FORSVARETS FORUM: 3000 evakuert fra Ukraina

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt, støtter nye tiltak for å gjøre helsesektoren mer klimavennlig. Myndighetene har lansert et veikart med 100 konkrete grep for å redusere utslipp i helse- og omsorgstjenesten, og sykehusene skal bruke dette som et verktøy for mer bærekraftig drift.

Rootwelt påpeker at spesialisthelsetjenesten allerede har tatt viktige grep, blant annet ved å redusere bruken av den klimabelastende bedøvelsesgassen desfluran med nesten 90 prosent på fire år. Han mener likevel at det fortsatt er mye som kan forbedres, spesielt når det gjelder forbruk av engangsutstyr.

Ifølge Rootwelt står innkjøp av varer og tjenester for 85 prosent av CO₂-utslippene i spesialisthelsetjenesten. Et eksempel er bruken av engangshansker, som har økt med 30 prosent siden før pandemien. Det økte forbruket fører til store mengder avfall og avhenger av lange og sårbare forsyningskjeder.

– Eksempelvis har bruk av engangshansker økt med 30 prosent siden før pandemien. Det høye forbruket av engangsutstyr skaper betydelige mengder avfall, og produseres ofte i land langt fra Norge, med lange og sårbare forsyningskjeder. Her kan vi bli bedre, sier Rootwelt.

OSLO/OUS: En person uten autorisasjon som sykepleier fikk jobb som 113-operatør ved Oslo universitetssykehus (OUS). Sykehuset oppdaget senere feilen og meldte saken til Statsforvalteren, som vurderte forholdet som alvorlig og sendte en anmeldelse til politiet.

Våren 2024 varslet OUS Statsforvalteren om at en ansatt på AMK hadde oppgitt å være sykepleier uten å ha nødvendig godkjenning. Vedkommende startet i jobben i 2023, til tross for at autorisasjonen ble trukket tilbake i 2022.

Statsforvalteren ba sykehuset gjennomgå sine ansettelsesrutiner og vurderte samtidig å anmelde saken til politiet. Noen uker senere ble anmeldelsen sendt. I dokumentet fra Statsforvalteren ble det vist til at personen tidligere var vurdert som uegnet til å jobbe som sykepleier.

OUS forklarte at ansettelsen skjedde etter en misforståelse. Ifølge sykehuset ble personens HPR-nummer verifisert i ansettelsessystemet, men en ekstra sjekk i Helsepersonellregisteret ble ikke gjennomført.

Da feilen ble oppdaget, ble personen sagt opp fra stillingen. OUS har ikke besvart spørsmål om hvor lenge vedkommende var ansatt eller om ansettelsen fikk konsekvenser for publikum. Politiet har for Avisa Oslo bekreftet at saken er under etterforskning, men har ikke kommentert ytterligere.

HAMAR: Innlandet Fylkeskommunes Eldreråd har uttrykt sterk bekymring for konsekvensene av mulige kutt i finansieringen av prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet. I et debattinnlegg publisert i Hamar Arbeiderblad understreker rådet at en stabil økonomisk situasjon er avgjørende for en velfungerende ambulansetjeneste.

Eldrerådet påpeker at tilstrekkelige ressurser sikrer korte responstider og effektiv hjelp i akutte situasjoner. Dette er spesielt viktig i et fylke med en økende eldre befolkning. Per 1. januar 2024 var det 376 304 innbyggere i Innlandet, hvorav 21 prosent var 67 år eller eldre.

Rådet frykter at et økt behov for ambulansehjelp vil skape en stor belastning på tjenesten, og understreker betydningen av alternative løsninger som telemedisin. Ved å styrke ambulansepersonellets muligheter til å behandle pasienter på stedet, kan unødvendige transporter reduseres og kapasiteten utnyttes bedre.

Samtidig påpeker Eldrerådet at finansiering alene ikke er nok til å sikre en velfungerende tjeneste. De mener at organiseringen av ambulansetjenesten må gjennomgås for å sikre tilstrekkelig bemanning og kompetanse.

