Skepsis til styrking av ambulansetjenesten: Frykter nye kutt i Alta

Søndag kveld oppsto en storbrann i et melkefjøs i Levanger, som førte til tap av flere hundre kyr. Brannsjef Arne Reitan Sæther, først på stedet, beskrev situasjonen som en «stor dyretragedie» og en kritisk kamp for å hindre brannen i å spre seg til nabobygg.

Før han rykket ut hjemmefra kalte Sæther til seg alt av tilgjengelig mannskap. Avisen Innherred skriver at om lag 20–30 brannfolk fra Levanger, Verdal, Frosta og Stjørdal bisto i jobben med å holde brannen under kontroll.

Takket være gunstige vindforhold spredte ikke brannen seg. Det er til sammen 450 kyr på gården, fordelt på to fjøs. Flere hundre kyr i det ene fjøset brant inne.

– Det var god samhandling mellom helse, politi, frivillige, e-verket og veterinærer. Det var rørende å se at ambulansefolkene står med kalver, og at politiet går manngard for å få inn kyr. Det er veldig godt å se at vi i Levanger når stor kriser skjer, sier Sæther til avisen.

Innbyggere i Stad kommune har meldt inn flere kritikkverdige forhold ved det nye Selje helsesenter, inkludert utfordringer som påvirker ambulansetjenesten direkte.

Blant bekymringene er tilkomsten for ambulanser. Denne er ikke skjermet for innsyn eller vær, noe som fører til at folk stopper opp langs veien for å se på. Det pekes på at dette kan skape farlige trafikksituasjoner. I tillegg er det rapportert om utfordringer knyttet til lydforhold og tilrettelegging for rullestolbrukere.

Stad kommune har svart på kritikken og opplyser at ambulanser rygger inntil en dør på baksiden av legekontoret. Pasienter tas direkte inn på et akuttrom som er skjermet fra resten av bygget, og kommunen understreker at pasienter kun er utsatt for innsyn i en kort periode på vei inn i bygget. Kommunen opplyser også at lydforholdene har blitt bedre etter at en skyvedør er byttet ut med en lydtett dør, og at andre tiltak er gjennomført for å forbedre situasjonen, skriver Fjordbladet.

I et leserinnlegg i Altaposten hylles ambulansearbeider Gro-Anita Olsen Sætrum for hennes tydelighet, engasjement og omsorg for pasientene. Venner og tidligere kolleger beskriver hvordan hun, med en sterk rettferdighetssans, våger å tale der andre tier og alltid setter pasientens beste i sentrum.

Innlegget fremhever at Gro-Anita ikke lar hierarkiets uskrevne regler hindre henne i å stille kritiske spørsmål til pasientbehandling. Innskriverne fremhever at dette i ytterste konsekvens ha reddet liv. Forfatterne mener slike egenskaper er avgjørende for pasientsikkerheten og at tjenesten trenger flere som henne for å fremme endring.

Innlegget avsluttes med en hyllest:

«Hvem skal da si ifra? Kanskje ingen. Det engasjementet Gro-Anita utviser bør enhver omfavne og verdsette, da man behøver de som tør tale når andre tier. Det er slik man kan skape endring. Vi er stolte over å ha jobbet med Gro-Anita, og skulle vi blitt syke, er det slike som henne vi ville hatt ved vår side.» Innlegget er signert av Ruth Cecilie Jakobsen, Sten-Erik Clemens og Hilde Husbyn.

Olsen Sætrum har jobbet i ambulansetjenesten i 15 år, og ble i slutten av oktober kalt inn på teppet til ledelsen på Finnmarkssykehuset HF etter at hun la ut et innlegg på Facebook.

Ambulanseforum har vært i kontakt Olsen Sætrum, som ikke har ønsket å svare på videre spørsmål om saken.

Les hele innlegget i Altaposten.

