KINA: Nitrogendioksid-eksponering øker antall nødanrop

Fagforbundet mener staten må dekke deler av de økonomiske overskridelsene Helse Midt-Norge har pådratt seg etter innføringen av Helseplattformen, skriver Fagbladet.. I et brev til helseminister Jan Christian Vestre krever forbundet ekstraordinære midler for å kompensere for de økonomiske utfordringene, som de mener staten har medansvar for.

– Det har vært voldsomme overskridelser, og staten må ta en del av ansvaret, sier Hans Martin Aase, enhetsleder for sykehus i Fagforbundet.

Systemet, som opprinnelig var ment å bli en nasjonal løsning, har fått kraftig kritikk fra Riksrevisjonen for å true pasientsikkerheten. Til nå har Helse Midt-Norge mottatt over 1,6 milliarder kroner i støtte, med ytterligere midler planlagt for 2025 og 2026.

I tillegg ber Fagforbundet om midler for å sikre direkte tildeling av operatøransvar for ambulansehelikoptre, i tråd med regjeringens mål om å fjerne anbudsordningen.

Forbundet krever også at sykehusene styrkes med 3 milliarder kroner, samt økt satsing på psykisk helsevern, rusbehandling og en permanent etablering av «Menn i helse»-ordningen.

Les mer hos Fagbladet.no

NRK Lyddrama har lansert en ny spennings- og dramaserie fra innsiden av en 113-sentral. Serien, kalt Nødsamtaler, skildrer nødmeldingene som kommer inn til AMK-operatørene, hvor sykepleieren Lea – spilt av Ada Eide – lærer å lytte etter det innringerne ikke sier.

Regissør Cecilie Mosli, kjent for blant annet Tre nøtter til Askepott og Snøsøsteren, tilbrakte en dag på AMK i Oslo for å gi serien autentisitet. Hun er fascinert av hvordan operatørene møter mennesker i deres mest sårbare øyeblikk.

Serien ble innspilt i Radioteatrets studio med en realistisk gjenskapning av en AMK-arbeidsstasjon. Skuespillerne måtte håndtere krevende scener, inkludert fødsler, partnervold, selvmordsforsøk og medisinske nødsituasjoner. Blant dem som deltar i serien, er Gunnar Eiriksson, Sofia Tjelta Sydness og Terje Ranes.

Manuset er skrevet av Heidi Linde, inspirert av BBC 4-serien Life Lines. Gunhild Nymoen, leder for NRK Lyddrama, håper at Nødsamtaler kan bidra til å øke interessen for lyddrama som sjanger, og sammenligner ambisjonene med hvordan Serial revolusjonerte podkastformatet.

De tre første episodene er allerede tilgjengelige, mens de neste tre slippes i løpet av uken.

Politiet bytter ut Volvo V90 CC med Volvo XC60 T8 som sin nye patruljebil. Endringen skjer fordi V90 CC går ut av produksjon, og Volvo har tilbudt XC60 T8 som erstatningsmodell.

Den nye patruljebilen er en plug-in hybrid (PHEV) med en elektrisk rekkevidde på inntil 80 kilometer, i motsetning til den tidligere dieseldrevne V90 CC. Politiets Fellestjenester (PFT) har testet og godkjent bilen, som tilfredsstiller de samme kravene til dokumentasjon, fysiske tester og utstyrskapasitet som den forrige modellen.

Overgangen innebærer også et skifte fra stasjonsvogn til SUV, noe som reduserer bagasjeromsstørrelsen fra 551 til 468 liter. Ifølge PFT dekker lastekapasiteten fortsatt politiets behov for utstyr.

XC60 T8 oppfyller imidlertid ikke kravene til hundebil, men Volvo har reservert et lite antall V90 CC for å dekke dette behovet ut kontraktsperioden. De første nye patruljebilene forventes å bli levert i andre halvår 2025. Mercedes-Benz Vito vil fortsatt være i bruk som stor patruljebil, skriver Politiforum.

Meklingen for redningsmenn i Bristow Norway har ikke ført frem og det er streik fra onsdag. Lars Petter Larsen er forhandlingsleder for Parat og sier han er skuffet over manglende forhandlingsvilje fra arbeidsgiversiden og NHO. Han sier redningsmennene nå forbereder seg på en lang streik.

