Hopp til hovedinnhold
Amarok ambulanse. Foto: Line Ernestussen


Hva slags kompetanse krever framtidas ambulanse?

Universitetsutdannede paramedisinere og faglærte ambulansearbeidere kniver om samme jobb. Er det plass til begge i ambulansen?

Fra Fagforbundets bilag nr. 4 i Ambulanseforum 2020

Hva slags kompetanse krever framtidas ambulanse? For bare et par tiår siden handlet ambulansetjenesten mye om rask transport av pasienter.

I dag er ambulansene akuttsykehus på hjul, med avansert teknologi og stadig høyere kompetansekrav. Etableringen av en nasjonal fagutdanning i ambulansefag i videregående skole på slutten av 90-tallet banet vei for en rivende utvikling.

Flere veier

Siden har omlegging av helsevesenet og ny akuttmedisinsk forskrift gitt ambulansepersonellet enda flere oppgaver og krav til kompetanse. Mange yrkesaktive har tatt videreutdanning i paramedic for ambulansearbeidere, og en ny, modernisert læreplan er på trappene.

Samtidig har universitetsutdannede begynt å ta plass i ambulansene, etter at flere universiteter startet med bachelorutdanning i paramedisin. En tredje gruppe er sjukepleiere, som autoriseres som ambulansearbeidere via kurs og praksisperioder eller fagbrev.

Flere veier inn i samme yrke er gunstig for rekrutteringen, men åpner også for profesjonskamp. Ambulansearbeidere frykter for yrkesgruppas framtid.

Åpen strid

I juni slo disse gnisningene ut i full fyr i Tromsø. Årsaken var at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ansatte en paramedisiner som ikke var ferdigutdannet framfor en søker med fagbrev, tilleggsutdanning og 20 års erfaring.

Ambulansearbeiderne fra sjukehusets stasjoner blåste ut sin frykt for en ansettelsespolitikk der fagarbeidere vil dankes ut av nyutdannede med universitetsgrad «og degraderes til teknikere og assistenter» i avisa Nordlys.

Blant talspersonene var Fagforbundet-medlem Charles Aune-Lundberg. Seerfavoritten fra den populære NRK-serien «113» framhevet at serieheltene er grunnstammen i tjenesten, og kalte det som foregår «personalpolitikk på sitt verste».

Fagforbundet UNN har nå en klar ambisjon.

– Vi må prøve å få nedfelt en politikk som gjør at vi kan ivareta alle utdanningsnivåene i ambulansen, sier klinikktillitsvalgt Rune Moe.

Ønsker dem velkommen

Leder av sentral faggruppe for prehospitale tjenester, Line Ernestussen, understreker at Fagforbundet ønsker paramedisinerne hjertelig velkommen i tjenesten. Men hun sier samtidig at fagarbeideren er grunnpilaren i dag og vil ha en viktig plass i tjenesten også i framtida.

Line Ernestussen. Foto: Privat

– Det er behov for flere veier inn i yrket, og viktig at den yrkeserfarne ambulansearbeideren kan løftes opp på paramedisiner/paramedicnivå gjennom «y-veien», sier hun.

Et forslag fra Kunnskapsdepartementet om at faglærte ambulanse-arbeidere uten studiekompetanse kan tas opp til spesielt tilrettelagt studie i paramedisin, er på høring i høst.

Det er viktig at vi ikke får et A- og et B-lag, men at de forskjellige yrkesgruppene jobber sammen som et team, utfyller hverandre og gjør hverandre gode i ambulansefaget.

Hun har sjøl 20 års erfaring som ambulansearbeider å distrikt-stasjoner i Vesterålen.

I front

Fagforbundet gikk i bresjen for fagutdanningen, men også for bachelor-utdanningen. Begrunnet i behov for en gruppe med høyere utdanning, og at arbeidstakergruppene utfyller hverandre.

Nestleder i yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kurt Rønning, påpeker at faglærte har fått løpende oppdatering og holder et faglig høyt nivå. Men utviklingen av prehospitale tjenester vil bare fortsette og kom-mer til å kreve faglig oppdatering for alle, inkludert paramedisinere.

I vinter samlet Fagforbundet, Ambulanseforbundet i Delta og Norsk Sykepleierforbund seg om et felles notat om lønn og kompetanse i ambulansetjenesten.

Forbundene venter at helseforetakene legger tilrette for at dagens ambulansearbeidere fortsetter i sine funksjoner og får nødvendig kompetanseutvikling.

Ambulanseutdanninger i Norge


<!-- {"align":"full","id":"","className":"wp-block-increo-layouts-expand-content alignfull is-style-facts","title":"

Ambulanseutdanninger i Norge

","seperator":false,"preview":false,"plusIcon":false,"editor":false,"editorSave":false,"children":{"key":null,"ref":null,"props":{},"_owner":null}} -->

I vår sa departementet at fagutdanningen av ambulansearbeidere skal videreføres.

– Helseforetakene må definere kompetansebehovet og si noe om hvordan tjenestene skal se ut i framtida.

Det gjelder å finne en god balanse mellom paramedisinere og fagarbeidere framover, utnytte kompetansen til begge best mulig og skape forutsigbarhet for ansatte i tjenesten, sier Rønning.

Lønnsmurring

En annen kime til misnøye er lønn. Fagforbundet medlem Kate Vivian Rud er paramedic/ambulansearbeider ved Sykehuset Innlandet, men har i tillegg en bachelor i sjukepleie. Hun er likevel plassert i lavere lønnsgruppe enn paramedisinere.

Kate Vivian Rud, medlem i Fagforbundets prehospitale gruppe.

Det burde være en nasjonal standard.

Jeg synes det er hårreisende at lønnstrinnet kan variere fra helseforetak til helseforetak, sier hun.

Også forbundene mener helseforetakene må ha lik praksis, og at ansatte med bachelor i sjukepleie og ambulansearbeidere med videreutdanning i paramedic får samme lønnsnivå som paramedisinere. Dette er allerede innført ved Universitetssykehuset i Oslo.