En ti år gammel gutt druknet i en av bassengene på Skara Sommarland i Sverige i august. Da ambulansen ankom for å bistå, oppsto forsinkelser fordi badegjester blokkerte veien og filmet hendelsen, ifølge vitneutsagn i en nå avsluttet politietterforskning, melder SVT Nyheter .

Hindringer for redningsarbeidAmbulansen hadde problemer med å komme frem på grunn av folkemengder som ikke flyttet seg til tross for bruk av blålys og sirener. Ambulansesjåfører og helsepersonell rapporterte om utfordringer med folk som samlet seg rundt ulykkesstedet, filmet med mobiltelefoner, og til og med skvettet vann på dem mens redningsarbeidet pågikk.

Et gjentagende problemIfølge Erik Marklund, enhetsleder ved Skaraborgs ambulansetjeneste, er dette et kjent fenomen. Slike hindringer forsinker kritisk behandling og rammer pasientene hardest. Helsepersonell påpeker også at en midlertidig stenging av området rundt ulykkesstedet kunne ha bedret situasjonen.

– Det er svært gledelig at regjeringen foreslår å gi ekstra midler til arbeidet med å forbedre Helseplattformen, sier styreleder Odd Inge Mjøen i Helse Midt-Norge RHF i en pressemelding.

Regjeringen foreslår fredag 200 millioner kroner knyttet til arbeid «med å legge til rette for økt brukervennlighet og økt effektivitet i Helseplattformen» i Helse Midt-Norge.

–Det er veldig gledelig at statsråden har lyttet, både til oss og til de ansatte som arbeider nær pasientene. Dette kommer veldig godt med i vårt arbeid med å følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen, sier styreleder Odd Inge Mjøen.

Administrerende direktør Jan Frich har tidligere signalisert at Helseplattformen skal bli så god som mulig:

–Vi skal involvere helsepersonell i arbeidet med å gjøre løsningen blir enklere og bedre å bruke. Nå retter vi blikket framover, med en ny giv i 2025, sier Frich.

Regjeringen har i tillegg foreslått 1,6 milliarder kroner som en engangsbevilgning for å styrke økonomien i alle helseforetakene. Helse Midt-Norges andel av dette er 227,7 millioner kroner. Det er forventet at disse pengene blant annet skal brukes til å få ned ventetidene.

De regionale helseforetakene har vedtatt mandatet for prosjektet som skal vurdere en eventuell direkteanskaffelse av operatøransvaret for ambulansehelikoptertjenesten til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Prosjektet er et svar på oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet og er nå formelt i gang.

Dagens kontrakt for helikopteroperasjonene kan maksimalt forlenges til mai 2028. I juli 2024 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å tilrettelegge for forhandlinger om direktetildeling. Prosjektmandatet, som ble vedtatt 4. oktober, gir grunnlag for å gjennomføre denne prosessen innen de stramme tidsrammene.

Mandatet bygger i stor grad på en videreføring av dagens struktur. Det vil ikke være tid til en omfattende ny behovsvurdering før forhandlingene starter. Imidlertid skal føringer, som etableringen av en ny base på Elverum, inkluderes i vurderingene.

En styringsgruppe er opprettet for å lede prosjektet. Gruppen ledes av administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF og inkluderer representanter fra de øvrige RHF-ene, juridiske og økonomiske direktører, konserntillitsvalgte og verneombud. Luftambulansetjenesten HF fungerer som sekretariat for arbeidet. Du kan lese mer på nettsiden til Luftambulansetjenesten.

Telenor har sendt sin hendelsesrapport til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) etter det store bruddet på nødnummer-tilgangen. Selskapet peker på tre hovedårsaker: Strømbrudd under vedlikehold, en feil i omruting og påfølgende overbelastning av systemer.

Strømbruddet, som oppstod under planlagt arbeid, skulle normalt ikke påvirket kundene takket være reserveløsninger. Men da omruting til alternative lokasjoner sviktet, ble systemene, inkludert nødnummer, overbelastet.

