Kunstig intelligens
AMK-operatører trener med kunstig intelligens
Til nå har AMK-operatører trent med å ringe hverandre. Nå er det kunstig intelligens som utfordrer, med følelser og et stort utvalg scenarioer.
I fjor var det mer enn 775000 anrop til 113, ifølge
Helsedirektoratet, og på norske legevakter var det over tre millioner samtaler.
Sklls som er basert i Stavanger har tatt i bruk KI (kunstig intelligens) for å
revolusjonere opplæringen av AMK- og legevaktoperatører både nasjonalt og
internasjonalt. Flere AMK-sentraler i Norge har allerede tatt i bruk
HiSklls-simulatoren. Stavangerfirmaet spesialiserer seg på samtalebasert KI. De
tilbyr KI-basert simulatorteknologi for opplæring av nødetater og beredskapsteam
over hele verden.
Ny måte å trene samtaler på
HiSklls-simulatoren er en innovativ treningssimulator for blant annet AMK og legevakttelefoner. Simulatoren tilbyr en-til-en trening. Operatørene interagerer med virtuelle pasienter eller innringere utviklet med KI. Dette skal gi en realistisk treningsopplevelse hvor operatørene bruker sine faktiske arbeidsverktøy i et simuleringsmiljø som speiler deres virkelige arbeidssituasjon. Operatørene mottar samtaler fra virtuelle innringere som handler og reagerer som ekte mennesker.
– Dette gjør det mulig å trene på et bredt spekter av scenarier og forbedre ferdigheter basert på tilbakemeldinger, sier daglig leder Trine Bjørnsen hos Sklls til Ambulanseforum.
Gründer Ole Paulsen begynte i sin tid med simulatorer til oljebransjen. Han mener den prehospitale tjenesten med AMK og legevakttelefonen er spesielt viktig.
– Menneskene som svarer på disse samtalene utfører noe av det viktigste arbeidet i samfunnet vårt, sier Bjørnsen.
Til nå har operatører trent med å ringe hverandre.
– Dagens opplæringsmetoder er utdaterte og gir ikke nok praktisk trening. Vår KI-teknologi gir operatørene den nødvendige treningen til å prestere optimalt når det virkelig gjelder, sier Bjørnsen.
Alltid tilgjengelig
Operatørene som trener med simulatoren bruker de faktiske arbeidsverktøyene i sitt egentlige arbeidsmiljø. De mottar samtaler fra virtuelle pasienter eller innringer som reagerer følelsesmessig og på adferd som ekte. Dette gjør det mulig å øve på utallige scenarioer. Etter samtalen får de tilbakemelding og kan potensielt forbedre områder man er usikker på.
– Den enorme utviklingen som har skjedd innen AI-teknologi de siste årene gjør at vi nå klarer å lage virtuelle innringere som er så realistiske at de fremstår som ekte personer. Og dette er en teknologisk utvikling som går fort. Nå er vi klare til å ri på denne AI-bølgen, sier Bjørnsen.
Større trygghet
Klinikksjef Lena Heimvik ved prehospital klinikk, Helse Stavanger, sier at det har vært både tidkrevende og kostbart å lære opp nye operatører med tradisjonelle metoder. Hun påpeker at den nye simulatoren har akselerert innlæringen av nødvendige ferdigheter, og gjør vedlikehold av kompetansen enklere over tid. Hun mener at dette resulterer i tryggere ansatte og bedre kvalitet i tjenesten.
Paulsen legger til at den raske utviklingen innen KI-teknologi har gjort det mulig å skape svært realistiske virtuelle innringere, som kan simulere en rekke følelsesmessige responser. Dette gir operatørene en mer dynamisk og engasjerende treningsopplevelse, noe som er avgjørende for å identifisere problemer raskt og handle effektivt.
Fleksibelt
Trine Bjørnsen påpeker at simulatoren er designet for å være fleksibel og lett tilgjengelig.
– Operatørene kan trene når som helst, enten foran en PC, via telefon, eller på testlinjer i operasjonssentralen. Dette fjerner hindringer for regelmessig trening og sikrer at operatørene alltid er godt forberedt, sier hun.
Simulatorteknologien er lovende, med muligheter for å inkludere flere medisinske scenarier og språk. Et nylig samarbeid med Helsedirektoratet har resultert i et e-læringskurs for selvmordskartlegging, som ifølge Bjørnsen er etterspurt av mange. Simulatorens innovative tilnærming til opplæring av AMK- og legevaktsoperatører setter utvilsomt en ny standard for effektiv og realistisk trening, og bidrar til å redde liv ved å forbedre responstiden og nøyaktigheten i kritiske situasjoner. Treningen blir mer effektiv og realistisk.
– Alltid noe å øve på
Flere AMK-sentraler bruker Sklls i dag. Bjørnsen tror at de som ikke bruker simulatoren i kommer til å koble seg på etter hvert.
– Vi er jo bare helt i starten, egentlig. Det vi ønsker å gi å gi tilgang på mengdetrening i simulatoren for nye og erfarne operatører, hvor de kan trene på en måte som ikke er mulig manuelt. Slik at operatørene er enda bedre i stand til å bruke den mentale kapasiteten til å lytte til innringer, og få med seg alle de små detaljene som de i tillegg må lytte til.