– Det er leit at vi ikke kom til enighet med Parat/YS om en avtale for våre redningsmenn. Et krav om lønnsøkning på 23 prosent er krevende for oss å innfri, og Parat/YS valgte å avvise vårt tilbud, sier Sondre Nordseth, administrerende direktør i Bristow Norway i en e-post til Ambulanseforum.

Parats forhandlingsleder sier i en pressemelding at redningsmennene har et rimelig krav når de forventer den samme prosentvise lønnsøkningen som andre kolleger i SAR-crewet allerede har fått i sitt tariffoppgjør.– Øvrige kompensasjonskrav er også innenfor rammene av hva som er bransjestandard for redningsmenn, og hva kollegaene i Bristow allerede har tariffestet i sine tariffavtaler. Når selskapet ikke vil møte oss på et så selvfølgelig og rettferdig krav, er vi nå i streik. En streik vi forbereder oss på vil kunne vare lenge, sier Larsen i pressemeldingen.

Vil unngå at arbeidsgiver spekulerer i tvungen lønnsnemdHan sier det er krevende å streike i redningstjenesten offshore, og at det fra onsdag kun tas ut én redningsmann fra selskapets base i Bergen for å unngå at arbeidsgiver spekulerer i tvungen lønnsnemd.

– Streikens første dag vil medføre at SAR-tjenesten til feltet Oseberg nedskaleres til såkalt LIM-SAR, noe som betyr at SAR-beredskapen og tjenesten opprettholdes, men uten redningsmann. Streiken vil løpende vurdert trappet opp i dagene og ukene fremover, sier Larsen.

Han sier at eventuelle pasienter fra plattformene på vanlig måte vil bli fraktet til sykehus på land.

– Pilotene og sykepleier på oljeinstallasjonene opprettholder beredskap og syketransport, avsøiter Parats forhandlingsleder i pressemeldingen.

– Arbeidsgiver har strukket seg langt og vi burde klart å komme til enighet uten streik, sier Erik Lahnstein administrerende direktør i NHO Luftfart.

– Sikkerheten til våre passasjerer og ansatte er vår øverste prioritet. Vi jobber alltid for å sikre en kontinuerlig trygg og ansvarlig drift, avslutter Nordseth.

Når Stavanger universitetssjukehus (SUS) flytter til Ullandhaug i november, må kommunene i regionen være klare til å ta imot flere utskrivningsklare pasienter enn vanlig. Kommunalsjef levekår i Sola, Øyvor Sønstabø, forteller at kommunen allerede har satt ned en gruppe for å øke kapasiteten i hjemmetjenesten og institusjoner. En ny gruppe beredskapssykepleiere med kompetanse innen akuttmedisin skal bidra i arbeidet.

Solabladet melder at flyttingen av pasientene starter 16. november kl. 07:00, og rundt 250 pasienter skal overføres fra Våland til Ullandhaug med ambulanser og minibusser. Flytteprosessen er nøye planlagt, med pasientoverføringer hvert fjerde minutt. Etter klokken 05:00 denne dagen vil det gamle sykehuset ikke ta imot nye pasienter, og det nye akuttmottaket åpner på Ullandhaug.

Sønstabø understreker at kommunene må forberede seg på både flere og muligens sykere pasienter enn normalt. Dersom kommunene ikke klarer å ta imot utskrivningsklare pasienter, kan de bli ilagt «dagbøter» for forlenget sykehusopphold. Likevel er kommunen optimistisk og jobber for en smidig overgang til det nye sykehuset, skriver Solabladet.

Folketinget har diskutert et forslag om å gi danske ambulansearbeidere og paramedisinere et forbeholdt virksomhetsområde, som ville tillatt dem å utføre behandlinger uten delegasjon fra en lege. Danske fagbaldet FOA skriver at orslagsstillerne, blant annet Liberal Alliance, Danmarksdemokraterne og Konservative, mener dette vil gi raskere behandling, avlaste sykehusene og redusere byråkrati.

Regjeringen, ved helseminister Sophie Løhde (V), avviser forslaget. Styrelsen for Patientsikkerhed har allerede vurdert saken og konkludert med at det ikke er nødvendig for pasientsikkerheten. Løhde påpeker at ambulansepersonell allerede har fleksibilitet til å utføre livreddende behandling på eget initiativ, selv for oppgaver som vanligvis er forbeholdt leger.