Nkom har mottatt rapporten og varsler ytterligere undersøkelser, inkludert et stedlig tilsyn hos Telenor. Sikkerhetsdirektør Svein Sundfør Scheie understreker at de trenger tid til å analysere dokumentasjonen, og en tilsynsrapport er ventet nærmere jul.

Administrerende direktør i Telenor Norge, Birgitte Engebretsen, sier at selskapet fortsatt analyserer hendelsen for å unngå lignende problemer i fremtiden. Det planlegges også en grundig gjennomgang av nødmeldingstjenesten og rutinene for vedlikehold.

Les mer på Digi.no

Torbjørn Jakobsen, tidligere ambulansearbeider ved Finnsnes, retter i Folkebladet skarp kritikk mot UNN og ledelsen for hvordan de håndterte hans sak etter en hendelse på jobb i 2021. Jakobsen, som har 38 års erfaring i ambulansetjenesten, ble psykisk syk etter en konflikt med en kollega, noe som førte til en diagnose nært beslektet med posttraumatisk stresslidelse.

Jakobsen beskriver hvordan han opplevde verbal overhøvling fra en kollega som svært belastende og mener det utløste alvorlige helseproblemer. Etter hendelsen følte han seg sviktet av arbeidsgiveren, skriver Folkebladet.

Jakobsen trekker videre spesielt fram da hans situasjon ble karakterisert som en «pågående konflikt» av nærmeste leder. Han hevder også at UNN ikke varslet NAV om hans yrkesskade innen fristen, noe som førte til udekkede utgifter og økonomiske tap.

Avdelingsleder for ambulanseavdelingen, Per-Øivind Sørgård, avviser påstandene og understreker at UNN har gitt nødvendig oppfølging i tråd med deres ansvar som arbeidsgiver.

I et leserbrev skrevet av flere overleger og spesialister fra Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset uttrykkes det stor bekymring for behandlingen av hjerteinfarktpasienter i Nordland.

Forfatterne peker på at hjerteinfarkt krever rask behandling for å unngå alvorlige konsekvenser, og at PCI (perkutan koronar intervensjon) er den viktigste behandlingsmetoden for å åpne tette kransårer.

I dag er PCI-senteret i Bodø kun operativt en femtedel av årets timer, noe som gjør det vanskelig å sikre nødvendig behandling innen den kritiske totimers tidsrammen. For pasienter i Salten og Helgeland er rask tilgang til dette senteret avgjørende, og data fra Norsk Register for Invasiv Kardiologi (NORIC) viser at pasienter i Nordland når behandling raskere i Bodø enn i Tromsø. For mange pasienter kan dette være forskjellen mellom liv og død.

Forfatterne understreker at helsevesenet har en plikt til å tilby likeverdig helsehjelp uavhengig av pasientens bosted. De argumenterer også for at døgnåpen drift av PCI-senteret i Bodø vil redusere belastningen på prehospitale tjenester og bidra til økt beredskap i regionen. Derfor oppfordrer de helsemyndighetene til å utvide driften til 24 timer i døgnet, slik at hjerteinfarktpasienter i Nordland får tilgang til den beste og raskeste behandlingen.

Les hele leserbrevet som er signert av Hanne Bjørnstad, Thor Trovik, Reidar Berntsen, Rune Åsheim, Stig Arid Stenersen og Erik Waage Nielsen hos Rana Blad.

Onsdag 20. november flyttes pasientene til det nye UNN Narvik på Furumoen, noe som vil føre til økt ambulanseaktivitet i Narvik sentrum. Flyttingen markerer åpningen av det nye sykehuset, et viktig steg for helsetjenestene i regionen, skriver avisen Fremover.

– Vi vet ikke nøyaktig hvor mange turer det vil dreie seg om, men det vil bli en del skytteltrafikk med ambulanser gjennom byen på onsdag, sier seksjonsleder Børre Berglund ved ambulansestasjonen i Narvik til avisen.

