NRK: Brannvesenet i Nome kan ikke lenger forvente en kopp kaffe etter utrykning

En ambulanse er overtent på E39 i Sunnfjord, melder brannvesenet på X. Ambulansen står i full fyr, og at det er store trafikale problemer. Brannvesenet er i gang med slukking.

TV2 melder at alle er ute av kjøretøyet og ingen er skadet.

– Vi fikk en melding 07:20 om en ambulanse som sto i full fyr. Det er ingen personskader, sier vaktkommandør Helge Lund i 110-sentralen vest til VG.

Politiet meldte klokken 07:41 politi og brann var på vei til stedet.

Bærum sykehus deltar i en studie som undersøker hvorfor noen pasienter utvikler delirium ved akutt sykdom, mens andre ikke gjør det. Delirium forekommer ofte hos eldre og sårbare pasienter, spesielt etter operasjoner og ved akutte infeksjoner. Tilstanden kjennetegnes av påvirket bevissthet, forstyrret oppmerksomhet og kognitive vansker.

Delirium regnes som en akutt hjernesvikt, men årsakene er ikke fullt ut forstått. En utfordring i forskningen er at bildediagnostikk av hjernen er vanskelig hos alvorlig syke og urolige pasienter. Spinalvæske gir derimot et unikt innblikk i hjernens funksjoner.

I studien ved Bærum sykehus analyseres spinalvæske fra pasienter med hoftebrudd, og det kartlegges symptomer på delirium. Hensikten er å sammenligne markører for blant annet inflammasjon og energiomsetning mellom pasienter med og uten delirium. Til nå er det samlet inn spinalvæske fra rundt 50 pasienter, og studien pågår fortsatt.

Foreløpige funn viser at flere proteiner er økt i spinalvæsken hos pasienter med delirium. Noen av disse proteinene er også forhøyet ved akutte hjerneskader og demens. En annen studie har vist økte nivåer av laktat og ketosyrer i spinalvæsken til pasienter med delirium, noe som tyder på forstyrrelser i hjernens energiomsetning.

Analysene er basert på deliriumdiagnostikk samt blod- og spinalvæskeprøver fra over 400 pasienter med hoftebrudd, der gjennomsnittsalderen var 81 år. Over halvparten av pasientene utviklet delirium etter hoftebruddet.

Det nye akuttmottaket ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal åpner 23. april og lover topp moderne fasiliteter for pasienter fra hele Nordmøre og Romsdal. Med flere innganger, et nytt Triage-rom for vurdering av pasienter, samt Akutt 24, en korttidspost for pasienter med behov for kortvarig oppfølging, skal pasientflyten bli mer effektiv.

Nye spesialister i akutt- og mottaksmedisin vil bidra til høyere faglig kvalitet, og helikopterlandingsplassen er tilpasset Sar Queen-helikoptre, noe som eliminerer behovet for mellomtransport. Smitteverntiltak er også forbedret med et eget saneringsbygg.

Legene fremhever at det nye mottaket vil gi raskere behandling, bedre personvern og mer robuste fagmiljøer, noe som gir bedre pasientbehandling og arbeidsforhold, skriver Romsdals Budstikke.

SVERIGE: Nilsson Special Vehicles har signert en rammeavtale med Region Örebro for levering av opptil 24 ambulanser over en toårsperiode, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år. Verdien på avtalen er anslått til 62 millioner svenske kroner.

Administrerende direktør Fabio Ishaq uttrykker stolthet over avtalen og understreker at dette bekrefter selskapets posisjon som en pålitelig leverandør av spesialtilpassede kjøretøy. Han påpeker også at samarbeidet gir Nilsson mulighet til å videreutvikle sine løsninger for sikker og effektiv pasienttransport.

Nilsson Special Vehicles vil jobbe tett med Region Örebro for å sikre at de nye ambulansene møter regionens krav til funksjonalitet, sikkerhet og bærekraft.

Selskapet, som har produsert spesialkjøretøy siden 1945, er en av Sveriges største aktører innen ambulanser, limousiner og begravelsesbiler. De opererer hovedsakelig i Skandinavia og Storbritannia.

ØSTFOLD: Byggingen av det nye akuttmottaket med MR på Sykehuset Østfold Kalnes er i gang. Innen en måned skal alle fire etasjene være reist.