Paramedisiner Tobias Webber stiller seg for FOA tvilende til hvilken forskjell forslaget vil ha i praksis, da de allerede arbeider etter rammedelegasjoner uten å måtte konsultere lege i de fleste situasjoner. Han mener det er viktigere å få tilgang til pasientjournaler for bedre beslutningsgrunnlag, særlig i vurderingen av om en pasient kan forbli hjemme.

FOA-sektorformann Thomas Brücker ser en mulig fremtidig gevinst i en slik ordning, spesielt for å avlaste helsevesenet. Likevel mener han at det først må etableres en egen profesjonsutdanning for ambulansepersonell. På kort sikt etterlyser han bedre oppfølging og tilbakemeldinger etter pasientlevering på sykehus, slik at ambulansepersonell kan lære av tidligere vurderinger og forbedre sin praksis, skriver FOA.

Stortinget stemte nei til å utrede alternativer til Helseplattformen, men vedtok å gjennomføre en gjennomgang av systemet, skriver NRK. Helseplattformen, som er innført ved sykehusene i Helse Midt-Norge og flere kommuner i Møre og Romsdal og Trøndelag, har fått massiv kritikk for å redusere pasientsikkerheten og øke ventetidene.

Til tross for støtte fra blant annet Senterpartiet, SV, Frp og KrF, ble forslaget om en mulig avvikling avvist med én stemme. Overlege Håvard Christian Hagen ved Sykehuset Namsos er sjokkert over avgjørelsen og mener systemet må skrotes, da det fører til mer tid brukt på journalføring og mindre tid med pasienter.

En rapport fra Riksrevisjonen har konkludert med at Helseplattformen har truet pasientsikkerheten og redusert effektiviteten i pasientbehandlingen. Statsforvalteren har koblet dødsfall direkte til systemet, og Helsetilsynet har advart om økt risiko for svikt i behandlingen.

Helseminister Jan Christian Vestre mener imidlertid at systemet nå fungerer bedre, og at det vil være uansvarlig å skrote det etter en investering på over seks milliarder kroner. Han understreker at 40 000 helsearbeidere bruker systemet daglig, og at en avvikling ville skape stor usikkerhet.

– Det er 40 000 som bruker systemet, og det har kostet skattebetalerne over seks milliardar kroner. Å kaste alt opp i lufta og begynne på nytt vil være uansvarlig, sier Vestre til NRK.

Parat mekler på vegne av redningsmenn i Bristow Norway, tirsdag. Fra arbeidstidens start onsdag morgen kan det bli streik som i første omgang rammer redningshelikopter (SAR-Offshore) fra selskapets base i Bergen dersom Parat og NHO ikke blir enige om ny tariffavtale for redningsmenn.

Lars Petter Larsen leder forhandlingene på vegne av Parat, og sier i en pressemelding at utfordringen i meklingen er selskapets manglende vilje til å gi redningsmennene et lønnstillegg som er i samsvar med øvrige ansatte i selskapet.– Vi forventer at redningsmennene får den samme prosentvise lønnsøkningen som andre kolleger i SAR-crewet allerede har fått i sitt tariffoppgjør. Under forhandlingene var ikke selskapet villige til å møte oss på et så opplagt krav, et krav det fra vår side ikke er mulig å fire på, sier Larsen.

Forhandlingslederen sier at alle som er tilknyttet SAR-tjenesten (search and rescue, er forkortet SAR, red.anm.) i Bristow, med unntak av redningsmennene, har tariffestet en kompensasjonsordning for reiser til tjenestested på fritid. Av en eller annen grunn mener selskapet at redningsmennene skal være unntatt slik kompensasjon. Konkurrende selskap har allerede inkludert slike ordninger for sine redningsmenn, noe vi mener Bristow Norway nå også må gjøre, sier Larsen i pressemeldingen.

Han håper det skal være mulig å bli enige under meklingen slik at streik kan unngås.– Vi håper konflikt kan unngås, og at selskapet sammen med NHO, har benyttet tiden godt fra brudd i forhandlingene og frem til vi nå er i mekling. Fra vår side skal vi være kreative og bruke tiden frem til midnatt godt, slik at vi forhåpentlig kan enes om en rettferdig avtale for våre redningsmenn, sier Larsen.

Droner kan bli en viktig ressurs i brann- og redningstjenester i Norge. Kristiansandregionen Brann og Redning har testet en stasjonær drone som gir oversikt over en hendelse før nødetatene ankommer. Dronene kan brukes ved skogbranner, bygningsbranner, i verneverdige trehusmiljøer og industribygg, samt til søk og redning.

