevesenet.

– Våre ambulanser er i praksis fastlåst utenfor akuttmottakene, sier Dr. Nigel Ruddell til BBC. Han beskriver situasjonen som uakseptabel og understreket at dette er et økende problem.

Rundt 400 pasienter venter daglig på sykehussenger i regionen, og ambulanser blir ofte stående utenfor akuttmottakene i påvente av å levere pasienter. Helsepersonell beskriver situasjonen som uakseptabel og stadig vanligere, med alvorlige konsekvenser for både pasienter og ansatte.

Det er foreslått tiltak som ekstra midler til fastleger og sykehjem, men mange peker på behovet for strukturelle endringer i helsevesenet for å håndtere presset bedre.

INDIA: En 65 år gammel mann ble rammet av et alvorlig hjerteinfarkt i Kolhapur-distriktet i Maharashtra, India. Han ble hastet til et privat sykehus i Kasaba-Bawada, hvor legene etter en undersøkelse erklærte ham død. Familien begynte forberedelsene til de siste ritualene.

Mannens kropp ble overlevert til familien, og han ble lagt i en ambulanse for å fraktes hjem. På veien passerte ambulansen over en fartshump, noe som førte til en plutselig bevegelse i mannens kropp.

Familien, som var med på reisen, la merke til at fingrene hans beveget seg. Kona hans fortalte senere:

– Da vi var på vei hjem med kroppen hans, merket vi at fingrene hans plutselig begynte å bevege seg etter at vi hadde passert en fartshump.

Sjokkerte, men håpefulle, bestemte familien seg for å omdirigere ambulansen til et annet sykehus. Der bekreftet legene at mannen faktisk var i live. Han ble umiddelbart lagt inn, og legene utførte en angioplastikk for å gjenopprette blodsirkulasjonen i hjertet.

Etter to uker på sykehuset ble han mandag skrevet ut og kunne reise hjem. I live, skriver nettavisen Oneindia.

USA/OREGON: En 71 år gammel syklist i Oregon, William Hoesch, hevder at en ambulanse fra Columbia River Fire & Rescue kjørte på ham og deretter sendte ham en regning på 1.862 dollar for transport til sykehuset. For personer uten forsikring kan kostnadene være høye når man hentes av ambulanse. I mange tilfeller oppstår det også overraskende store regninger når pasienten transporteres av et ambulansefirma utenfor forsikringsselskapets nettverk

Nå saksøker syklisten selskapet for nesten én million dollar.

Hendelsen skjedde i oktober 2022 i byen Rainier. Ifølge søksmålet skal ambulansen ha truffet Hoesch da den svingte til høyre. Han pådro seg brudd i nesen, fikk ødelagt sykkelen sin, og har i etterkant slitt med redusert bevegelighet og nedsatt gripeevne.

Hoesch krever erstatning for medisinske utgifter, smerte og lidelse, samt den opprinnelige regningen fra ambulansefirmaet. Columbia River Fire & Rescue har foreløpig ikke kommentert saken, skriver AOL.

Foreløpige tall viser at 90 personer omkom i trafikken i fjor, fem av dem i årets siste måned. Dette er en nedgang på nesten 20 prosent færre drepte, sammenliknet med 2023. Ikke siden 2021, da 80 omkom, har så få mistet livet i trafikken.

– Det er bra at vi nå har en nedgang, etter flere år med økning. Da beveger vi oss forhåpentligvis i riktig retning. Men vi er dessverre fortsatt altfor langt unna der vi skal være. Vi er langt bak det nasjonale målet – og ikke minst savner nesten hundre familier noen de er glad i. Dessverre fikk vi en forferdelig avslutning på året. I Nordland mistet tre passasjerer livet i en alvorlig bussulykke, sier fagdirektør i Trygg Trafikk, Tanja Loftsgarden i en pressemelding.

De fleste trafikantgruppene opplevde en nedgang i 2024 – med noen få unntak. Bilførere og -passasjerer har hatt størst nedgang, mens motorsyklister, elsparkesyklister og fotgjengere ikke har den samme utviklingen.

– Fortsatt omkommer altfor mange motorsyklister, så her trenger vi flere tiltak. Et av forslagene er å heve aldersgrensen for lett MC. I 2024 omkom fire elsparkesyklister, mens ingen omkom på det kjøretøyet året før. Til tross for strengere reguleringer må vi fortsatt gjøre mer for å redusere antall alvorlige ulykker for denne gruppen. Hjelmpåbud for elsparkesyklister bør vurderes på nytt, sier Loftsgarden.

