Hopp til hovedinnhold
Kurt Rønning, nestleder i Yrkesseksjon helse og sosial, Fagforbundet.


Dette mener Fagforbundet om ambulanse- og luftambulansetjenesten

Mediene har vært fulle av historier og innlegg om ambulansetjenesten i det siste. Vi har sett behovet for både endring og satsing, men har dessverre en regjering med velpolerte ord, men med skrekkelig lite handling.

Fra Fagforbundets bilag nr. 1 i Ambulanseforum 2020.

Senest i juni sa helseministeren at nattkjøring av eldre skal opphøre umiddelbart, men at han ikke ville gi instruks. Innen desember var omme kommenterte vår foretakstillitsvalgt ved sykehuset Østfold, Marius Bjørndalen i VG at praksisen har fortsatt.

Det er faktisk bare trist for alle at det skal være slik, og som så mye annet er det et økonomisk spørsmål om hvem som skal betale for at kapasiteten i sykehusene økes og vedtatt politikk gjennomføres.

Dette skrives to dager inn i det nye året. Dessverre vil vi tro at innen Ambulanseforum har landet i postkassene til dere, vil vi ha fått flere historier som viser de store utfordringene ambulansetjenesten står i.

Vårt håp er at vi ikke får høre de fatale historiene. Historiene til nå er så mange at vi ikke trenger å nevne dem. Dere er fullt klar over dem alle sammen.

Akuttutvalget pekte på utredning

Fagforbundet har lenge vært en pådriver for styrkingen av ambulansetjenesten. Allerede i 2015 var Akuttutvalget, som kom med sin innstilling i 2015 (NOU 2015:17 Først og Fremst), tydelig på at offentlig drift av luftambulansen måtte utredes.

Hans Martin Aase fra Fagforbundet var medlem i utvalget. Han er sykepleier og ambulansearbeider og var en viktig stemme i utvalget på vegne av alle som jobber i tjenesten.

Allerede da så Akuttutvalget at de lange kontraktene hindret nødvendig fleksibilitet på grunn av anbudsdokumentene.

De så også at sårbarheten med for dårlig samarbeid mellom helseforetakene og anstrengt økonomi hos den private operatøren kunne få konsekvenser for beredskapen, noe de allerede da hadde sett i Sverige.

Akuttutvalget den gang uttalte: Luftambulansetjenesten er risikoutsatt, og denne samhandlingen er en forutsetning for en sikker gjennomføring av oppdragene. Utvalget mener at spørsmålet om offentlig drift bør utredes grundig også i Norge.

Derfor bør luftambulansen være offentlig

Nå har Regjeringen satt ned en ekspertgruppe som skal se på fremtidig drift av tjenesten. Dessverre denne gang uten å ha med representanter fra fagforeningene.

Vi mener de da mangler en viktig kompetanse i utformingen av dokumentet. Samtidig skal ikke det hindre oss i å ha en tydelig stemme inn mot ekspertgruppen.

Fagforbundet, sammen med NSF, Legeforeningen og Flyverforbundet har sammen gått ut og vært tydelige på at nå må denne tjenesten også bli offentlig drevet.

Vi har sett at denne tjenesten er lite egnet til konkurranseutsetting. Hvorfor det er så viktig for oss at den er offentlig har flere årsaker. Først og fremst er det for å sikre akuttberedskapen ved at luftambulansen organiseres på lik linje med bil- og båtambulansene.

Gjennom det sikrer vi en styring, dialog og fleksibilitet som vi kan utnytte til bedre akuttberedskap.

Dessuten har det offentlige mange flere ressurser å sette innved uforutsette hendelser, noe de for øvrig har vært nødt til det siste året. Kostnadsspørsmålet der er uavklart, men dyrt blir det. Hvem er det som må ta konsekvensen av det?

Bil- og båtambulanse må styrkes

Dessverre ser det ut til at ambulansebilene må ta en del av de økte utgiftene ved både redusert kapasitet og manglende satsing. I 2018 hadde luftambulansetjenesten 20 % av utgiftene i ambulansetjenesten, men bare 2,7 % av oppdragene.

Det viser hvor kostbart beredskap er. Vi skal ikke svekke luftambulansetjenesten, men det er helt sikkert at vi trenger å styrke bil- og båtambulansen.

Hvor mange har ikke tilbragt timer på en parkeringsplass, sittende i bilen på grunn av at hele distriktet er tømt for ambulanser?

En hendelse til og området er tomt. I byene kjøres det konstant, og mange biler fra distriktet blir brukt i bynære strøk før de kan kjøre tilbake til egen stasjon.

Dette går utover sikkerheten og beredskapen, noe som er svært bekymringsverdig. Svekket beredskap er en ting, men ambulansearbeiderens helse og sikkerhet er en annen. En sliten kropp har ofte et slitent hode.

Vi håper på et 2020 med flere gladhistorier og positiv utvikling. Våre tillitsvalgte, både lokalt og sentralt skal stå på for at det skjer.

For en ting er sikkert. Fagforbundet skal fortsatt jobbe for at denne tjenesten fortsatt skal ha stor tillit i befolkningen. Det har den nå, og det er på grunn av den fantastiske jobben dere gjør hver eneste dag.

Fortsett med det, så skal vi fortsette å kjempe for bedre arbeidsvilkår. Til lands og til vanns, og i lufta med, som Askeladden så treffende sa det.

Godt nytt år!