Midt-Norges 110-sentral tester også konseptet, men regelverket tillater foreløpig ikke fjernstyrte droner på akutte oppdrag. Målet er å etablere strategisk plasserte dronehangarer over hele landet for rask respons.

Droneteknologi brukes allerede i flere europeiske land, og svensk politi har tatt den i bruk blant annet under store arrangementer. Bransjeorganisasjonen UAS Norway forventer flere varianter av fjernstyrte droner i 2025, noe som kan gi enda bedre støtte til nødetatene i Norge, melder NRK.

Helse Møre og Romsdal har tildelt kontrakten for den nye ambulansestasjonen i Molde til Ålesund-firmaet Birger Hatlebakks veg 17 AS. Stasjonen skal bygges på Bolsønes-området ved krysset Fannestrandvegen/Birger Hatlebakks veg og leies ut til helseforetaket.

Bygget, med en estimert verdi på 42 millioner kroner, skal tilpasses drift av ambulansestasjon og inneholde fasiliteter som kvilerom, oppholdsrom, kjøkken, garderober, kontorer og undervisningsrom. Det vil være plass til fem ambulanser i garasjen, samt en vaskehall i samme bygg.

Dette er tredje gang anskaffelsen har vært utlyst, etter at to tidligere konkurranser ble avlyst. Dagens ambulansestasjon ligger på Bergmo, skriver Romsdals Budstikke i papiravisen.

En ambulanse er overtent på E39 i Sunnfjord, melder brannvesenet på X. Ambulansen står i full fyr, og at det er store trafikale problemer. Brannvesenet er i gang med slukking.

TV2 melder at alle er ute av kjøretøyet og ingen er skadet.

– Vi fikk en melding 07:20 om en ambulanse som sto i full fyr. Det er ingen personskader, sier vaktkommandør Helge Lund i 110-sentralen vest til VG.

Politiet meldte klokken 07:41 politi og brann var på vei til stedet.

Brannmannskapene i Nome kommune må nå betale for sin egen kaffe og te etter at kommunen har kuttet ordningen som en del av budsjettinnstramminger. Verneombud Inge Bjerva mener dette sender et feil signal til ansatte som jobber under krevende forhold og ofte trenger en kaffepause for å debrife etter utrykninger.

– Vi kan finne oss i mye rart på oppdrag, men akkurat en kaffekopp synes jeg vi kunne fått, sier Bjerva, som er verneombud og deltidsmannskap i Nome og Midt-Telemark brannvesen.

Ordfører Linda Thorstensen (Ap) forklarer at Nome kommune, som mange andre, er i en økonomisk krevende situasjon, og at det er gjort kutt på en rekke områder. Kaffekuttet alene skal spare kommunen rundt 400 000 kroner.

Brannmannskapene mener kaffe har en viktig funksjon i å skape samhold og gi rom for nødvendige samtaler etter belastende oppdrag, særlig etter nattlige utrykninger. Bjerva håper kommunen revurderer beslutningen, og mener det er viktig å se på hvilke sparetiltak som virkelig gir mening.

– Vi ønsker at kommunen går gjennom dette på nytt og vurderer om det er her sparekniven bør settes inn, sier han til NRK.

Bærum sykehus deltar i en studie som undersøker hvorfor noen pasienter utvikler delirium ved akutt sykdom, mens andre ikke gjør det. Delirium forekommer ofte hos eldre og sårbare pasienter, spesielt etter operasjoner og ved akutte infeksjoner. Tilstanden kjennetegnes av påvirket bevissthet, forstyrret oppmerksomhet og kognitive vansker.

Delirium regnes som en akutt hjernesvikt, men årsakene er ikke fullt ut forstått. En utfordring i forskningen er at bildediagnostikk av hjernen er vanskelig hos alvorlig syke og urolige pasienter. Spinalvæske gir derimot et unikt innblikk i hjernens funksjoner.

I studien ved Bærum sykehus analyseres spinalvæske fra pasienter med hoftebrudd, og det kartlegges symptomer på delirium. Hensikten er å sammenligne markører for blant annet inflammasjon og energiomsetning mellom pasienter med og uten delirium. Til nå er det samlet inn spinalvæske fra rundt 50 pasienter, og studien pågår fortsatt.