Trygg Trafikk ber om at justismyndighetene satser enda mer på trafikksaker i tiden fremover. Forskning fra blant annet Transportøkonomisk institutt viser at en økning i antall trafikkontroller har positiv effekt for å få ned antall drepte og hardt skadde i trafikken, samtidig er dette samfunnsøkonomisk lønnsomt.

– Innsatsen fra mange ulike aktører er avgjørende for å lykkes med godt trafikksikkerhetsarbeid. Politiets rolle er livsviktig i dette arbeidet, deres innsats må prioriteres i enda større grad. Her håper vi at justisministeren ser det samme som oss, og sørger for at blant annet utrykningspolitiet styrkes.

I tillegg til å styrke politiets operative trafikkarbeid håper Trygg Trafikk på presiseringer i dagens regelverk når det gjelder håndholdt mobiltelefon i bil og muligheten for å inndra kjøretøy for villmannskjøring.

– En viktig endring vil være at det blir ulovlig å holde telefonen mens du kjører. En slik presisering gjør det enklere for politiet å håndheve loven, men også enklere for sjåfører å forstå hva som er tillatt, og hva som ikke er det. Det samme gjelder for villmannskjøring. Her ønsker vi en presisering av hvilket handlingsrom politiet har ved ekstreme overtredelser av vegtrafikkloven, sier Loftsgarden.

Akershus har hatt flest omkomne i trafikken med 12 personer. Innlandet har derimot hatt en halvering fra 18 omkomne i 2023, til ni omkomne i fjor.

– Flere fylker har hatt historisk få omkomne i trafikken sammenlignet med tidligere år. Innlandet, Vestfold, Agder, Vestland og Trøndelag skiller seg ut med færre omkomne i fjor. Vestfold (2) har ikke hatt så få drepte i trafikken tidligere som vi kjenner til, avslutter Loftsgarden i pressemeldingen.

En studie publisert på NKT-Traume har evaluert presisjonen til de nasjonale traumekriteriene, som ble innført i 2017. Disse kriteriene er ment å identifisere alvorlig skadde pasienter (ISS>15) for å sikre at de mottar traumemottak. Målet er en overtriage på maksimalt 50 prosent og en undertriage på maksimalt 5 prosent. Studien avdekket imidlertid at dagens kriterier ikke oppnår disse målsetningene.

Studien, basert på data fra Stavanger Universitetssykehus (2018–2020), inkluderte 1520 pasienter. Resultatene viste en total overtriage på 80,8 prosent, der mange pasienter med mindre alvorlige skader fikk traumemottak. Kriteriegruppe 3 Skademekanisme hadde spesielt høy overtriage (94,8 prosent) og bidro lite til å redusere undertriage. Undertriage var på 15,2 prosent, men ble redusert til 5,6 prosent ved bruk av tilleggskriterier (gruppe 4), der alder over 60 år var en viktig faktor.

Pasienter over 60 år hadde høyere sannsynlighet for alvorlig skade (ISS>15), men ble ofte undertriagert, spesielt ved lavenergi traumer som fall fra lav høyde. Studien peker også på at mange pasienter uten treff i traumekriteriene ble tatt imot med traumemottak, noe som tyder på feil eller unøyaktig bruk av kriteriene.

Konklusjon i artikkelen er at traumekriteriene i Norge har utfordringer med både overtriage og undertriage. Spesielt kriteriegruppe 3 bør revurderes, og presisjonen kan forbedres med mer nøyaktig bruk av eksisterende kriterier. Endringer i traumekriteriene bør vurderes for å redusere ressursbruk og sikre bedre pasientbehandling, avsluttes artikkelen.

Les hele artikkelen

For hundre år siden fikk Willem Einthoven Nobelprisen for sin oppdagelse av elektrokardiogrammet (EKG). Teknologien brukes i dag daglig i ambulanser, sykehus og smartklokker for å overvåke hjertet og redde liv.

I en artikkel på Forskersonen.no beskriver professorene Mathis Korseberg Stokke og Knut Gjesdal hvordan EKG har utviklet seg fra Luigi Galvanis eksperimenter på 1700-tallet til Einthovens strenggalvanometer i 1903. Den første EKG-maskinen veide 270 kilo, men har siden blitt miniatyrisert og integrert i moderne teknologi.

I dag er EKG-apparater bærbare, og mange har EKG-funksjoner i smartklokker. Holter-monitorer, pacemakere og implanterte hjertestartere kan registrere og analysere hjerterytme over lengre tid, mens KI-baserte systemer er i ferd med å gjøre tolkningen av EKG mer presis.

Ifølge artikkelen på Forskersonen.no kan kunstig intelligens identifisere mønstre i EKG som mennesker ikke kan oppdage. Dette inkluderer å forutsi risikoen for fremtidige hjerterytmeforstyrrelser.