Hamar Arbeiderblad har tidligere omtalt bekymringer rundt mulig reduksjon i bevilgningene til ambulansetjenesten. Eldrerådet mener slike kutt vil kunne ha alvorlige konsekvenser for innbyggernes helse og sikkerhet, blant annet gjennom lengre responstider og redusert kvalitet på tjenestene.

For å opprettholde en trygg og robust ambulansetjeneste i Innlandet, oppfordrer Eldrerådet styret i Sykehuset Innlandet til å prioritere de økonomiske ressursene til denne kritiske tjenesten.

KIRKENES: Diskusjonen om plasseringen av en ny helikopterlandingsplass ved Kirkenes sykehus har skapt splid mellom sykehusets ledelse og fagmiljøet. Sykehusdirektør Ole Hope anbefaler en plassering bak sykehuset, til tross for motstand fra anestesioverlege Thomas Wilson og andre fagpersoner, inkludert piloter, redningsmenn og Norsk Luftambulanse. Tirsdag skal styret i Finnmarkssykehuset avgjøre saken.

NRK skriver at fagmiljøet har samlet støttet en plassering foran sykehuset, sørøst for Andrevatn. De mener denne løsningen gir bedre flyoperative forhold, mindre støy og unngår behovet for en kostbar midlertidig landingsplass på Høybuktmoen. Norsk Luftambulanse har vært tydelige på at de foretrekker dette alternativet, selv om de kan operere fra begge plasseringene.

Sykehusdirektør Hope og kommunikasjonssjef Eirik Palm forsvarer forslaget om en plassering bak sykehuset. De peker på at det er planlagt en gangbru for rask tilgang til akuttavdelingen og at anbefalingen er basert på faglige vurderinger fra Norconsult, som har erfaring fra lignende prosjekter over hele landet. Palm understreker at vind- og støymålinger viser at plasseringen er forsvarlig etter gjeldende regelverk.

Wilson og andre kritikere er bekymret for at ledelsens valg vil føre til dårligere operative forhold og større utfordringer med støy og logistikk. De mener at faglige vurderinger og innspill fra piloter ikke har blitt tilstrekkelig tatt hensyn til i beslutningsprosessen. Helseforetakets beslutning vil ha stor betydning for hvordan redningstjenestene ved sykehuset kan operere i fremtiden, skriver NRK.

Stad kommune har vedtatt plasseringen av en ny brann- og ambulansestasjon etter flere forslag og diskusjoner om kostnader og egnethet. Prosjektet er en del av kommunens mål om å styrke lokal beredskap og legge til rette for en moderne fellesstasjon for brann og ambulanse. Fjordbladet skriver at stasjonen er planlagt ferdigstilt i 2027, med byggestart i 2026.

Det har vært diskusjoner om hvilke kriterier som skal vektlegges i valg av lokasjon. Flere forslag ble vurdert, og kommunestyret vedtok til slutt å inngå en intensjonsavtale om kjøp av tomt som både reduserer kostnader og ivaretar miljøhensyn. Ambulansestasjonen vil bli bygget i tilknytning til brannstasjonen, men forutsetter en forpliktende leieavtale med helseforetaket som skal benytte lokalene.

Dette vedtaket viser hvordan norske kommuner arbeider med å balansere økonomi, miljøhensyn og beredskapsbehov i store infrastrukturprosjekter. Samtidig aktualiserer saken viktigheten av samarbeid mellom kommuner og helseforetak for å sikre at nødvendige ressurser og tjenester er tilgjengelige for innbyggerne, skriver Fjordbladet.

Maria Kiland (46) fra Fevik har ifølge Agderposten opplevd gjentatte problemer med å få nødvendig helsehjelp. Da hun i oktober i fjor fikk slag, måtte foreldrene kjøre henne til legevakta, hvor hun ventet i flere timer før hun fikk behandling. En lege skal da ha uttalt at det hadde skjedd en feil.

