Dette må du vite ved uplanlagte fødsler utenfor sykehus

Det har aldri vært mer trygt å føde barn i Norge enn det er i dag. Likevel; fødselshjelp er et akuttfag og enkelte situasjoner kan være utfordrende for selv den mest erfarne jordmor. Cirka fire kvinner dør i forbindelse med fødsel i Norge hvert år. Hva kan vi gjøre ved enkle grep? 

Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons

Utdrag fra fagartikkel i Ambulanseforum nr. 2 2017

Ønsker du å abonnere? Sjekk her 

Av Weronica Roksvåg, jordmor og Christina H. Engelhart, fagutviklingsjordmor. Kvalitetssikret av overlege/Ph.d. Meryam Sugulle

Tidligere fra Ambulanseforums tidsskrift: Hvordan skal du transportere mor og barn trygt

Risikoen for at en kvinne dør i forbindelse med svangerskap og fødsel er 7,3 pr 100.000 gravide, altså 0,0073%. Det er cirka fire i Norge per år.

Les også: Blålysbabyene – antall uplanlagte fødsler utenfor sykehus øker

Mer: – Førstegangsfødende blir stresset dersom vi kommer uten jordmor i ambulansen

I 2015 var det, ifølge medisinsk fødselsregister (MFR), 242 barn som ble født uplanlagt utenfor institusjon. 103 ble født under transport og 139 hjemme.

Den normale fødselen

Det vi kategoriserer som normal fødsel er at den starter av seg selv til termin, utvikler seg på vanlig måte og avsluttes uten medisinsk inngrep med et levende barn og frisk mor.

Test deg selv: Prehospital fødsel

Den normale fødselen starter oftest til termin med rier eller vannavgang, men også som en kombinasjon av disse. Vi deler opp fødselen i tre faser:

  1. Åpningsfasen – fra mormunnen er lukket til den er 10 cm åpen og hodet til barnet roterer ned i fødselskanalen, ned mot bekkenbunn.
  2. Utdrivningsfasen – fra da kvinnen som regel begynner å trykke refleksmessig til barnet er ute.
  3. Etterbyrd – morkaken med fosterhinner løsner og presses ut, og livmoren trekker seg sammen.

Når man som ambulansepersonell møter en kvinne i fødsel, er det viktig å gjøre seg opp en del tanker.

Helsekort for gravide

Be om helsekortet

Som jordmor vil det første jeg ber om å få se være helsekortet for gravide. Her kan jeg lese det som er viktig: Hva slags kvinne er det jeg har fremfor meg?

Er det en risikopasient eller er dette en frisk kvinne som vi forventer skal føde normalt og uten komplikasjoner?

Jeg finner fort ut om hun er para 0, altså at hun ikke har noen fødsler bak seg, eller om hun har født flere ganger.

Hvordan var forrige fødsel? En annengangs- og tredjegangs fødende er normalt en fødende som har den letteste fødselen med minst komplikasjoner.

Hvordan har svangerskapet vært? Hvor langt i svangerskapet har kun kommet? Ligger barnet med hodet eller setet ned?

Så går jeg over på situasjonen der og da. Har vannet gått, og hvilket farge var det på vannet? Misfarget fostervann sier meg at barnet har hatt avføring i fostervannet, noe som kan skje etter en stressituasjon for barnet.

Da vet jeg at dette barnet har mindre ressurser under en fødsel.

Om jeg så raskt som mulig kartlegger den fødende kvinnen og hennes ufødte barn og tenker komplikasjoner, så har jeg forberedt meg for en del tiltak om noe skulle skje.

Ved å se på hvordan kvinnen håndterer riene, hvordan hun beveger seg og hvordan hun puster seg igjennom riene finner man fort ut hvor i fødselen kvinnen er. Har hun nedpress? Føler hun at hun må på do? Klarer hun ikke å holde mot med vanlig pust?

Dette kan være tegn på at utdrivningsfasen  nærmer seg.

Det er viktig å la kvinnen finne en fødestilling som hun føler seg komfortabel i. 

Det kan være en vanskelig beslutning å ta om man skal transportere eller forløse henne hjemme. Her er en tett dialog med fødeavdelingen verdifull.

Det er viktig å kontrollere hodets fart, og å holde et grep slik at mellomkjøttet har mindre sjans for å revne. Foto: Live Oftedahl

Hold kontroll på barn og bekkenbunn

Når utdrivningsfasen til slutt inntrer er det viktig at kvinnen ligger slik at man har kontroll på både barnet og bekkenbunn.

Som jordmor jobber jeg mye med å kontrollere hodets fart, da dette har stor innvirkning på skader i mellomkjøttet (perineum) og muskulatur rundt endetarmsåpningen.