Arbeidet har pågått siden september i fjor, og nå monteres vegger, gulv, søyler og dragere som prefabrikkerte elementer. Ifølge prosjektleder bygg, Ståle André Wiig, skal etasjeskillet mellom første og andre etasje være på plass i løpet av uken.

Utvidelsen er en respons på de arealutfordringene akuttmottaket har hatt siden sykehuset åpnet. Med over 700 nye kvadratmeter vil mottaket få flere undersøkelsesrom, behandlingsrom og arbeidsplasser, noe som ifølge prosjektleder for brukermedvirkning, Heidi Hurrød Olafsen, vil bedre både pasientsikkerheten og arbeidsforholdene for de ansatte.

I tillegg bygges en ny etasje under akuttmottaket, der en fjerde MR-maskin skal installeres. Arealet er tilrettelagt for mulig videre utvidelse med en femte og sjette MR på et senere tidspunkt.

Utbyggingen er i rute, og dersom alt går som planlagt, vil bygget være tett innen 17. mai. Målet er at akuttmottaket skal kunne flytte inn 1. februar 2026, mens uteområder og parkeringsplasser ferdigstilles våren samme år.

I perioden frem til ferdigstillelse må pasienter som ikke kommer med ambulanse benytte sykehusets hovedinngang for å komme til akuttmottaket. Veien for ambulanseinnkjøring er fortsatt åpen, men en parallell vei er stengt for å unngå konflikter med anleggstrafikk.

I Oslo er det betydelige forskjeller i dødelighet av hjerteinfarkt mellom ulike bydeler. Statistikken viser at innbyggere i østlige bydeler har høyere risiko for å dø av hjerteinfarkt enn de som bor i vestlige bydeler, skriver Avisa Oslo.

Tall fra kommunen viser at omtrent 14 personer per 100 000 innbyggere dør av hjerteinfarkt hvert år i bydelen Gamle Oslo. På Frogner, derimot, er tallet halvparten så høyt. Forskjellene kan blant annet forklares med økonomiske og sosiale faktorer, uttaler bydelsoverlege i Frogner, Tine Ravlo, til Avisa Oslo.

– Frogner har en befolkning med høyere inntekt og utdanning, noe som ofte gir bedre forutsetninger for sunne levevaner, sier Ravlo.

Sosiolog Kristian Heggebø peker på at materielle forhold og psykososialt stress kan forklare ulikhetene.

– De som bor i mer privilegerte bydeler kan kjøpe seg bedre levekår. De har gjerne tilgang til boliger i områder med bedre luftkvalitet, mindre stress og økonomisk trygghet, sier han.

Ifølge statistikken har også bydel Grünerløkka et høyt antall dødsfall av hjerteinfarkt, til tross for at den ikke er blant de aller mest utsatte bydelene i Oslo øst. Søndre Nordstrand skiller seg ut ved å ha lavere dødelighet enn forventet, til tross for at mange innbyggere har lav inntekt og kort utdanning.

Heggebø understreker for Avisa Oslo at helseforskjellene i Oslo har blitt mindre over tid, men at det fortsatt er et stort gap mellom bydelene.

Nordlandssykehuset har bedt om en ny fristforlengelse for opsjonen på tomt ved brannstasjonen i Sortland, mens prosessen med ny ambulansestasjon fortsetter.

Det er over ett år siden kommunen ga sykehuset en opsjon på en del av tomten til formålet. I fjor sommer ba Nordlandssykehuset om mer tid til å vurdere tomten og fikk utsettelse frem til årsskiftet. Nå har de bedt om en ny frist, denne gang til 1. juli, for å kunne fullføre anbudsprosessen, melder Vesterålen Online (Vol).

Sykehuset har også vurdert en alternativ lokasjon, men formannskapet i Sortland har uttrykt skepsis til å etablere en utrykningsvei i området. De har påpekt at det allerede finnes en utrykningsvei ved brannstasjonen og at kommunen ønsker å samle blålysetatene.

I konkurransegrunnlaget for anbudsprosessen fremhever Nordlandssykehuset at de ønsker en plassering nær legekontor, primærhelsetjeneste eller andre redningsetater. Likevel åpner de for å vurdere alternativer dersom det er nødvendig. De spesifiserer også at stasjonen ikke bør ligge i områder med mye støy eller høy trafikkbelastning, av hensyn til ambulansepersonell som har hviletid både dag og natt, skriver Vol.