I en tidligere hendelse klaget Kiland etter å ha opplevd lang ventetid på legevakta under et hjerteinfarkt. Hun viser til at det ikke ble påvist hjerteinfarkt da ambulansetjenesten hentet henne hjemme. Dette førte til en personlig beklagelse fra ambulansesjefen.

Avdelingssjef Erik V. Sunde ved Sørlandet sykehus uttaler på generelt grunnlag at alder ikke påvirker vurderingene som gjøres av AMK.

– Hjelpen som gis, vil bero på helsepersonellets intervju av pasient/innringer og faglige vurdering av alvorlighetsgrad i symptomene, sier han til avisen.

Frem til nå har man blitt varslet om stengt bru eller fare for stenging når de kommer til brua. I appen Vegvesen trafikk og på www.vegvesen.no/trafikk kan du nå få denne informasjonen.

Den nye tjenesten ble først lansert i Nord-Norge med Helgelandsbrua 30. oktober. Deretter har flere bruer i nord fått denne funksjonen. Nå lanserer Statens Vegvesen tjenesten også for en rekke bruer på Vestlandet. Første bru ut er Måløybrua på riksveg 15 i Vågsøy fra og med i går.

Totalt kommer 30 andre bruer inn i app-en og på nettsidene fortløpende. Statens Vegvesen skriver i en pressemelding at du også i appen får tilgang til informasjon om hva som skjer langs veien. Tjenestene tilbyr allerede varsling av blant annet stengt veg, status på fjelloverganger og en rekke bruer. Du kan få informasjon langs en valgt rute, en bestemt veistrekning, eller i et område du selv har definert på kartet.

Følgende bruer er ned i appen og på nettsiden: Bømlabrua, Dalsfjordbrua, Hardangerbrua, Lysefjordbrua, Måløybrua, Nordhordlandsbrua, Rugsundbrua, Sandsfjordbrua, Stordabrua, Djupfjorden bru, Engeløybrua, Gimsøystraumen bru, Gryllefjordbrua, Hadselbrua, Hålogalandsbrua, Kvalsundbrua, Kåfjordbrua, Kåkern bru, Raftsund Bru, Saltstraumbrua, Sandnessundbrua, Sandsøysundbrua, Skjombrua, Sundøybrua, Sørstraumen bru, Tjeldsundbrua, Tverlandsbrua, Veidnesbru, Vesterstraumen bru og Åselistraumen bru.

Ambulanselegene i Bodø nekter å følge instruksen fra Helse Nord som gir leger i Tromsø det siste ordet i beslutninger om hjerteinfarktpasienter. NRK skriver at de mener instruksen strider mot helsepersonelloven og truer pasientsikkerheten.

– Vi har et ansvar for behandlingen vi gir, og hvis vi mener at instruksen ikke er til pasientens beste, vil vi følge det vi mener er riktig, sier anestesilege Trond Elden til NRK.

Konflikten bunner i at PCI-behandling i Bodø kun er tilgjengelig på dagtid, mens Tromsø har døgnåpent tilbud. Flere pasienter har blitt flydd over Bodø til Tromsø, selv når det har vært åpent i Bodø.

Fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord bekrefter at helsepersonell har rett til å avvike fra retningslinjer hvis det er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp. Statsforvalteren i Nordland har bedt Helse Nord om jevnlig rapportering for å sikre at pasientbehandlingen oppfyller lovkravene.

Legene i Bodø krever nå at Helse Nord innfører et døgnkontinuerlig PCI-tilbud i Bodø, som de ser på som den eneste løsningen for å sikre bedre pasientbehandling i regionen.

Oslo universitetssykehus (OUS) bekrefter at det er problemer med nødnettet, som påvirker kommunikasjonen med nødetatene.

