Sykehuset Telemark tar i bruk Corpuls 3

Sykehuset Østfold styrker beredskapen og setter større fokus på samarbeid med prehospitale tjenester og nødetater. Ny beredskapssjef, anestesilege Fredrik Femtehjell Friberg, vil sikre at sykehuset er best mulig forberedt på kriser, inkludert massetilstrømning av pasienter, teknisk svikt, brann og pandemi. Sykehuset Østfold skriver at han har erfaring fra både prehospitalt arbeid, sykehus og Forsvaret, inkludert masseskadehendelser i Afghanistan, og ser behovet for en mer systematisk tilnærming til beredskapsarbeid.

Friberg ønsker å etablere et nettverk av beredskapsinteresserte i sykehuset for å spre kunnskap og sikre god beredskapskultur i alle ledd. Han understreker viktigheten av samarbeid med andre aktører, inkludert nødetater, Forsvaret, Sivilforsvaret og kommunale beredskapsenheter, for å sikre rask og effektiv respons i krisesituasjoner.

Beredskapsteamet forsterkes nå med beredskapskonsulent Karianne Dahl Lied, som har erfaring fra akuttmottaket og har jobbet med beredskap i sykehuset siden 2019. Begge jobber aktivt med videreutdanning innen kriseledelse og sikkerhetsledelse for å styrke sykehusets beredskapsevne.

For å sikre at ansatte er forberedt på alvorlige hendelser, legges det vekt på regelmessige øvelser. Dette inkluderer alt fra testing av varslingssystemer til fullskalaøvelser i samarbeid med prehospitale tjenester og andre samvirkeaktører. Øvelser bidrar til å trygge ansatte og sørge for at prosedyrer fungerer i praksis.

Beredskapsrådet, ledet av administrerende direktør Helge Stene-Johansen, samordner beredskapsarbeidet på tvers av sykehuset. Friberg understreker at alle ansatte bør kjenne til sykehusets beredskapsplaner for å kunne håndtere akutte situasjoner på en trygg og effektiv måte.

Krigens ødeleggelser i Gaza har satt helsevesenet under enormt press. Sykehusene er overfylte, ressursene knappe, og antallet alvorlig skadde pasienter øker daglig. Blant dem som har jobbet i frontlinjen for å redde liv, er norske leger sendt ut av Røde Kors.

Onsdag 19. mars møtes barnelegene Harald Hurum og Ketil Størdal til en samtale om sine erfaringer fra feltsykehuset i Gaza. Samtalen ledes av barnelege Jan Henrik Lund, som har jobbet i Sykehuset Østfold i over 40 år.

Hurum, overlege ved Sykehuset Østfold, var i Gaza høsten 2024 og jobbet i et feltsykehus med 62 sengeplasser og en stor poliklinikk som tok imot rundt 300 pasienter daglig. Han har tidligere erfaring fra sykehus i Kamerun og flere andre nødhjelpsoppdrag.

Størdal, professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo og barnelege ved Oslo Universitetssykehus, har jobbet med barnehelse i flere land, blant annet i Botswana og Tanzania. Hans forskning har særlig vært rettet mot mage- og tarmsykdommer hos barn.

Krigen har ført til omfattende ødeleggelser i Gaza. Hjemmene bombes, infrastrukturen bryter sammen, og det er en konstant strøm av pasienter med alvorlige skader. Legene har måttet håndtere et enormt press, ofte med begrensede ressurser og uten tilstrekkelig medisinsk utstyr.

Samtalen vil gi innblikk i hvordan helsepersonell opererer under ekstreme forhold, hvilke medisinske utfordringer de møter, og hvordan det er å arbeide i en krigssone der liv eller død ofte avgjøres av tilgjengelige ressurser og raske vurderinger.

Til tross for den krevende situasjonen, handler arbeidet også om medmenneskelighet og håp. Legene vil fortelle om pasientmøtene, om hvordan de jobber for å gi best mulig behandling under vanskelige forhold, og hvilke utfordringer som følger med å være helsearbeider i en konflikt.

Samtalen gir et sjeldent innblikk i arbeidet til norske leger i internasjonale nødhjelpsoperasjoner og hvordan krig påvirker helsesystemene i de rammede områdene. Du kan lese mer om arrangementet hos Sykehuset Østfold HF.