Etter sterke reaksjoner på nedleggelsen av den kommunale natt-tjenesten i Målselv, ber politikere fra Venstre, SV, Rødt og Arbeiderpartiet om at saken tas opp allerede i februar, i stedet for juni som opprinnelig planlagt.

Nedleggelsen har ført til at ambulansepersonell i kommunen ukentlig må håndtere oppdrag som tidligere ble dekket av natt-tjenesten. Dette har belastet både ambulanseberedskapen og helsevesenet, noe som har vekket sterk bekymring.

– Konsekvensene er så alvorlige for trygghet, livskvalitet og akuttmedisin at vi ikke kan vente til juni med å få tjenesten på plass igjen, sier Siri Sandberg fra Arbeiderpartiet til Folkebladet.

Svein Hovde, seksjonsleder for ambulansetjenesten i Målselv, Bardu og Salangen, har kritisert vedtaket kraftig og peker på at det også medfører ekstra kostnader for UNN og Helse Nord.

– Ambulansepersonellet på hvilende vakt nattestid har krav på overtidsbetaling når de må rykke ut, noe som belaster helseforetaket unødvendig. Samtidig har akuttberedskapen i Målselv blitt betydelig svekket, advarer Hovde.

Mens mange feirer jul med familie og pinnekjøt, forbereder Martin Alver Sagstad (19) seg på ei hektisk høgtid i ambulansen i Knarvik, skriver avisen Strilen.

– Julen kan være rolig, men også travel. Mange trenger støtte, spesielt i høytiden, sier Martin, som fant veien til ambulansefaget etter en interesse for anatomi – og et dytt i riktig retning fra kjæresten.

Med seg i ambulansen har han Håvard Fyllingsnes, en erfaren ambulansearbeider med 17 år i yrket. Han forteller at juledagene ofte er preget av både alvorlige oppdrag og små hendelser som krever empati og støtte.

– Julen kan være hektisk, med alt fra beinbrudd til situasjoner som krever samtaler. Ingen dag er lik, sier Fyllingsnes til avisen. Han forteller også at han har sett både gode og dårlige sider av hva jula fører med seg. De tøffeste opplevelsene, som når liv går tapt, setter sterke inntrykk, men kollegastøtte og debrifing gjør jobben håndterbar.

– Det viktigste er å holde hodet kaldt og støtte hverandre, sier Fyllingsnes.

For Martin Alver Sagstad er variasjonen i yrket en stor motivasjon.

– Jeg elsker å vite at ingen dag er lik, og å oppleve hvordan arbeidet vårt kan gjøre en forskjell, avslutter han.

Evakueringen av Kamal Adwan-sykehuset i Nord-Gaza, beordret av Israel, er nær umulig grunnet mangel på ambulanser, melder NRK.

Sykehusdirektør Hussam Abu Safiya opplyser at nesten 400 sivile, inkludert babyer på livsviktig utstyr, befinner seg inne på sykehuset. Evakuering uten nødvendig hjelp og utstyr er utrygt.

Samtidig fortsetter israelske angrep i Gaza, som Israel hevder er rettet mot Hamas. Angrepene har ført til at 29 palestinere, inkludert barn, ble drept søndag, flere av dem på en skole brukt som tilfluktsrom. FN rapporterer om over 45.000 døde palestinere siden konflikten startet, inkludert tusenvis savnet i ruiner. Våpenhvileforhandlinger pågår, men en løsning er ennå ikke i sikte.

KNARVIK: Helse Bergen har besluttet å redusere antall ambulanser i Knarvik fra to til én, fire netter i uken, for å spare mellom 1,5 og 2 millioner kroner.

Dette har utløst bekymring fra både Nordhordland legevakt og kommuneoverlege Tor Magnus Soleim i Alver kommune, som frykter at kuttet kan svekke beredskapen og pasientsikkerheten i hele regionen.

– Det vil bli øke belastning for eksisterende ambulansepersonell, påpeker Soleim.

Bygdanytt skriver at legevakten rapporterer allerede om tilfeller der pasienter har blitt liggende for lenge uten hjelp, og advarer om at færre ambulanser kan føre til økt bruk av legebil og belastning på legevakten. Regionen har lange avstander, og redusert ambulansekapasitet kan føre til lengre responstid og dårligere behandlingsprognoser.

Avdelingssjef Tommy Nybakk i Helse Bergen sier at situasjonen vil bli nøye overvåket, og at tiltaket kan reverseres dersom det oppstår alvorlige hendelser eller hyppige samtidighetskonflikter. Han understreker at pasienter fortsatt skal få hjelp ved behov.