Det meldes om økende utfordringer med å få pasienter innlagt. Hovedtillitsvalgt for ambulansearbeidere ved OUS, Morten Marthinsen, beskriver overfor Nettavisen en bekymringsfull utvikling der stadig flere sykehus innfører såkalt «konfereringsplikt». Ambulansepersonell og legevaktsleger må konferere med sykehusleger før en pasient kan legges inn.

– Flere sier de opplever det som utfordrende, spesielt i tilfeller der pasienten har sammensatte helseproblemer. Ambulansearbeidere ser ofte behovet for sykehusinnleggelse, men møter motstand fra leger som vurderer situasjonen annerledes, sier Marthinsen til Nettavisen.

Han peker på at konfereringsplikten i praksis fører til at sykehusleger får mer makt i vurderingen av pasientenes behov. Selv om ambulansepersonell teoretisk har rett til å overprøve sykehusets avgjørelse, opplever mange det som vanskelig i praksis.

– Nå kan det se ut som at legene på sykehusene har fått litt for mye makt. Det er et tydelig hierarki, og det å overstyre en sykehuslege kan skape dårlig stemning, sier Marthinsen.

Leder for ambulanseavdelingen ved OUS, Ola Borstad, sier til Nettavisen at stadig flere sykehus innfører konfereringsplikt, og at dette skaper usikkerhet blant ambulansearbeidere.

– Endringen skaper en viss usikkerhet hos våre medarbeidere rundt kriteriene for henvisning. Vi jobber derfor med å sikre ansatte gode tiltakskort, mer kunnskap og bedre verktøy for å håndtere disse situasjonene, sier Borstad til Nettavisen.

Ahus avviser at sykehuskapasitet er en årsak til at pasienter avvises, men Marthinsen mener det er en klar sammenheng mellom reduserte sengeplasser og økt press på ambulansepersonell.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) står overfor store økonomiske utfordringer og har fått krav om å kutte 47 millioner kroner i 2025. Blant tiltakene som vurderes, er nedleggelse av dagambulansene i Lødingen, Gratangen, Salangen og Kåfjord, samt en hel ambulansestasjon i Vannvåg i Karlsøy kommune. På Sør-Senja vurderes det å redusere antall stasjoner fra to til én.

Forslaget om å fjerne dagambulansen i Lødingen møtes med kraftig motstand fra ordfører Hugo Jacobsen (Ap). Han mener det sender et «rivruskende galt signal» og står i direkte motsetning til løfter om styrket beredskap. Han peker særlig på den høye ulykkesfrekvensen på veiene i området og den økende tilstrømmingen av hyttefolk og turister som viktige grunner til å opprettholde ambulansetilbudet.

Bladet Vesterålen har fått innsyn i et notat som viser at planene om å legge ned dagambulansene nå er satt på pause. UNN vil i første omgang starte med nedleggelse av ambulansestasjonen i Vannvåg, som gir størst besparelse. Et møte med Karlsøy kommune er planlagt i februar for å diskutere videre prosess, skriver Bladet Vesterålen i papirutgaven.

Innbyggere i Geiranger, Eidsdal og Norddal stod uten beredskapsferge nattetid etter at Sjøfartsdirektoratet skjerpet reglene for mannskapets hviletid. Nå har beredskapsetatene funnet en løsning, og ferjetilbudet opprettholdes.

Bekymringen har vært stor blant innbyggerne, særlig med tanke på akutte helsetilfeller hvor rask transport til sykehus er avgjørende. Flere fryktet at manglende beredskap kunne føre til alvorlige konsekvenser.

Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt utfordringer knyttet til både økonomi og bemanning, men i et møte med statsforvalteren ble det konkludert med at ansvaret må deles mellom fylkeskommunen, helseforetakene og kommunene. Samferdselsdirektør Jesper Wiig uttaler til NRK at situasjonen fortsatt er krevende, men at de jobber for en langsiktig løsning som sikrer beredskapen.

Ordfører i Stranda, Einar Arve Nordang, sier til NRK at han nå føler seg trygg på at innbyggerne får nødvendig hjelp om noe skulle skje nattetid. Statsforvalter Else May Botten understreker at det er et felles ansvar å sikre en trygg løsning for alle parter, skriver NRK.

Natt til 19. august ba både ambulansepersonell og en lege fra legevakten om å få legge inn 72 år gamle Shamshad Hussain på Ahus. Sykehuset avslo begge forespørslene. Timer senere døde hun i armene til sønnen sin, skriver Akershus Amtstidende (Amta).