Senterpartiets Siv Mossleth stilte nylig et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) om hvordan regjeringen sikrer at ambulanseberedskapen opprettholdes i distriktene. Mossleth viste til at oppdragsdokumentet for Helse Nord slår fast at områder med lange avstander til sykehus skal ha god beredskap, selv om antall oppdrag er færre enn i sentrale strøk. Hun påpekte også utfordringen med at ambulanser kan bli lenge borte fra stasjonen når de kjører pasienter til sykehus.

I sitt svar understreker Vestre at det er et klart krav til de regionale helseforetakene om å sikre ambulanseberedskapen i områder med store avstander. Han peker på at luftambulansetjenesten har blitt styrket de siste årene, med blant annet et nytt ambulansehelikopter i Kirkenes i 2020 og økt kapasitet i Tromsø med både redningshelikopter og jetfly i 2022.

Ministeren erkjenner samtidig at samtidighetskonflikter i distriktene kan utfordre beredskapen, da lange transportavstander fører til at ambulanser er utilgjengelige over lengre tid. Han viser til at det er akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) som må prioritere hvilke oppdrag som haster mest. Vestre mener også at helseforetakene bør vurdere bedre pasientlogistikk og alternative transportløsninger for å avlaste akuttambulansene og dermed sikre beredskapen lokalt.

– Jeg legger til grunn at de regionale helseforetakene følger opp føringene i oppdragsdokumentet, sier Vestre.

Saken belyser en vedvarende utfordring for ambulanseberedskapen i distriktene, der både lokal kapasitet og tilgjengelige transportressurser spiller en avgjørende rolle for trygghet og akuttmedisinsk respons.

Les hele spørsmålet og svaret på Stortingests nettside.

Ambulansetjenesten i Grimstad kan få nye og bedre fasiliteter dersom kommunen går videre med planene om en felles stasjon for nødetatene. Det er Grimstad Adressetidende som i deres papiravis skriver at brannvesenet har fått pålegg fra Arbeidstilsynet om nødvendige utbedringer, og politiets leieavtale i dagens lokaler går ut neste år. Kommunestyret vedtok i desember å starte en dialog om muligheten for samlokalisering av brann, politi og ambulanse.

J.B. Ugland Eiendom har vist interesse for å bidra til en løsning. Kommunedirektør Magnus Mathisen bekrefter at dialog med ambulansetjenesten og politiet vil bli igangsatt, og at temaet skal diskuteres i politirådsmøtet i mars.

– En samlokalisering kan gi store fordeler, både operativt og økonomisk. Raskere kommunikasjon mellom etatene og bedre samhandling på felles oppdrag vil styrke beredskapen, sier klinikktillitsvalgt for Fagforbundet i prehospitale tjenester Sørlandet sykehus, Lars Vereide til Grimstad Adressetidende.

Ambulansetjenesten har lenge hatt utfordringer med plassmangel, og behovet for bedre arbeidsforhold er påtrengende. Nå kan en felles nødetatsstasjon være løsningen.

Israelske styrker har siden oktober 2023 arbitrært fengslet palestinske helsearbeidere i Gaza og deportert dem til interneringsleirer i Israel. Ifølge Human Rights Watch har flere helsearbeidere rapportert om tortur og mishandling i israelsk varetekt. Dette skjer samtidig med at israelske militære styrker har gjennomført angrep på sykehus i Gaza, noe som har bidratt til en betydelig forverring av helsesystemet i det beleirede området.

Frigitte leger, sykepleiere og ambulansearbeidere har beskrevet ydmykelser, vold, langvarig binding og blindfolding, samt nektelse av medisinsk behandling. Flere helsearbeidere har fortalt om torturmetoder som bruk av stressposisjoner, elektroshock og seksuelle overgrep. De skal også ha blitt truet med ubegrenset fengsling og represalier mot deres familier i Gaza. Seks helsearbeidere ble arrestert på jobb under israelske beleiringer av sykehus eller under evakueringer som var koordinert med israelske myndigheter. Ingen av dem ble informert om hvorfor de ble arrestert eller siktet for noe lovbrudd.

Helsearbeidere har rapportert om internering i fasiliteter som Sde Teiman militærbase i Negev-ørkenen og Ashkelon fengsel. Mange har fortalt at de ble strippet, mishandlet, blindfoldet og bundet i flere uker, samt presset til å tilstå tilknytning til Hamas gjennom trusler om vold, voldtekt og drap på familiemedlemmer. En kirurg ble arrestert under beleiringen av Kamal Adwan-sykehuset i desember mens han fortsatt var iført operasjonsklær. En paramedic beskrev hvordan han i Sde Teiman ble hengt opp i håndjern festet til en kjetting, utsatt for elektroshock og nektet medisinsk behandling for brukne ribbein forårsaket av slag og spark.