En tilbakemelding som ikke er helt ukjent har vært at noen operatører er så flinke at de ikke trenger å trene.
– Det blir som en toppidrettsutøver som slutter å trene når han er god nok. Det er alltid noe å øve på, eksempelvis oppdaterte prosedyrer, engelske scenario eller sesongbaserte caser for å nevne noe, sier Ole Paulsen.
Potensiale
Med suksess i Norge retter Sklls nå blikket mot det globale markedet.
– Vår simulator har vist seg å gi nye operatører kompetansenivå tilsvarende mange års praksis på bare noen få uker, sier Ole Paulsen.
Sklls-simulatoren støtter allerede flere språk, og vi har per i dag brukere på norsk, engelsk, tysk og dansk.
Godt samarbeid med AMK
Lena Ailin Heimvik er klinikksjef på prehospital klinikk i Stavanger, og har sammen med Sklls bidratt til utviklingen av at simulatoren skal bli en del av jobben.
– Forskning har vist at simulering integrert i jobbsituasjon, som er lett tilgjengelig og ligner arbeidssituasjonen gir best effekt på læring og endring av vaner. Det har vært en lang prosess over flere år hvor vi har fått bidra med utvikling av scenarier og hvordan simulatoren skal fungere. Vi har gode erfaringer med å jobbe sammen med Sklls, og simulatoren brukes nå både i opplæring av nyansatte og som del av kontinuerlig læring i avdelingen, sier Heimvik.
– Bruker dere mindre tid på trening enn tidligere, altså at det blir mer effektivt og ressurskrevende?
– Vi ser at bruk av simulatoren ved opplæring av nyansatte gir et forkortet læreløp, da de ansatte kan få mengdetrening som de ellers vil bruke lang tid på å få i sentralen. Vi har også erfaringer med at nyansatte raskere blir trygge og klare for å sitte alene i sentralen ved bruk av simulatoren. I og med at vi satser på mer integrert trening, så kan vi bruke fagdager til å fokusere på annen viktig opplæring. Det å trekke alle ansatte ut til fagdager er ressurskrevende, og vi ser for oss at simulatoren kan erstatte noe av den opplæringen vi har gjennomført tidligere samtidig som den er en mer effektiv læringsmetode enn klasseromsundervisning, sier Heimvik.
Helene Lund er fagansvarlig for AMK i Stavanger.
– Innlæring av nye prosedyrer og algoritmer kan gjøres med flere repetisjoner på kortere tid, samt øving i ny programvare med mer interaksjon, sier Lund.
Trening i sikkert miljø
Tilbakemeldingen fra ansatte med bruk av Sklls forteller begge er gode.
– Noen av tilbakemeldingene fra operatører er at scenarioene med fordel kan bli enda mer realistiske. Det kreves også at operatørene blir opplært i bruk av simulatoren, at en for eksempel kjenner til at når du har svar og har en pause, så kan en ikke snakke igjen før AI svarer, sier Lund.
Heimvik trekker fram at ansatte får anledning til å øve i et sikkert miljø på hendelser som de sjelden kommer borti.
– Det må sies at det å drive utvikling på denne måten også er krevende, da det kan oppleves unaturlig og litt utrygt å bli utsatt for nye måter å øve og trene på. Simulatoren var i starten også litt stakkato i talen og det har bugs underveis, men det er en del av utviklingen og ansatte syns det har vært veldig kult å få være med å utvikle denne AI baserte simulatoren, sier hun.
Heimvik er sikker på at dette er kommet for å bli, da hun anser simulatoren som en unik mulighet til å integrere øving og trening i hverdagen.
Krevende jobb
– Det er også det vi vet har best effekt, sammen med tilbakemeldinger på jobben en gjør. Her har en alle muligheter og det gjelder å benytte seg av dette. Det er også slik at systemet bare blir bedre og bedre etter hvert som man bruker det og fortsetter utviklingen. Hvis en tar bevisste valg om hva man kan og vil få ut av bruken så kan man oppnå mye. Det er god investering i kompetanseheveing, sier Heimvik.
Hun påpeker at AMK-operatørene har en krevende jobb. De skal både motta nødsamtaler, sende hjelp, kommunisere og instruere innringer i å yte førstehjelp.
– Det stiller store krav til hver enkelt og på systemnivå må vi hele tiden lete etter verktøy som understøtter den enkelte i denne jobben. Simulering som integrert del av arbeidshverdagen kan bidra til å øke kompetansen og tryggheten for den enkelte, og på den måten gi større forutsetninger for å rekruttere og beholde ansatte i krevende stillinger som dette er. Vi snakker ofte om viktigheten av digitalisering og bruk av teknologi for å gjøre arbeidshverdagen lettere og klare å ivareta et stadig økende antall arbeidsoppgaver. Bruk av teknologi handler ofte om at teknologien skal løse arbeidsoppgavene, men kan også bistå til å gjøre opplæring enklere som i dette tilfellet.