Ambulansetjenesten får en sentral rolle i overføringen av pasienter som krever båretransport, samtidig som akuttberedskapen opprettholdes. Flyttedagen avsluttes med fyrverkeri og musikk som feirer overgangen til de moderne lokalene.

Legevakta åpner samtidig på Furumoen og deler inngang med akuttmottaket. Sykehuset vil være i lavdrift frem til mandag 25. november, for å gi ansatte tid til å tilpasse seg de nye fasilitetene.

UNN-direktør David Johansen understreker at midlene fra regjeringen til akuttberedskap i Narvik og Lofoten ikke er rettet mot ambulansetjenesten, men mot funksjoner som sikrer akuttsykehusenes kapasitet, slik som indremedisin og anestesilege i døgnvakt. Samtidig møter ambulansetjenesten i regionen press, og planer om endringer i Gratangen vurderes.

Ifølge Per-Øivind Sørgård, avdelingsleder for ambulanseavdelingen i UNN, er det ingen planer om å legge ned ambulansestasjonen i Gratangen, men det foreslås å vurdere reduksjon til én døgnambulanse. Beslutninger vil først tas etter risiko- og sårbarhetsanalyser i 2024.

– Beredskap i Gratangen vil da fortsette med én ambulanse, en døgnambulanse. Dagambulanser er ikke definert som tilhørende en spesifikk kommune, men er en del av transportkapasiteten til hele sykehusets dekningsområde, sier Sørgård til avisen Fremover.

UNN styrer mot et stort budsjettunderskudd og vurderer tiltak på tvers av klinikker og avdelinger for å møte krav om effektivisering og fortsatt høy kvalitet på pasientbehandlingen.

Utvalget for sivilt-militært helseredskapssamarbeid har anbefalt å utvikle planer og systemer for å håndtere store kriser og krigssituasjoner med mange skadde samtidig. Helsedirektør Bjørn Guldvog og sjef for Forsvarets sanitet, Petter Iversen, understreker viktigheten av samarbeid mellom den sivile helsetjenesten og Forsvaret, samt med NATO og EU, for å sikre en helhetlig og koordinert helseberedskap. Arbeidet inkluderer kartlegging av dagens beredskap og avklaring av roller, ansvar og myndighet.

Gjennomgangen viser behov for bedre situasjonsforståelse, en tydeligere behandlingskjede for evakuering av mange skadde, og prioritering av nødvendige tiltak. Utvalget vil fremover gi råd til Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet om hvilke tiltak som bør prioriteres for å styrke helseberedskapen, noe som haster med den nåværende sikkerhetssituasjonen i Europa.

Dette arbeidet er en del av utvalgets oppgave med å styrke totalforsvaret og gjøre helsetjenesten bedre rustet til å møte både nasjonale og internasjonale kriser. Et nært samarbeid mellom ulike nivåer i helsetjenesten og Forsvaret er avgjørende for å utnytte ressursene effektivt og sikre en robust beredskap.

En studie fra Sahlgrenska akademin ved Göteborgs universitet viser at flere kan overleve hjertestans under idrettsarrangementer hvis tiltakene forbedres. Ph.d.-stipendiat og hjertespesialist Matilda Frisk Torell har undersøkt overlevelse og akuttbehandling ved idrettsrelaterte hjertestans. Overlevelsen var 56 prosent ved hendelser på idrettsanlegg, sammenlignet med 12 prosent generelt ved hjertestans utenfor sykehus.

Forsinket bruk av hjertestarter var en viktig utfordring. Selv med tilgang til hjertestarter tok det ofte mer enn ti minutter før den ble brukt. Kun 14 prosent av unge pasienter under 35 år ble tilkoblet en hjertestarter før ambulansen kom. Torell understreker at flere idrettsanlegg bør utstyres med hjertestartere og at flere må læres opp i HLR og bruk av hjertestarter for å øke overlevelsen.