– Det er utfordringer med å komme gjennom til nødnettet, sier Ivar Greiner ved OUS til VG klokken 15.30. Sykehuset jobber med å finne årsaken til problemene, og vil komme med ytterligere informasjon.

VG skriver at flere tips har kommet inn om problemer med nødnummeret, men Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO), som drifter løsningen, har foreløpig ikke kommentert situasjonen.

Oppdatert: Klokken 16.07 opplyser OUS til TV 2 at feilen er rettet.

Henriette Steenstrup, kjent for blant annet Pørni, utvikler nå ny serie for TV2 Norge. Sykehusdramaet Triage er satt til en akuttavdeling i Oslo som skal skildre utfordringene sykepleiere står overfor når de må prioritere pasienter. Nettsiden Variety skriver at serien også speiler bredere samfunnstemaer som aldring og mental helse.

– Triage handler om å ta valg. Hvilken pasient man skal behandle først. Det handler om å sette prioriteringer, både i akuttmottaket og i livet. Jeg vil løfte fram undervurderte helsearbeiderne og vise deres hverdag, sier Steenstrup til Variety.

For å bringe mest mulig autentisitet til både manus og skuespill, tilbrakte Steenstrup over ti dager på et akuttmottak i Oslo. Serien inneholder også en kriminalhistorie for å gi ekstra dybde. For å tilføre plottet spenning har Steenstrup introdusert et krimelement, der en av sykepleierne skjuler en mørkere side

Steenstrup som nylig fikk tildelt Telenors Kulturpris, sier til nettsiden at hun vil fortsette å utforske ulike sjangre med humor som grunnlag:

– Jeg finner alltid komedie i hverdagen, selv i de verste situasjonene, og det er det jeg elsker å se på skjermen.

Vestre Viken HF har satt i drift en ny, stor intensivambulanse basert i Drammen. Den spesialtilpassede Mercedesen, kjent som 627, er utstyrt for transport av intensivpasienter og kan romme inntil seks personer.

– Denne ambulansen gir et stort fortrinn i vår tjeneste og bedre arbeidsforhold for helsepersonell, sier ambulansesjef Lillian K. Solbakken i Vestre Viken HF på deres egen nettside.

Intensivambulansen er designet for å håndtere pasienter med komplekse behov, som respiratorstøtte, sirkulasjonsproblemer eller nevrologiske tilstander.

– Utstyret inkluderer blant annet en respirator, monitor for puls og oksygenmetning, og mulighet for kontinuerlige medisininfusjoner, forklarer anestesilege Jarle Solberg.

Intensivambulansen brukes primært til transport mellom sykehus i Vestre Viken og Oslo universitetssykehus, og bemannes 24/7 av samme team som legebil 626. Sjåførene må ha C1-sertifikat for lett lastebil.

Trondheim legevakt har innført ekstraordinære smitteverntiltak for å begrense spredningen av årets influensautbrudd. Tiltakene inkluderer påbud om munnbind for alle besøkende, hånddesinfeksjon ved inngangen og krav om at samarbeidspartnere som ambulansepersonell og politi også bruker munnbind ved besøk.

Utbruddet har utviklet seg raskt, med antall tilfeller økende fra 29 i uke 2 til 68 i uke 3. Legevakta forventer ytterligere økning i de kommende ukene og oppfordrer alle som ikke er vaksinert, til å ta influensavaksinen. Selv om vaksinen ikke alltid hindrer smitte, reduserer den risikoen for alvorlig sykdom.

Legevakta oppfordrer i en pressemelding både helseinstitusjoner og befolkningen til å bruke pandemierfaringer for å begrense spredningen av influensaviruset.

OSLO: Traumesenteret på Ullevål sykehus, som håndterer Norges mest kritiske skader, står overfor en bemanningskrise. Fra februar vil kun halvparten av de nødvendige traumekirurgene være tilgjengelige.

– Hvis dette kollapser, kollapser hele Norges traumeberedskap, advarer Mari-Liis Kaljusto, leder i Norsk kirurgisk forening til NRK.

