– Det er vanskelig å huske fordi alt ble svart et lite øyeblikk da det smalt. Jeg må ha blitt slengt ned i platten som er av metall. Det neste jeg husker, er at jeg falt ned på bakken samtidig som varene ramlet over meg, sier Stein Erik Gorsetbakk til Adressa (krever innlogging).

En fredag i begynnelsen av september var lastebilsjåføren i Haltdalen for å levere varer, da en palle med stillas, som veide flere hundre kilo, veltet over han.

– Jeg ble veldig uvel, kvalm og svimmel, og det var først da jeg fikk roet meg at smertene kom. Noen spurte om jeg hadde klemt hodet. Da gikk det opp for meg at jeg hadde kul både i panna og i bakhodet, sier lastebilsjåføren.

Han fikk skyss med en kollega til legekontoret på Støren.

Samtidig hadde hans mor kjørt dem i møte. Hun fryktet det verste.

– Da han ringte meg ble jeg veldig redd, fordi jeg visste hvor tung lasten som hadde veltet var. Han blødde ikke fra hodet, men vi visste jo ikke om han var skadet på innsiden, sier Grete Gorsetbakk.

Legen skal ha undersøkt lastebilsjåføren og gitt ham en akutt henvisning til røntgen ved St. Olavs hospital.

– Han sa han ville rekvirere ambulanse, men at den var veldig langt unna. Vi ble enige om at det ville gå mye raskere hvis mamma kjørte meg.

Henvisningen var til klinikk for bildediagnostikk, men lastebilsjåføren ble stoppet i døra.

– Da de spurte om jeg hadde vært i utlandet, slo det meg. Det er så normalt i min hverdag å være i Sverige, at jeg hadde ikke tenkt på å varsle om at jeg var der på jobb onsdag. Beskjeden var at de ikke kunne slippe meg inn, sier han.

Både vekterne og Stein Eriks mor skal ha ringt opp til klinikken flere ganger.

– Vekterne ringte for å spørre om råd, men det virket som at de ved klinikken heller ikke visste hva de skulle gjøre. Smertene i hodet begynte å bli veldig vonde. Jeg ble veldig oppgitt, sier Stein Erik.

De ansatte ved klinikken skal ha sagt at de jobbet med å finne ut hvordan de skulle håndtere situasjonen.

– Gå ut fra at han er smittet, han må behandles som om han har koronasmitte, sa jeg. Likevel slapp han ikke inn. Timene gikk. Det var en helt forferdelig situasjon, sier Grete.

Stein Erik ble stadig dårligere.

Samtidig ble hans mor stadig mer desperat.

– Han gråt fordi han hadde det så vondt. Jeg har ikke sett ham gråte på mange år. Det høres helt absurd ut å ringe 113 når man står fem meter fra sykehuset, men det var det jeg gjorde.

Først da kom det helsepersonell i fullt smittevernutstyr for å ta med seg Stein Erik inn til undersøkelser. Da hadde det gått to timer og 35 minutter.

– Først vil jeg beklage pasienten at han ikke fikk komme inn på sykehuset med en gang. Her har vi ikke fulgt våre egne rutiner. Vi har avdekket at det har vært intern kommunikasjonssvikt ved sykehuset, sier klinikksjef for akutt og mottaksmedisin ved St. Olavs hospital, Kjetil Karlsen.

Sykehuset skal kartlegge hva som har skjedd.

– Vi behandler pasienter med akutt sykdom, både når de er i karantene, og når det er mistanke om koronasmitte. Vi har rutiner for slike tilfeller, men kommunikasjonssvikten førte til at pasienten ikke ble sendt direkte til akutten, sier klinikksjefen.

– Hvilken kjennskap har de andre klinikkene til disse rutinene?

– Vi kommer til å undersøke hvor godt kjent rutinene våre er ved de forskjellige klinikkene i sykehuset. Vi skal gjennomgå våre rutiner slik at dette ikke skal skje igjen, sier Karlsen.

Les hele saken hos Adressa (krever innlogging)