Ifølge Gaza helsedepartement har israelske styrker arrestert minst 310 helsearbeidere siden oktober 7, og organisasjonen Healthcare Workers Watch-Palestine har dokumentert 259 slike tilfeller. De har også samlet inn 31 vitnesbyrd om tortur og mishandling. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har den israelske blokaden av Gaza forhindret medisinsk evakuering for over 65 prosent av de 14 000 personene som har søkt det. Haaretz rapporterte 3. juni at det israelske militæret etterforsker 48 dødsfall blant palestinske fanger i israelsk varetekt siden oktober 7, inkludert kirurgen Adnan al-Bursh og helsesenterlederen Eyad al-Rantisi.

Internasjonal lov, inkludert FNs Genevekonvensjoner, forbyr mishandling av fanger og helsepersonell i konfliktsoner. Human Rights Watch har kritisert Israels manglende ansvarliggjøring av slike overgrep og oppfordrer Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å etterforske disse sakene. ICC vurderer nå arrestordrer mot israelske tjenestemenn for alvorlige internasjonale forbrytelser. Les mer (ekstern lenke til Human Rights Watch).

Stortinget har mottatt et representantforslag fra Kjersti Toppe og Siv Mossleth (Sp) om styrking av den akuttmedisinske beredskapen utenfor sykehus. Forslaget, som ble fremsatt 6. mars 2025, tar for seg utfordringer knyttet til legevakt, ambulansetjeneste og responstider i distriktene.

Forslagsstillerne peker på at akuttmedisinsk beredskap er en grunnstein i helsetjenesten, men at det fortsatt er store geografiske forskjeller i befolkningens tilgang på tjenester. De viser til at det nå er ti år siden NOU 2015:17 ble lagt frem, en utredning som foreslo tiltak for å forbedre akuttjenestene utenfor sykehus. Ifølge Sp er mange av disse tiltakene ennå ikke fulgt opp.

Blant forslagene er en handlingsplan for å styrke legevakttjenesten, vurdering av maksimale reisetider til legevakt og innføring av forpliktende responstider for ambulansetjenesten. De ønsker også tiltak som hindrer sentralisering av ambulanseberedskapen, samt lovfestede krav til felles akuttmedisinske planer mellom sykehus og kommuner.

Sp foreslår videre en nasjonal førstehjelpsstrategi for å styrke befolkningens førstehjelpskompetanse, og vil at staten skal betale vertskommuner når brannvesenet utfører oppgaver som normalt ligger under ambulansen eller politiet.

Forslaget skal nå behandles av Stortingets helse- og omsorgskomité før videre debatt og votering. Det er foreløpig ikke satt noen dato for behandlingen.

Les hele forslaget her.

En britisk paramedic er fjernet fra yrkesregisteret etter å ha latterliggjort pasienter, delt konfidensiell informasjon og oppført seg uprofesjonelt i sosiale medier, skriver BBC. Hendelsene skal ha funnet sted mens han arbeidet for East of England Ambulance Service mellom november 2021 og januar 2022.

Vedkommende delte pasientopplysninger i en Facebook-gruppechat, inkludert bilder av pasienters adresser og monitorer som viste vitale målinger. Han skal også ha gjort nedsettende kommentarer om pasienter, blant annet om en person som «ikke sluttet å stønne i smerte», etterfulgt av banning og latter-emojier.

Han kommenterte også at en eldre pasient var «for gammel, men hadde ikke DNAR» (Do Not Attempt Resuscitation), noe som betydde at han var forpliktet til å forsøke gjenopplivning. I tillegg omtalte han en kvinnelig pasient som en «wet wipe» og skrev at en annen ville vært «enklere å håndtere» dersom hun hadde fått hjertestans.

Det ble også avdekket at paramedicen også hadde filmet seg selv mens han slapp rattet i ambulansen i tre sekunder under utrykning. Det er uklart om det var en pasient i bilen på dette tidspunktet, skriver BBC.

Paramedicen har erkjent forholdene. Han har i ettertid sagt at han var «dypt skamfull» og innrømmet at han hadde oppført seg uverdig både som helsearbeider og menneske. Etter en vurdering av hans praksis ble han utestengt fra yrket, skriver BBC.