Shamshad Hussain hadde en alvorlig leversykdom og var nylig utskrevet fra sykehuset da hun fikk akutte pusteproblemer og sterke magesmerter hjemme. Ambulansepersonell som kom til stedet mente tilstanden hennes krevde innleggelse og kontaktet Ahus. Legen på sykehuset avslo og anbefalte i stedet å vente til en allerede avtalt legetime fem dager senere.

Da Hussains tilstand forverret seg ytterligere, tilkalte familien en lege fra legevakten. Han ønsket også innleggelse, men sykehuset fastholdt avslaget. Fire timer senere ble hun funnet livløs i sengen.

Leder for ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Ola Borstad, uttaler at saken belyser utfordringer med hvordan akutte pasientvurderinger gjøres. Ambulansetjenesten uttrykker bekymring for at sykehusenes beslutninger i slike tilfeller ikke alltid ivaretar pasientsikkerheten, og at det er utfordrende for ambulansepersonell å overprøve sykehusenes vurderinger.

Oslo kommune opplyser til Amta at hendelsen også gikk sterkt inn på legevaktslegen, som i etterkant har uttalt at han i fremtidige tilfeller vil følge sin egen faglige vurdering i større grad.

Sønnen Junaid Hussain har klaget saken inn til Statsforvalteren og stiller spørsmål ved hvorfor sykehuset avslo to forespørsler om innleggelse. Han mener moren kunne fått en tryggere og mer verdig behandling hvis hun hadde blitt tatt imot av sykehuset den natten.

Ahus ønsker ikke å kommentere enkeltsaken, men understreker at slike vurderinger alltid gjøres basert på pasientens tilstand. Hvis feil blir gjort, vil disse gjennomgås grundig for å forbedre tjenesten, uttaler fagdirektør Pål Wiik ved Ahus til Amta.no.

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt, støtter nye tiltak for å gjøre helsesektoren mer klimavennlig. Myndighetene har lansert et veikart med 100 konkrete grep for å redusere utslipp i helse- og omsorgstjenesten, og sykehusene skal bruke dette som et verktøy for mer bærekraftig drift.

Rootwelt påpeker at spesialisthelsetjenesten allerede har tatt viktige grep, blant annet ved å redusere bruken av den klimabelastende bedøvelsesgassen desfluran med nesten 90 prosent på fire år. Han mener likevel at det fortsatt er mye som kan forbedres, spesielt når det gjelder forbruk av engangsutstyr.

Ifølge Rootwelt står innkjøp av varer og tjenester for 85 prosent av CO₂-utslippene i spesialisthelsetjenesten. Et eksempel er bruken av engangshansker, som har økt med 30 prosent siden før pandemien. Det økte forbruket fører til store mengder avfall og avhenger av lange og sårbare forsyningskjeder.

– Eksempelvis har bruk av engangshansker økt med 30 prosent siden før pandemien. Det høye forbruket av engangsutstyr skaper betydelige mengder avfall, og produseres ofte i land langt fra Norge, med lange og sårbare forsyningskjeder. Her kan vi bli bedre, sier Rootwelt.

OSLO/OUS: En person uten autorisasjon som sykepleier fikk jobb som 113-operatør ved Oslo universitetssykehus (OUS). Sykehuset oppdaget senere feilen og meldte saken til Statsforvalteren, som vurderte forholdet som alvorlig og sendte en anmeldelse til politiet.

Våren 2024 varslet OUS Statsforvalteren om at en ansatt på AMK hadde oppgitt å være sykepleier uten å ha nødvendig godkjenning. Vedkommende startet i jobben i 2023, til tross for at autorisasjonen ble trukket tilbake i 2022.

Statsforvalteren ba sykehuset gjennomgå sine ansettelsesrutiner og vurderte samtidig å anmelde saken til politiet. Noen uker senere ble anmeldelsen sendt. I dokumentet fra Statsforvalteren ble det vist til at personen tidligere var vurdert som uegnet til å jobbe som sykepleier.

OUS forklarte at ansettelsen skjedde etter en misforståelse. Ifølge sykehuset ble personens HPR-nummer verifisert i ansettelsessystemet, men en ekstra sjekk i Helsepersonellregisteret ble ikke gjennomført.

Da feilen ble oppdaget, ble personen sagt opp fra stillingen. OUS har ikke besvart spørsmål om hvor lenge vedkommende var ansatt eller om ansettelsen fikk konsekvenser for publikum. Politiet har for Avisa Oslo bekreftet at saken er under etterforskning, men har ikke kommentert ytterligere.

