Hopp til hovedinnhold
Fra ambulansemesterskap i utlandet. Foto: Thomas Renngård


Traumatisk amputasjon – hva gjør man på skadestedet?

Hva gjør man med et amputat på skadested og første sykehus? Og hvem er kanditater for replantasjonkirurgi?

Hvordan behandle traumatiske amputasjoner prehospitalt og hvem er kandidater for replantasjon? Dette forklarer Torben Wisborg, overlege tilhørende akuttavdelingen ved Finnmarkssykehuset, i et innlegg til NKT-Traume.

Akuttbehandling av traumatisk amptuasjon

Det viktigste er å stoppe blødning.

Ofte blør det imidlertid lite. Når blodårer i ekstremitetene kappes tvert av, vil de som regel trekke seg helt sammen slik at blødningen stanser.

Hvis en blodåre er delvis overskåret, vil kantene i hullet bli dratt fra hverandre på grunn av elastisiteten i karveggen. Da kan blødningen bli formidabel.

Direkte trykk og elevasjon

De fleste blødninger stoppes ved direkte kompresjon og elevasjon. Unngå omsnøring av ekstremiteten. Som regel vil pulsen etter hvert slå igjennom blokkaden mens den venøse drenasjen hindres effektivt.

Dette kan resultere i en svær venøs blødning fra amputasjonsstumpen.

Vi anbefaler heller ikke at man forøker å stanse blødende kar ved å sette på arteriepinsetter eller lignende. Da vil man ofte forårsake unødvendige skader på blodårene, som kan gjøre revaskularisering vanskeligere.

Nervene går som regel nært inntil arteriene og kan lett skades av slik instrumentering. Dessuten er prosedyren vanligvis unødvendig som nevnt ovenfor.

Den amputerte legemsdelen pakkes inn i sterile kompresser fuktet med fysiologisk saltvann, eller den reneste tøybiten som er for hånden.

Replantasjon av amputatet

Pasienten sendes primært til nærmeste sykehus, hvor det må vurderes om amputatet er egnet for replantasjon. Dette kan være en meget vanskelig vurdering.

Hvis replantasjon er aktuelt, skal det konfereres med vakthavende lege ved Rikshospitalet (Nasjonal behandlingstjeneste for akutt replantasjonskirurgi).

Hvis sannsynligheten for at amputatet skal replanteres er stor (for eksempel avkappet hånd), hvis amputatet inneholder mye muskulatur, eller hvis det medfører betydelig forsinkelse å bringe pasienten innom nærmeste sykehus, kan det eventuelt avtales med Rikshospitalet direkte transport dit fra skadestedet.

Ikke nødvendig med nedkjøling

Som en hovedregel skal amputatet ikke nedkjøles under transporten. Overdreven nedkjøling kan redusere sjansene for vellykket replantasjon.

Hvis amputatet har vært lagt direkte på is og blitt frosset, vil vevet bli så skadet at replantasjon er umulig. Eventuell nedkjøling må avtales direkte med Rikshospitalet.

Nedkjøling kan være aktuelt ved særlig lang transporttid, eller om amputatet inneholder mye muskulatur.

Skal amputatet nedkjøles, pakkes det i tett forpakning og legges i en pose med mye vann og noen få isbiter. Amputater som inneholder muskulatur, bør ha gjenopprettet blodsirkulasjonen innen 6 timer.

Ved nedkjøling kan tiden forlenges ytterligere noen timer. Amputater uten muskulatur (fingre) kan tåle lengre tid uten sirkulasjon.

Ved beregning av iskemitiden må man huske at selve påsyingen av hver finger medfører ytterligere 2 til 4 timer før sirkulasjonen er i gang. Det er svært viktig at transporten skjer på raskest mulige måte. AMK-sentralene koordinerer transporten.

Rikshospitalet må så orienteres om når transporten kan forventes å ankomme sykehuset, slik at vi kan være best mulig forberedt på å ta imot pasienten.