Avdelingen behandler rundt 2 000 pasienter årlig, men har lenge slitt med rekruttering og høy vaktbelastning for kirurgene. Leder for akuttklinikken, Øyvind Skraastad, erkjenner at problemene burde vært løst tidligere.

Rekrutteringen av nye traumekirurger har sviktet, og ifølge NRK er det ingen erstatninger på vei. Senterets betydning ble tydelig under terrorangrepene 22. juli 2011 og 25. juni 2022, der den lave dødeligheten blant kritisk skadde viste effekten av spesialiserte traumekirurger.

På avdelingen hvor pasientene fra store deler av Østlandet og deler av Sørlandet havner når ulykken inntreffer skal det egentlig skal de være ti traumekirurger. Fra 1. februar er de bare fem, skriver NRK.

Nordlandssykehuset HF har kunngjort en åpen konkurranse om langtidsleie av lokaler til en ny ambulansestasjon i Sortland kommune. Tilbydere kan foreslå både nybygg og eksisterende lokaler som kan tilpasses oppdragsgivers krav.

Anskaffelsen inkluderer en leieavtale på opptil 20 år, med en estimert verdi på 30 millioner kroner. Det stilles spesifikke krav til lokalene for å sikre funksjonalitet og effektivitet i ambulansetjenesten.

Sykehusinnkjøp HF er ansvarlig for anskaffelsen, som er en del av offentlige bygge- og anleggsarbeider. Konkurransedokumentene gir detaljerte krav til tilbydere, inkludert tekniske spesifikasjoner og kvalitetsstandarder. Frist for innlevering av tilbud er satt til 24. februar 2025.

Den nye ambulansestasjonen skal ligge i Sortland kommune, med mulighet for tilpasninger basert på eksisterende infrastruktur eller utvikling av nye lokaler. Tilbydere må oppfylle krav til universell utforming og miljøledelse.

Fredag ettermiddag og kveld blir det sterk vind med kraftige vindkast opp mot 35-40 m/s, og full storm på kysten av Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland.

Statens vegvesen advarer om at bruer og veier kan bli stengt på kort varsel, og at ferjeavganger kan bli innstilte.

Statens vegvesen og fylkeskommunen er forberedt og overvåker situasjonen på de aktuelle stedene.

-Det er særlig utsatte veier som Atlanterhavsveien og bruer i Kristiansund, som vil være utsatt for vind og dermed også for stenging, sier Bjørn Ove Rotlid i Statens vegvesen. - Det er også fergestrekninger som er innstilt i området, og flere som kan bli det i Romsdal og på Nord- Møre.

Det er i perioden 13 -21 det vil blåse som verst, og det vil være krevende forhold på veiene i hele Møre og Romsdal, Trøndelag og opp mot kysten av Nordland.

Byer innover i landet, som Trondheim, blir også sterkt berørt av vinden, varsler Statens Vegvesen i en pressemelding.

USA: Kathleen Dudzik fikk sjokk da hun mottok en regning på over 7000 dollar for en 18 kilometer lang ambulansetransport mellom to sykehus i Illinois. Datteren hennes ble fraktet fra et lokalt akuttmottak til hovedsykehuset i Silver Cross for videre behandling.

Dudzik ba om å kjøre datteren selv, men fikk beskjed om at det ville kreve en ny sykehusinnleggelse. Hun fulgte derfor anbefalingen om ambulanse, men ble sjokkert da hun så prisen. Med forsikring dekket hun en egenandel på 1300 dollar, men bekymrer seg for dem uten god dekning:

– For noen kan dette bli en økonomisk byrde i mange år, sier hun.

Ambulanseselskapet Superior Ambulance Service har ikke kommentert saken direkte, men den statlige ambulansesammenslutningen i Illinois forklarer at høye driftskostnader og mangel på personell presser prisene opp.