Foreløpige funn viser at flere proteiner er økt i spinalvæsken hos pasienter med delirium. Noen av disse proteinene er også forhøyet ved akutte hjerneskader og demens. En annen studie har vist økte nivåer av laktat og ketosyrer i spinalvæsken til pasienter med delirium, noe som tyder på forstyrrelser i hjernens energiomsetning.

Analysene er basert på deliriumdiagnostikk samt blod- og spinalvæskeprøver fra over 400 pasienter med hoftebrudd, der gjennomsnittsalderen var 81 år. Over halvparten av pasientene utviklet delirium etter hoftebruddet.

Det nye akuttmottaket ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal åpner 23. april og lover topp moderne fasiliteter for pasienter fra hele Nordmøre og Romsdal. Med flere innganger, et nytt Triage-rom for vurdering av pasienter, samt Akutt 24, en korttidspost for pasienter med behov for kortvarig oppfølging, skal pasientflyten bli mer effektiv.

Nye spesialister i akutt- og mottaksmedisin vil bidra til høyere faglig kvalitet, og helikopterlandingsplassen er tilpasset Sar Queen-helikoptre, noe som eliminerer behovet for mellomtransport. Smitteverntiltak er også forbedret med et eget saneringsbygg.

Legene fremhever at det nye mottaket vil gi raskere behandling, bedre personvern og mer robuste fagmiljøer, noe som gir bedre pasientbehandling og arbeidsforhold, skriver Romsdals Budstikke.

SVERIGE: Nilsson Special Vehicles har signert en rammeavtale med Region Örebro for levering av opptil 24 ambulanser over en toårsperiode, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år. Verdien på avtalen er anslått til 62 millioner svenske kroner.

Administrerende direktør Fabio Ishaq uttrykker stolthet over avtalen og understreker at dette bekrefter selskapets posisjon som en pålitelig leverandør av spesialtilpassede kjøretøy. Han påpeker også at samarbeidet gir Nilsson mulighet til å videreutvikle sine løsninger for sikker og effektiv pasienttransport.

Nilsson Special Vehicles vil jobbe tett med Region Örebro for å sikre at de nye ambulansene møter regionens krav til funksjonalitet, sikkerhet og bærekraft.

Selskapet, som har produsert spesialkjøretøy siden 1945, er en av Sveriges største aktører innen ambulanser, limousiner og begravelsesbiler. De opererer hovedsakelig i Skandinavia og Storbritannia.

ØSTFOLD: Byggingen av det nye akuttmottaket med MR på Sykehuset Østfold Kalnes er i gang. Innen en måned skal alle fire etasjene være reist.

Arbeidet har pågått siden september i fjor, og nå monteres vegger, gulv, søyler og dragere som prefabrikkerte elementer. Ifølge prosjektleder bygg, Ståle André Wiig, skal etasjeskillet mellom første og andre etasje være på plass i løpet av uken.

Utvidelsen er en respons på de arealutfordringene akuttmottaket har hatt siden sykehuset åpnet. Med over 700 nye kvadratmeter vil mottaket få flere undersøkelsesrom, behandlingsrom og arbeidsplasser, noe som ifølge prosjektleder for brukermedvirkning, Heidi Hurrød Olafsen, vil bedre både pasientsikkerheten og arbeidsforholdene for de ansatte.

I tillegg bygges en ny etasje under akuttmottaket, der en fjerde MR-maskin skal installeres. Arealet er tilrettelagt for mulig videre utvidelse med en femte og sjette MR på et senere tidspunkt.

Utbyggingen er i rute, og dersom alt går som planlagt, vil bygget være tett innen 17. mai. Målet er at akuttmottaket skal kunne flytte inn 1. februar 2026, mens uteområder og parkeringsplasser ferdigstilles våren samme år.

I perioden frem til ferdigstillelse må pasienter som ikke kommer med ambulanse benytte sykehusets hovedinngang for å komme til akuttmottaket. Veien for ambulanseinnkjøring er fortsatt åpen, men en parallell vei er stengt for å unngå konflikter med anleggstrafikk.

I Oslo er det betydelige forskjeller i dødelighet av hjerteinfarkt mellom ulike bydeler. Statistikken viser at innbyggere i østlige bydeler har høyere risiko for å dø av hjerteinfarkt enn de som bor i vestlige bydeler, skriver Avisa Oslo.

