Fra Fagforbundets bilag nr. 2 i Ambulanseforum 2020.

Mang en samarbeidspartner og motpart har vel følt på at vi til tider har vært vel ivrige i våre krav. Både når det gjelder utstyr, bemanning og lønn.

Vi prøver alltid å se inn i glasskula, men jeg skal innrømme at uansett hvor mye jeg har sett inn i den, så har jeg ikke sett den situasjonen vi står i nå.

Dette har vært et par måneder der alt har blitt snudd på hodet. Vi har alle kjent på frykt og spenning. Usikkerheten og frustrasjonen har også meldt sin ankomst. Det er så lett å bli kritisk. På mange områder er det på sin plass å bli kritisk også.

En får lyst til å bare rope ut sin frustrasjon og plassere sin egen og andres usikkerhet på noen andre. Kanskje man da får litt ro i sin egen utilstrekkelighet for en stakket stund, men det er en tid for alt.

Frem til nå har jobben bestått i å hjelpe til med å få dagene til å gå rundt. Fagforbundet har 17 000 tillitsvalgte på den jobben, i hver eneste kommune i hele Norge.

På tross av situasjonen, har det også vært en tid der jeg som tillitsvalgt har kjent på en veldig stolthet. Ikke på egne vegne, men på grunn av den måten jeg har sett samfunnet og våre medlemmer har møtt denne krisen på.

Hver dag får vi tilbakemeldinger om at det som kunne virke som uoverkommelige problemer har blitt løst lokalt gjennom samarbeid.

På tross av slitne ambulansearbeidere har det dukket opp kreative innslag både i sosiale media og andre steder.

Snart er det tid for å være konstruktiv. Da skal vi sette oss ned med politikere, Spekter og andre aktuelle og gå igjennom den perioden vi står inne i. Da skal vi kanskje ikke kritisere, men påpeke de manglene som vi har sett.

Og så starter det utsatte tariffoppgjøret. Der har vi ikke fått noen færre argumenter for å løfte ambulansepersonell sin lønn.

Takk for den jobben dere gjør. Til hverdags og i kriser. Året rundt. Hvilken fantastisk gjeng dere er!