– Ambulanser fungerer som akuttmottak på hjul, og tjenesten er kostbar å opprettholde, sier Andrew Thornton fra Illinois State Ambulance Association til ABC 7 Chicago.

Eksperter anbefaler å forhandle med ambulanseselskapet, be om betalingsplaner og undersøke om forsikringen kan dekke mer av regningen. Noen lover beskytter pasienter mot overfakturering, men de er begrensede og gjelder hovedsakelig nødsituasjoner.

Regjeringens totalberedskapsmelding får kritikk fra professor Odd Jarl Borch ved Nord universitet for å overse kritiske behov i helseberedskapen. Han peker på at prehospitale tjenester og ambulansetjenesten allerede er under press, og situasjonen forverres med en aldrende befolkning og risikoen for nye pandemier. Borch etterlyser konkrete tiltak som lovfestede responstider for å sikre kapasitet over hele landet.

Han mener også at Forsvarets nedbygging av sanitet bør ses i sammenheng med totalberedskapen. En tettere integrasjon mellom sivil og militær helseberedskap, med felles satsinger på prehospitale tjenester og beredskapssykehus, ville styrket totalforsvaret betydelig. Borch advarer mot at fraværet av slike tiltak i meldingen svekker forberedelsene til både hverdagskriser og større nødsituasjoner. Les hele kronikken hos Harstad Tidende.

VESTBREDDEN/ISRAEL: Israels hær har innrømmet å ha brukt en ambulanse under et raid i Balata-flyktningleiren i Nablus, noe de selv omtaler som et alvorlig brudd på retningslinjene. Raidet, som fant sted 19. desember 2024, resulterte i dødsfallet til to palestinske sivile, inkludert 80 år gamle Halimah Saleh Hassan Abu Leil. Hendelsen har blitt møtt med kraftig kritikk for å krenke internasjonal humanitærrett.

Videoopptak viser israelske soldater som forlot en ambulanse og en sivil varebil før de åpnet ild i leiren. Minst seks personer ble skadet, og vitner beskriver at soldatene skjøt mot tilfeldige forbipasserende. Halimah ble skutt og drept mens hun sto ved veien sammen med en nabo.

Israelske militære kilder hevder at målet for operasjonen var å arrestere medlemmer av en lokal milits, men ingen av de angivelige målene ble pågrepet eller drept. Den israelske hæren har uttalt at bruken av ambulanse i operasjonen var uautorisert og i strid med eksisterende prosedyrer.

– Bruken av ambulanse som kamuflasje er en krenkelse av prinsippet om distinksjon i internasjonal lov, som krever at stridende skiller seg fra sivile, sier Michael Sfard, juridisk rådgiver for B’Tselem.

Hendelsen har ytterligere forsterket spenningene på Vestbredden, hvor volden har eskalert siden oktober 2023. Ifølge FN har over 730 palestinere blitt drept i området siden starten av Gaza-krigen. The Guardian skriver at Israelske myndigheter har lovet å granske hendelsen, men mange ser på dette som en del av en større trend der internasjonale lover og normer ignoreres i regionen.

ENGLAND: East of England Ambulance Service har introdusert en el-sykkel i sin Cycle Response Unit (CRU) for å forbedre responstiden.

El-sykkelen, finansiert av lokalsamfunnet i Wells-next-the-Sea og East of England Ambulance Service Charity, er utstyrt med medisinsk utstyr og gjør det enklere å nå utilgjengelige områder raskere.

– El-sykkelen er en virkelig game-changer for sykkelenheten. Den gir ekstra kraft til å bære utstyret vårt og forflytte i utfordrende terreng, noe som vil forbedre responstiden betydelig, sier Andy Long, paramediker i Cycle Response Unit.

Kate Lott, leder for veldedigheten, understreker betydningen av det lokale engasjementet:

– Denne el-sykkelen kan utgjøre forskjellen i å nå frem i tide til steder som er vanskelige å nå, sier hun til Emergency Services Times.