Studien avdekker også kjønnsforskjeller, der kvinner utgjorde kun 9 prosent av tilfellene og hadde lavere overlevelse. Forsinket oppstart av HLR hos kvinner var en sentral årsak. Torell foreslår å screene unge eliteutøvere med EKG for å identifisere individer med høy risiko for plutselig hjertedød, slik at forebyggende tiltak kan settes inn, skriver svenske Min Medicin.

Ei ni år gammel jente med brukket bein måtte vente over to døgn før hun fikk adekvat helsehjelp. Etter en rulleskøyteulykke kontaktet familien legevakten, som henviste dem til røntgen i Trondheim. Røntgenapparatet på det lokale medisinske senteret var stengt i helgen, og ambulanse ble avslått da legen vurderte at situasjonen ikke var akutt.

Foreldrene måtte derfor transportere datteren usikret i baksetet, noe som forverret smertene og gjorde reisen uutholdelig, skriver Fosna-Folket.

Foreldrene sendte klage til AMK etter flere mislykkede forsøk på å få rekvirert ambulanse. De reagerer spesielt på at AMK ikke vurderte situasjonen alvorlig nok, til tross for datterens sterke smerter og deres egen manglende mulighet til å gi forsvarlig transport. Oppfølgingen gjennom helgen var også fraværende, noe de mener gjorde en krevende situasjon enda verre.

Klagen peker på dårlig samhandling mellom legevakten og AMK og manglende ressurser i helgene. Fosen Helse erkjenner at situasjonen har avdekket svakheter og vurderer endringer for å sikre bedre håndtering i fremtiden. Foreldrene håper at klagen kan bidra til forbedringer som sikrer at andre ikke må gjennom lignende opplevelser.

Les hele artikkelen på Fosna-Folket.no

Forskning på arbeidsmiljøet til ambulansepersonell, beskrevet i en artikkel på danske Forskerforum, viser at det ikke alltid er de mest dramatiske oppdragene som er de mest belastende.

Psykolog Mads Lillethorup Persson har gjennom sitt ph.d.-prosjekt fulgt ambulansepersonell. Han har erfart at mangel på tid og ressurser, samt situasjoner hvor de ikke kan hjelpe, skaper størst psykisk press. Det vises til oppdrag hvor utstyr svikter. Eller at det skaper frustrasjon over at pasientens behov ikke kan dekkes. Han påpeker at ansatte kan føle på presset når oppgavene ikke løses slik de ønsker. Og at dette påvirker deres arbeidshverdag selv i mindre intense situasjoner.

For å forebygge dette utvikler Lillethorup et e-læringsprogram. Målet er å gi personellet verktøy for å håndtere utfordringer før de blir traumatiske. Programmet skal være lett tilgjengelig og et supplement til eksisterende tiltak.

– Håpet er at det kan være et verktøy for å håndtere situasjoner før et mulig traume oppstår.

Han ser for seg at e-læringen skal bestå av relativt korte deler som ambulansepersonell kan gjennomføre i sitt eget tempo.

– Jeg forestilte meg at det mest traumatiserende ved jobben måtte være noe som hjertestans. Det var overraskende å oppdage at mer hverdagslige ting som tidspress og pasienter man ikke kan hjelpe, er mye mer belastende, sier Lillethorup Persson til Forskerforum.

Helse Nord-Trøndelagtok i bruk Helseplattformen som siste helseforetak i Midt-Norge 9. november. Seks kommuner gikk samtidig over til løsningen, som nå dekker 71 prosent av regionens innbyggere. Innføringen har ført til gradvis økning av kapasiteten, etter at planlagt aktivitet ble redusert for å sikre ressurser til innføringen og prioritere akutte pasientbehov.