Tall fra kommunen viser at omtrent 14 personer per 100 000 innbyggere dør av hjerteinfarkt hvert år i bydelen Gamle Oslo. På Frogner, derimot, er tallet halvparten så høyt. Forskjellene kan blant annet forklares med økonomiske og sosiale faktorer, uttaler bydelsoverlege i Frogner, Tine Ravlo, til Avisa Oslo.

– Frogner har en befolkning med høyere inntekt og utdanning, noe som ofte gir bedre forutsetninger for sunne levevaner, sier Ravlo.

Sosiolog Kristian Heggebø peker på at materielle forhold og psykososialt stress kan forklare ulikhetene.

– De som bor i mer privilegerte bydeler kan kjøpe seg bedre levekår. De har gjerne tilgang til boliger i områder med bedre luftkvalitet, mindre stress og økonomisk trygghet, sier han.

Ifølge statistikken har også bydel Grünerløkka et høyt antall dødsfall av hjerteinfarkt, til tross for at den ikke er blant de aller mest utsatte bydelene i Oslo øst. Søndre Nordstrand skiller seg ut ved å ha lavere dødelighet enn forventet, til tross for at mange innbyggere har lav inntekt og kort utdanning.

Heggebø understreker for Avisa Oslo at helseforskjellene i Oslo har blitt mindre over tid, men at det fortsatt er et stort gap mellom bydelene.

Nordlandssykehuset har bedt om en ny fristforlengelse for opsjonen på tomt ved brannstasjonen i Sortland, mens prosessen med ny ambulansestasjon fortsetter.

Det er over ett år siden kommunen ga sykehuset en opsjon på en del av tomten til formålet. I fjor sommer ba Nordlandssykehuset om mer tid til å vurdere tomten og fikk utsettelse frem til årsskiftet. Nå har de bedt om en ny frist, denne gang til 1. juli, for å kunne fullføre anbudsprosessen, melder Vesterålen Online (Vol).

Sykehuset har også vurdert en alternativ lokasjon, men formannskapet i Sortland har uttrykt skepsis til å etablere en utrykningsvei i området. De har påpekt at det allerede finnes en utrykningsvei ved brannstasjonen og at kommunen ønsker å samle blålysetatene.

I konkurransegrunnlaget for anbudsprosessen fremhever Nordlandssykehuset at de ønsker en plassering nær legekontor, primærhelsetjeneste eller andre redningsetater. Likevel åpner de for å vurdere alternativer dersom det er nødvendig. De spesifiserer også at stasjonen ikke bør ligge i områder med mye støy eller høy trafikkbelastning, av hensyn til ambulansepersonell som har hviletid både dag og natt, skriver Vol.

Det meldes om økende utfordringer med å få pasienter innlagt. Hovedtillitsvalgt for ambulansearbeidere ved OUS, Morten Marthinsen, beskriver overfor Nettavisen en bekymringsfull utvikling der stadig flere sykehus innfører såkalt «konfereringsplikt». Ambulansepersonell og legevaktsleger må konferere med sykehusleger før en pasient kan legges inn.

– Flere sier de opplever det som utfordrende, spesielt i tilfeller der pasienten har sammensatte helseproblemer. Ambulansearbeidere ser ofte behovet for sykehusinnleggelse, men møter motstand fra leger som vurderer situasjonen annerledes, sier Marthinsen til Nettavisen.

Han peker på at konfereringsplikten i praksis fører til at sykehusleger får mer makt i vurderingen av pasientenes behov. Selv om ambulansepersonell teoretisk har rett til å overprøve sykehusets avgjørelse, opplever mange det som vanskelig i praksis.

– Nå kan det se ut som at legene på sykehusene har fått litt for mye makt. Det er et tydelig hierarki, og det å overstyre en sykehuslege kan skape dårlig stemning, sier Marthinsen.

Leder for ambulanseavdelingen ved OUS, Ola Borstad, sier til Nettavisen at stadig flere sykehus innfører konfereringsplikt, og at dette skaper usikkerhet blant ambulansearbeidere.

– Endringen skaper en viss usikkerhet hos våre medarbeidere rundt kriteriene for henvisning. Vi jobber derfor med å sikre ansatte gode tiltakskort, mer kunnskap og bedre verktøy for å håndtere disse situasjonene, sier Borstad til Nettavisen.

Ahus avviser at sykehuskapasitet er en årsak til at pasienter avvises, men Marthinsen mener det er en klar sammenheng mellom reduserte sengeplasser og økt press på ambulansepersonell.