Slike skader kan ha varige følger med vannlatings- og avføringslekkasjer.

Det er viktig å be kvinnen puste rolig, ikke trykke på for fullt, men heller at hun nesten puster ut barnet selv.

Samtidig som du holder den ene hånden på hodet til barnet og bremser farten, bruker du den andre som støtte mot perineum. Trykketiden kan ta alt fra noen minutter til en time.

Ikke klipp av navlestrengen for tidlig

På fødestuen er det vanlig å avnavle etter at navlesnoren slutter å pulsere. Dette tar gjerne noen minutter. Vi ønsker at barnet skal få det siste lille blodet som sirkulerer i placenta og snor.

Det er ikke nødvendig å klippe navlestrengen. Må det gjøres, vent til den har sluttet å pulsere. Dette er særlig viktig for premature. Foto: Wikimedia Commons

Hjemme trenger man ikke å avnavle. La morkaken komme spontant om kvinnen ikke blør.

Idet morkaken løsner opplever man oftest at det kommer en skvulp med blod, dette er et sikkert tegn på at morkaken er løsnet.

Dra litt i navlesnoren med et bestemt tak, men forsiktig likvel; det finnes en risiko for å dra av navlesnoren ved for mye krefter.

Man kan også be mor «hoste» litt ekstra.

Når morkaken er ute, skal man massere livmoren, slik at den stimuleres til å trekke seg godt sammen.

Her kan man også vurdere å gi 5IE oksytosin intramuskulært.

Når barnet er ute, tørk av fostervann fra ansikt og kropp. Legg barnet godt inntil mor hud mot hud. Pakk godt inn med teppe.

Hold øye med det nyfødte barnet

Gjør deg noen tanker om hvordan barnet er. Hudfarge, reaksjon, muskeltonus, respirasjon og hjerteaktivitet. Vi bruker Apgar Score og det sier noe om barnet etter 1, 5 og 10 minutter.

Dette skåres: Hjertefrekvens. Hudfarge. Muskeltonus. Respirasjon. Reaksjon. Hvert område gis en skår fra 0 til 2. En samlet skår på 3 eller under betyr en kritisk tilstand for barnet, mens 7 eller over er normaltilstand. 

En fødsel er ikke steril. Det er viktig for barnet å bli utsatt for mammas bakterier og tarmflora. Dette er en viktig prosess for en nyfødt.

Vi på fødeavdelingen bruker ikke sterilt utstyr og vi anbefaler å bruke vanlige hansker og rent utstyr, ikke sterilt.

La barnet ligge naken inntil mors bryst. Nyfødte barn blir fort kalde, det varmeregulerenede senteret i hjernen er umodent. Et kaldt barn som prøver å holde seg varm, bruker mye energi, og kan fort falle i blodsukker.

De fleste barn som blir født, puster selv i løpet av ett minutt. Hvis barnet ikke viser tegn til på egenrespirasjon, må barnet stimuleres. Tørk av barnet og stryk med harde og bestemte tak på ryggen, gjerne oppover langs ryggraden.

Bedøm tonus, reaksjon og respirasjon. Pass på at barnet har frie luftveier.

Om barnet ikke puster

Om barnet ikke fremdeles puster innen 60 sekunder må man begynne å ventilere, ca. 40 innpust pr. minutt. Det er viktig med gode ventilasjoner.

Gjør dette i to minutter.

Hvis barnet ikke har tilfredsstillende egenrespirasjon, og/eller hjertefrekvens < 60 etter god ventilering, må man begynne med kompresjon. 3:1.

Neonatal HLR er et teamarbeid. Tilkall hjelp umiddelbart.

Huskeliste:

  • Demp farten!
  • Navlesnor?
  • Tørke av litt i ansiktet. Frie luftveier
  • Opp til mammas bryst!
  • Holde barnet varmt, best hos mamma, hud mot hud!
  • Tørke av!
  • Husk tidspunkt, lett å glemme!
  • Avnavling, kun om nødvendig!
  • Greit å prøve få med seg Apgar-skår; hjertefrekvens, hudfarge, muskeltonus, respirasjon, reaksjon. 1 – 5 – 10 minutter.

Viktig til slutt

For all uplanlagt fødselshjelp utenfor sykehus, enten det er en normal fødsel eller komplikasjoner, gjelder det å ha en tett dialog med fødeavdelingen.

I Ambulanseforums tidsskrift kan du lese mer om hva du gjør ved fødselskomplikasjoner: 

  • Blødende fødende
  • Foranliggende morkake/placenta previa
  • Løsning av morkake/abruptio placenta
  • Blødning etter fødsel/post partum-blødning
  • Seteleie
  • Vannavgang med seteleie og ustabilt leie
  • Prematur fødsel
Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*