HAMAR: Innlandet Fylkeskommunes Eldreråd har uttrykt sterk bekymring for konsekvensene av mulige kutt i finansieringen av prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet. I et debattinnlegg publisert i Hamar Arbeiderblad understreker rådet at en stabil økonomisk situasjon er avgjørende for en velfungerende ambulansetjeneste.

Eldrerådet påpeker at tilstrekkelige ressurser sikrer korte responstider og effektiv hjelp i akutte situasjoner. Dette er spesielt viktig i et fylke med en økende eldre befolkning. Per 1. januar 2024 var det 376 304 innbyggere i Innlandet, hvorav 21 prosent var 67 år eller eldre.

Rådet frykter at et økt behov for ambulansehjelp vil skape en stor belastning på tjenesten, og understreker betydningen av alternative løsninger som telemedisin. Ved å styrke ambulansepersonellets muligheter til å behandle pasienter på stedet, kan unødvendige transporter reduseres og kapasiteten utnyttes bedre.

Samtidig påpeker Eldrerådet at finansiering alene ikke er nok til å sikre en velfungerende tjeneste. De mener at organiseringen av ambulansetjenesten må gjennomgås for å sikre tilstrekkelig bemanning og kompetanse.

Hamar Arbeiderblad har tidligere omtalt bekymringer rundt mulig reduksjon i bevilgningene til ambulansetjenesten. Eldrerådet mener slike kutt vil kunne ha alvorlige konsekvenser for innbyggernes helse og sikkerhet, blant annet gjennom lengre responstider og redusert kvalitet på tjenestene.

For å opprettholde en trygg og robust ambulansetjeneste i Innlandet, oppfordrer Eldrerådet styret i Sykehuset Innlandet til å prioritere de økonomiske ressursene til denne kritiske tjenesten.

KIRKENES: Diskusjonen om plasseringen av en ny helikopterlandingsplass ved Kirkenes sykehus har skapt splid mellom sykehusets ledelse og fagmiljøet. Sykehusdirektør Ole Hope anbefaler en plassering bak sykehuset, til tross for motstand fra anestesioverlege Thomas Wilson og andre fagpersoner, inkludert piloter, redningsmenn og Norsk Luftambulanse. Tirsdag skal styret i Finnmarkssykehuset avgjøre saken.

NRK skriver at fagmiljøet har samlet støttet en plassering foran sykehuset, sørøst for Andrevatn. De mener denne løsningen gir bedre flyoperative forhold, mindre støy og unngår behovet for en kostbar midlertidig landingsplass på Høybuktmoen. Norsk Luftambulanse har vært tydelige på at de foretrekker dette alternativet, selv om de kan operere fra begge plasseringene.

Sykehusdirektør Hope og kommunikasjonssjef Eirik Palm forsvarer forslaget om en plassering bak sykehuset. De peker på at det er planlagt en gangbru for rask tilgang til akuttavdelingen og at anbefalingen er basert på faglige vurderinger fra Norconsult, som har erfaring fra lignende prosjekter over hele landet. Palm understreker at vind- og støymålinger viser at plasseringen er forsvarlig etter gjeldende regelverk.

Wilson og andre kritikere er bekymret for at ledelsens valg vil føre til dårligere operative forhold og større utfordringer med støy og logistikk. De mener at faglige vurderinger og innspill fra piloter ikke har blitt tilstrekkelig tatt hensyn til i beslutningsprosessen. Helseforetakets beslutning vil ha stor betydning for hvordan redningstjenestene ved sykehuset kan operere i fremtiden, skriver NRK.

Stad kommune har vedtatt plasseringen av en ny brann- og ambulansestasjon etter flere forslag og diskusjoner om kostnader og egnethet. Prosjektet er en del av kommunens mål om å styrke lokal beredskap og legge til rette for en moderne fellesstasjon for brann og ambulanse. Fjordbladet skriver at stasjonen er planlagt ferdigstilt i 2027, med byggestart i 2026.

Det har vært diskusjoner om hvilke kriterier som skal vektlegges i valg av lokasjon. Flere forslag ble vurdert, og kommunestyret vedtok til slutt å inngå en intensjonsavtale om kjøp av tomt som både reduserer kostnader og ivaretar miljøhensyn. Ambulansestasjonen vil bli bygget i tilknytning til brannstasjonen, men forutsetter en forpliktende leieavtale med helseforetaket som skal benytte lokalene.

