Fagforbundet
Fagforbundet krever bedriftshelsetjeneste for ambulansepersonell
Økte fysiske og psykiske krav til ansatte i prehospitale tjenester tvinger fram årlig helsesjekk.
Fra Fagforbundets bilag nr. 2 i Ambulanseforum 2020.
Dette er en yrkesgruppe som skal ta vare på mennesker og våre pårørende. Det er på tide at også ambulansepersonell blir tatt vare på, og ikke blir en brikke i den økonomiske kampen.
Det har vært en ekspanderende utvikling i tjenesten de siste ti årene. Nær politireformen, som trådte i kraft 2016, gjør at ambulansepersonell må stå alene på oppdrag som de ikke er rustet for.
Det hele står mer fram som en fjernpolitireform.
Mer alene
Det har blitt økte avstander mellom politistasjonene på grunn av omorganisering fra 27 til 12 politidistrikter.
Det sier seg selv at ambulansen blir stående mer alene, særlig i grisgrendte strøk. Det er de ikke rustet for. Det er ikke gitt at alle klarer å bearbeide inntrykk fra arbeidsoppdrag.
Noen helseforetak henger etter med skolering på grunn av økonomiske nedskjæringer, særlig innen psykisk helsevern. Pasientene som er ute i samfunnet er dårligere psykisk.
Samtidig er det færre plasser på psykiatriske sykehus, og følgelig blir det vanskeligere å få plass. Kriminalitet har dessuten langt fra bremset opp.
Ambulansepersonell er oftere på oppdrag der de møter rus og psykiatri. Det er krevende å stå i. Det krever god skolering – og det krever god helse.
Økte krav
Det blir stadig økte krav til prosedyrer, kunnskap, ferdigheter og holdninger i yrket. De risikerer egen helse, ikke minst i dagens korona-Norge, og det betyr dessverre ikke nødvendigvis at lønna går opp.
Bedriftshelsetjenesten skal være tilgjengelig også for ambulansepersonell, ikke minst for å sikre helsa til den uunnværlige yrkesgruppa i våre koronatider. Det er ikke alle som takler økt stress og krav på jobb, og går til leder og forteller om det som plager dem.
Vi lever i et samfunn hvor alt skal være på stell både på hjemmebane og på jobb. Summen av alle krav i jobben kan gi utslag i søvnløshet og andre helseutfordringer.
Vi tror det kreves en del å gå til nærmeste leder eller til fastlegen, særlig hvis man jobber og bor i samme distrikt, der ambulansepersonell og lege ofte jobber sammen.
Det samme gjelder også i tettbygde strøk, der oppdragsmengden er høy på hver vakt, og mange blir utbrente. Her er det viktig at en profesjonell fagperson, en psykolog som ingen har noen relasjon til, brukes som en lufteventil.
Forhindre langtidssykdom
Bedriftshelsetjenesten kan fange opp sykdom tidligere og kanskje hindre langtidssykdom. Fagforbundet er klar på at vi ikke lenger kan se på at det kreves så mye av disse ansatte uten at det kreves noe tilbake.
Vi tror også det skal litt til for at personalet går til en kollega for å snakke om sine fysiske og psykiske utfordringer.
Fagforbundet har snakket med en overlege i en bedriftshelsetjeneste som er enig i at også ambulansepersonell trenger denne helseoppfølgingen, men han poengterer at det er et økonomisk spørsmål.
Det er trist å konstatere at økonomiske hensyn skal stå i veien for å hjelpe folk som står på dag og natt for at du og jeg skal være trygge og friske.
På 80-tallet var det mange selvmord i ambulansetjenesten. Selvmord er et vanskelig tema, men vi erfarer at det fremdeles skjer.
Det foreligger enn så lenge ingen nasjonal statistikk for selvmord for yrkesgruppa. Vi utfordrer aktører som helseforetakene, Spekter og Statistisk sentralbyrå til å hjelpe oss med en oversikt.
Vold og trusler i tjenesten går på helsa løs
Noen helseforetak har SIPA-kurs, sikkerhet i prehospitalt arbeid. Dette kurset er utviklet for, og i samarbeid med, ambulansetjenesten i Oslo og Akershus.
Opplæringen omfatter kunnskap om aggresjonsforebyggende atferd og kommunikasjon (AFAK), et avgjørende felt som alle helseforetak burde ha. Det gjør deg tryggere når du møter aggressive og psykisk syke mennesker i tjenesten.
Alle tre nødetatene - politi, brann og helse - har utarbeidet en felles nasjonal prosedyre for hvordan de skal opptre og samvirke ved hendelser der det utøves livstruende vold mot en eller flere personer.
Prosedyren er ett av flere oppfølgingstiltak etter terrorhandlingene i Norge 22. juli 2011. PLIVO (pågående livstruende vold) er tiltak for at politi skal gå direkte inn og nøytralisere gjerningspersonene for å redde liv og begrense skade.
Brann og helse skal aktivt bistå med livreddende tiltak i et innsatsområdeder politiet ikke har tilstrekkelig med ressurser til både å søke etter og nøytralisere gjerningspersonene, og samtidig evakuere skadde ut av området.
Dette er et veldig bra tiltak, men det tar som sagt for lang tid før politiet kommer. Før vi går inn i skarpe oppdrag bør ambulansepersonell drilles på å håndtere situasjonene – hvis de føler seg rustet til det.
Påkjenning å alltid være i beredskap
Oppgaver som dette kan gi stress og forventningskrav mange ikke klarer å håndtere uten profesjonell hjelp.
Arbeidstakere som opplever stress over lengre tid kan utvikle alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer.
Det helseskadelige stresset oppstår når situasjoner som stresser oss ikke forsvinner eller blir håndtert, men vedvarer over lang tid.
Hvis kroppen over lengre tid produserer store mengder adrenalin og kortisol, vil den fortsette å være i konstant beredskap. Når kroppen ikke får lov til å slappe av, blir det skadelig for oss.
Stress over lang tid kan øke risikoen for sykdommer og plager som hodepine, nakke-, skulder- og ryggsmerter, angst, depresjoner og hjerte-karsykdommer.
Det er ikke noen tvil om at økt stress, krav og forventninger i ambulansetjenesten kan gjøre personalet syke. Det er heller ikke den arbeidsgruppen som er flinkest til selv å ta kontakt med lege før de absolutt må.
Settes helsesjekken i et system, kan eventuell fysisk eller psykisk sykdom bli fanget opp, slik at behandling kan starte.
