Medieklipp

AMK Vestre Viken.

Nytt studie på videooverføring fra skadestedet til nødsentralene

Hva ser en publikum når de kommer til et skadested - og får de med seg de viktige detaljene?

Publisert Sist oppdatert

Dette har Erik Prytz og Carl-Oscar Jonson fra Katastrofmedicinskt Centrum ved Linköpings Universitet sett på i et studie fra 2018 omtalt på NKT-Traume sine nettsider.

Når det har skjedd en ulykke, vil nødsentralen få beskjed fra innringerne om hva som har skjedd og hvordan det ser ut på ulykkesstedet.

Basert på denne informasjonen vil operatøren vurdere og sende tilstrekkelig med ressurser ut fra antall pasienter, skadeomfang og andre faktorer ut til skadestedet.

De siste årene har det vært sett på muligheten for et nytt system der innringeren kan benytte seg av videosamtale, eller på annen måte dele bilder eller videoer fra skadestedet direkte til sentralen.

En mulig fordel vil være at operatøren da direkte kan se skadestedet og selv vurdere ut fra de ser behovet for hvilke ressurser som kreves.

I studiet til Erik Prytz og Carl-Oscar Jonson, målte de øyebevegelser hos vanlige personer uten akuttmedisinsk bakgrunn, altså den typiske innringeren, og fra eksperter som fikk se en rekke ulike bilder fra ulike skadesteder.

Hensikten med studien var å undersøke hva vanlige folk og eksperter ser etter når de ser et skadested.

Tanken bak var at vanlige folk som kan streame video fra et skadested til nødsentralen, vil fokusere filmingen på det de selv ser på som viktig.

Ekspertgruppen i vår studie var ambulansepersonell og ansatte ved nødmeldesentralene.

Bildene som ble vist var enten et normalt bymiljø eller et ulykkessted, og forsøksdeltakerne ble bedt om å identifisere om det var en ulykke.

Hvis det var en ulykke, fikk forsøkspersonen ett minutt til å beskrive ulykken for nødsentralen. Samtidig ble forsøkspersonenes blikk fulgt med eyetracking-utstyr.

Bildene av ulykkene inneholdt hendelser og objekter som var beskrivende for skadeomfanget og viktige for å formidle informasjon om ulykken.

Det var for eksempel en skadet person et lite stykke unna, eller et informasjonsskilt på en tankbil som inneholdt informasjon om det farlige stoffet som lekket.

Resultatene fra studien viser at ekspertene finner fram til mer viktig informasjon fra bildene, både samlet sett i tidsbruk og i antall detaljer, sammenlignet med de andre testdeltagerne.

Kan gå glipp av viktig informasjon

Resultatene viser at det er en risiko for at publikum ikke fokuserer nok på de detaljene som innsatspersonell fokuserer på når de skal vurdere et skadested, og at viktig informasjon ikke alltid kommer frem.

Dette kommer spesielt frem ved større og mer komplekse skadesteder.

En konklusjon fra vår studie var at denne typen studier med øyebevegelsesmålinger kan brukes til å designe bedre intervjuprotokoller som kan hjelpe innringerne med å filme relevant informasjon på skadestedet, og også i opplæringsformål for å trene operatørene ved nødsentralene.

Les mer om studien på NKT-Traume sine nettsider.

Powered by Labrador CMS