Dette vedtaket viser hvordan norske kommuner arbeider med å balansere økonomi, miljøhensyn og beredskapsbehov i store infrastrukturprosjekter. Samtidig aktualiserer saken viktigheten av samarbeid mellom kommuner og helseforetak for å sikre at nødvendige ressurser og tjenester er tilgjengelige for innbyggerne, skriver Fjordbladet.

Norge har siden juni 2022 evakuert 3000 pasienter og pårørende fra Ukraina, som en del av EUs sivile beredskapsordning. Operasjonen ledes av Forsvarets operative hovedkvarter, og evakueringene utføres ukentlig med et spesialtilpasset SAS-fly. Ifølge Kristian Elden, kommunikasjonssjef i Forsvarets sanitet, har oppdraget ikke bare hjulpet pasientene, men også avlastet det ukrainske helsevesenet, som er sterkt presset.

Flyvingene gjennomføres med et SAS-fly som er ombygget til ambulansefly. Personell fra Forsvarets sanitet med erfaring som leger, sykepleiere og paramedisinere som er spesialtrent i akuttmedisin og intensivbehandling jobber med pasientene på flyene.

FSAN-sjef Petter Iversen understreker for Forsvarets Forum at oppdraget er krevende, spesielt siden mange av pasientene er alvorlig syke eller hardt skadde. Forsvaret har gjennomført 143 flyvninger siden oppdragets start og evakuert pasienter til ti ulike land, inkludert Norge. Avtalen med EU varer frem til 30. april, og det er foreløpig usikkert om oppdraget forlenges. Forsvaret står klare til å fortsette dersom det blir besluttet.

Maria Kiland (46) fra Fevik har ifølge Agderposten opplevd gjentatte problemer med å få nødvendig helsehjelp. Da hun i oktober i fjor fikk slag, måtte foreldrene kjøre henne til legevakta, hvor hun ventet i flere timer før hun fikk behandling. En lege skal da ha uttalt at det hadde skjedd en feil.

I en tidligere hendelse klaget Kiland etter å ha opplevd lang ventetid på legevakta under et hjerteinfarkt. Hun viser til at det ikke ble påvist hjerteinfarkt da ambulansetjenesten hentet henne hjemme. Dette førte til en personlig beklagelse fra ambulansesjefen.

Avdelingssjef Erik V. Sunde ved Sørlandet sykehus uttaler på generelt grunnlag at alder ikke påvirker vurderingene som gjøres av AMK.

– Hjelpen som gis, vil bero på helsepersonellets intervju av pasient/innringer og faglige vurdering av alvorlighetsgrad i symptomene, sier han til avisen.

Frem til nå har man blitt varslet om stengt bru eller fare for stenging når de kommer til brua. I appen Vegvesen trafikk og på www.vegvesen.no/trafikk kan du nå få denne informasjonen.

Den nye tjenesten ble først lansert i Nord-Norge med Helgelandsbrua 30. oktober. Deretter har flere bruer i nord fått denne funksjonen. Nå lanserer Statens Vegvesen tjenesten også for en rekke bruer på Vestlandet. Første bru ut er Måløybrua på riksveg 15 i Vågsøy fra og med i går.

Totalt kommer 30 andre bruer inn i app-en og på nettsidene fortløpende. Statens Vegvesen skriver i en pressemelding at du også i appen får tilgang til informasjon om hva som skjer langs veien. Tjenestene tilbyr allerede varsling av blant annet stengt veg, status på fjelloverganger og en rekke bruer. Du kan få informasjon langs en valgt rute, en bestemt veistrekning, eller i et område du selv har definert på kartet.

Følgende bruer er ned i appen og på nettsiden: Bømlabrua, Dalsfjordbrua, Hardangerbrua, Lysefjordbrua, Måløybrua, Nordhordlandsbrua, Rugsundbrua, Sandsfjordbrua, Stordabrua, Djupfjorden bru, Engeløybrua, Gimsøystraumen bru, Gryllefjordbrua, Hadselbrua, Hålogalandsbrua, Kvalsundbrua, Kåfjordbrua, Kåkern bru, Raftsund Bru, Saltstraumbrua, Sandnessundbrua, Sandsøysundbrua, Skjombrua, Sundøybrua, Sørstraumen bru, Tjeldsundbrua, Tverlandsbrua, Veidnesbru, Vesterstraumen bru og Åselistraumen bru.