Utdanning
– På tide å anerkjenne behovet for ambulansearbeidere
I en kronikk påpeker Kristin Häikiö og Trine Møgster Jørgensen at det er mangel på ambulansepersonell, og at tiden er overmoden for å øke antall studenter innenfor ambulansefaget.
Kristin Häikiö er og leder av forskningsgruppen Akutt/kritisk syke og skadde. Trine Møgster Jørgensen er forsker og studieleder ved avdeling for prehospitalt arbeid. Begge jobber på Oslomet. Nylig leverte de en kronikk til Dagens Medisin, under tittelen Regjeringen har ikke tatt høyde for sentrale leverandører i sin definisjon av kritisk og prioritert helsepersonell: Går vi baklengs inn i fremtiden?
Her påpeker de at regjeringen ikke har tatt høyde for sentrale leverandører i sin definisjon av kritisk og prioritert helsepersonell. De skriver at ambulansepersonellets kompetanse er viktig når knappe ressurser skal fordeles rettferdig og dette starter utenfor sykehuset.
– De er trent i å sortere rett pasient til rett tid til rett sted, og spiller derfor en sentral rolle i prioriteringen av pasienter utenfor sykehus, og til sykehus. Med sin generalistkompetanse kan ambulansepersonell bidra til at pasientene får riktig, effektiv, trygg, og rettferdig behandling på beste effektive behandlingsnivå. Tiden er overmoden for å øke volumet av studenter innenfor ambulansefaget og på den måten rigge oss for fremtidens helsetjenester, skriver Häikiö og Møgster Jørgensen i kronikken.
– Glemt av regjeringen
I lys av mangel på ambulansepersonell påpeker de at denne yrkesgruppen ikke blir nevnt når regjeringen definerer kritisk og prioritert helsepersonell for fremtiden. Det trekkes også fram at det ikke er nasjonale måltall i brevet Universitets- og Høgskolesektoren mottok fra Kunnskapsdepartementet i år.
– Vi kjenner begrepet «ambulansesjåfører; som kjørte pasienten fra A til B slik at behandlingen kunne starte da pasienten ble overlevert til legen. «Ambulansesjåførene» har gjennomgått en formidabel kompetanseøkning. I om lag 40 år har ambulansepersonell vært en fagskoleutdanning, etterfulgt av to års lærlingetid og mange med videreutdanning og økt medisinsk- og operative kompetanse. I 2014 kom Norges første bachelorutdanning for ambulansepersonell med påfølgende master- og doktorgrad, skriver Häikiö og Møgster Jørgensen.
– Mangel på kunnskap og innsikt
– Hva tenker dere mangel på fokus av ambulansepersonell kan skyldes?
– Vi er kort inne på det i debattinnlegget, men først og fremst tenker vi at dette kan skyldes mangel på kunnskap og innsikt i ambulansepersonells brede kompetanse. I forlengelsen av dette er det naturlig å se for seg at regjeringen kun tenker at ambulansepersonell skal bemanne ambulanser og derved kun fylle funksjoner i spesialisthelsetjenesten. Denne skal selvsagt opprettholdes også i fremtiden, men det er høyst på tide å planlegge forbruk av ambulansepersonell i en bredere del av helsetjenesten, sier Kristin Häikiö til Ambulanseforum.
Da Trine Møgster Jørgensen holdt innlegg på NSH-konferansen om buk av ambulansepersonell i fremtiden tidligere i år, var hele kommunehelse Norge presentert. Spesielt i distrikt var det en særlig positiv holdning til å benytte ambulansepersonell til å sortere og prioritere pasienter. Samt at de kan ivareta enkelte undersøkelser- og behandlingstiltak i hjemmet. Det siste er tenkt å redusere presset både på fastleger, hjemmesykepleie, ambulansetjeneste, legevakt og akuttmottak, sier Møgster Jørgensen.
Ti år med paramedisinstudier
De to forskerne sier til Ambulanseforum at det er tilkommet en helt ny profesjon av paramedisinere med et bred handlingsportefølje.
– I 2024 har vi utdannet paramedisinere i ti år. Etter at RETHOS-forskriften for åaramedisinutdanningen ble revidert ble kompetansen for alvor utvidet. Det handler nå om å benytte rett person på rett plass til rett tid. Vi har fått mange spørsmål om fagskoleutdanning av ambulansearbeidere skal bestå eller ikke. For oss er det en selvfølge at denne skal bestå. Vi trenger bare å kaste et blikk vestover til Storbritannia og der er ambulansene i dag bemannet av Emergency Medical Technicians og BSc Paramedic. De jobber i tillegg med aktiv rekruttering av helsepersonell fra utlandet, for å klare å sikre seg nok helsepersonell, sier Møgster Jørgensen.
– Det er på tide å anerkjenne behovet for ambulansearbeidere for alvor, for en bachelorutdanning er ikke for alle og Norge står om kort tid i lignende situasjon som Storbritannia – med kritisk mangel på helsepersonell. La oss først som sist legge den ballen død . Utdanning av ambulansearbeidere og paramedisinere er kommet for å bli. Diskusjonen må heller handle om rett person, på rett plass til rett tid, supplerer Häikiö.
Planlegger videreutdanninger
– Har dere noen planer for kliniske videreutdanninger på universitet og høgskoler?
– Ja, vi er godt i gang med planlegging av dette på OsloMet. Det står og faller på at vi får sikret finansiering av disse utdanningene. Vi ønsker å hente to kliniske videreutdanninger fra Storbritannia til Norge og tilrettelegge denne for norske forhold. Vår samarbeidspartner ved St Georges University i London, Daniel Creton og vår kollega Carl Christiansen skal presentere disse videreutdanningene på Ambulanseforum 2023, henholdsvis kommunebasert avansert paramedisin- og avansert paramedisiner i spesialisthelsetjenesten, sier Møgster Jørgensen.