Sykehusdirektør Annamaria Forsmark rapporterer at plattformen er innført uten alvorlige feil som truer pasientsikkerheten. Samtidig påpeker hun at mange ansatte opplever en krevende arbeidshverdag med den nye løsningen, men melder aktivt fra om utfordringer. Dette gir mulighet for forbedringer og oppfølging.

Flere eksterne ressurser fra andre helseforetak bistår HNT under innføringen, inkludert ansatte fra St. Olavs hospital, Helse Møre og Romsdal, Hemit og Epic. Totalt 260 kliniske ressurser og 85 fag- og IKT-eksperter hjelper til i perioden for å støtte opplæringen og sikre videre drift. Full normalisering av aktivitet og bemanning er planlagt innen mars 2025.

Et nytt samarbeid mellom ambulanseavdelingen, Drammen sykehus og Kongsberg sykehus skal redusere ventetiden for pasienter med akutte hoftebrudd. Ambulanser vil nå frakte pasienter direkte fra skadested til Kongsberg sykehus mellom klokken 02 og 07, der det er ledig operasjonskapasitet. Tiltaket forventes å omfatte 38 pasienter årlig i Vestre Viken.

– Dette samarbeidet gir pasientene våre raskere tilgang på operasjoner og færre utsettelser, sier Lillian Solbakken, ambulansesjef i Vestre Viken. Hun fremhever også at tiltaket kan redusere smerter og komplikasjoner for pasientene, samtidig som det frigjør operasjonskapasitet ved Drammen sykehus.

Ambulanseavdelingen ser frem til samarbeidet med Kongsberg sykehus, som i første omgang gjennomføres som en pilotperiode på én måned. Målet er bedre kvalitet i behandlingen, redusert ventetid og færre strykninger av planlagte operasjoner. Prosjektet er en del av Vestre Vikens handlingsplan for bærekraftig utvikling.

I første omgang utføres prosjektet i en pilotperiode – etter en måned skal forbedringsarbeidet vurderes.

Prosjektet er en del av handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Vestre Viken.

Paramediciner Thomas Holm i Danmark skal møte i retten etter å ha nektet å betale en bot på 2.000 kroner og akseptere et klipp i førerkortet. Ulykken skjedde under en utrykning i januar i fjor, da Holm kolliderte med en bil som svingte til venstre i et fotgjengerfelt.

– Hvis jeg betaler, anerkjenner jeg at det var min skyld, sier Holm til det danske Fagbladet.

Flere i redningstjenesten i Danmark har ifølge Fagbladet lenge kjempet for en lovendring som fritar utrykningspersonell fra straff etter ulykker som kun medfører materielle skader. Transportministeren har tidligere uttrykt forståelse for utfordringene og vurderer endringer, men foreløpig har ingen konkrete tiltak blitt iverksatt.

Sektorformann Thomas Brücker i danske FOA mener dagens regelverk er urimelig. Ambulansesjåfører risikerer straff selv når de handler på ordre om å prioritere pasienter.

– Skal man overholde færdselsloven, er det ingen poeng med utrykningskjøring, sier han. FOA planlegger å kontakte transportministeren igjen for å få fortgang i saken, skriver Fagbladet.dk.

Stortingsrepresentant Irene Ojala (Pasientfokus) har sendt et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren om ytringsfriheten til ansatte i helseforetakene, etter at ambulansearbeider Gro-Anita Olsen Sætrum ble kalt inn til møte med Finnmarkssykehuset for et Facebook-innlegg.

Ojala spør statsråden om ytringsfriheten er godt nok ivaretatt og hvor grensene for inngrep i ansattes ytringer går. Hun viser til økende fryktkultur ved Finnmarkssykehuset, hvor flere ansatte angivelig har mottatt advarsler etter å ha uttrykt seg kritisk, noe som påvirker både rekruttering og arbeidsmiljøet. Saken har fått nasjonal oppmerksomhet og løftes nå til politisk nivå.

Les skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren fra Irene Ojala