Mandag ble ambulansestasjonen i Sandnessjøen stengt etter at verneombudet påpekte alvorlige arbeidsmiljøproblemer. Ansatte meldte om helseplager knyttet til inneklimaet og frykt for muggsopp. Nå er de midlertidig stasjonert i leiligheter i Bakkelygata, mens Sykehuset Helgeland vurderer videre tiltak.

Eiendomsdirektør Bjørn Bech-Hanssen erkjenner behovet for bedre fasiliteter og sier at det vil bli utarbeidet løsninger både på kort og lang sikt. Han viser til at det i slutten av 2023 ble gjennomført målinger som friskmeldte stasjonen for alvorlige avvik, men verneombud Martine Håkonsen bestrider dette. Hun mener ikke alle rom ble undersøkt, og at påviste problemer i kjelleren kun ble avstengt uten videre tiltak.

Brønnøysunds Avis skriver at i tillegg til inneklimaproblemene mangler stasjonen fasiliteter som garderober og ren/skitten sone, noe som kan øke risikoen for smittespredning. Sykehuset vil nå be Arbeidstilsynet om bistand for en ny vurdering av arbeidsmiljøet.

Planen om et felles blålysbygg med Alstahaug kommune er lagt på is, og de ansatte frykter at midlertidige løsninger vil bli langvarige.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har oppgradert farevarselet for flom og skred i store deler av Vestlandet. Fra og med onsdag ettermiddag er det meldt flomfare på rødt og oransje nivå, mens jordskredfaren allerede fra tirsdag er på oransje nivå. I tillegg er det rødt snøskredvarsel høyt til fjells.

Ifølge NVE skyldes oppjusteringen ekstreme mengder regn kombinert med kraftig snøsmelting. Vaktsjef Ivar Berthling advarer om at situasjonen er alvorlig, og at flommen kan føre til store skader. Det er allerede registrert flere skred på Vestlandet, og det kan bli krevende kjøreforhold når nedbøren øker. Store skred kan også ramme bebyggelse, veier og jernbane.

Rødt flomvarsel er utstedt for deler av Vestland fylke, mens oransje nivå gjelder for Vestland og Møre og Romsdal. Jord-, sørpe- og flomskredfaren er på oransje nivå i Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland. Samtidig er det rødt snøskredvarsel for deler av Sør-Norge.

NVE har satt beredskap og skriver i en pressemelding at situasjonen følges tett sammen med Meteorologisk institutt. Flom- og skredfaren ventes å avta fredag morgen, men vannføringen i de store vassdragene vil forbli høy.

To personer omkom i drukningsulykker i februar, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk. Hittil i år har fire personer druknet i Norge – det er åtte færre enn på samme tid i 2024.

– Det er gledelig å se en betydelig nedgang i antall drukningsulykker, men hver ulykke er en tragedie for alle som rammes. Med fjorårets høye drukningstall ferskt i minne, er det avgjørende at det drukningsforebyggende arbeidet både styrkes og koordineres bedre. Vi venter fortsatt på handlingsplanen fra regjeringen, som egentlig skulle vært lansert for en måned siden, sier fagsjef Tanja Krangnes drukningsforebygging i Redningsselskapet i en pressemelding.

I Finnmark omkom en mann i 50-årene omkom å ha falt over bord fra en fiskebåt i Laksefjorden i Lebesby kommune. I Vestland ble en en kvinne i 70-årene i sjøen i Bjørnafjord kommune, etter å ha falt fra land.

Mandag ble ambulansestasjonen i Sandnessjøen stengt på grunn av alvorlige inneklimaproblemer og andre avvik. Ifølge Helgelands Blad har ansatte over lengre tid rapportert om helseplager som hodepine, tett og rennende nese, samt svie i øynene.

Verneombud for prehospitale tjenester ved sykehuset i Sandnessjøen, Martine Håkonsen, opplyser at ingen får bo på stasjonen før nødvendige utbedringer er gjort og dokumentert som trygge. Ventilasjonsanlegget blir stadig tett, bygget mangler ren og skitten sone, og et uferdig tak drysser. Smittevernsykepleier har påvist avvik i henhold til infeksjonskontrollprogrammet, Arbeidstilsynets krav og Arbeidsplassforskriften.

Rapporter om feil og mangler er sendt til drifts- og eiendomsavdelingen gjennom flere år uten nødvendige tiltak. Arbeidstilsynet er varslet, men har ennå ikke gjennomført inspeksjon. Håkonsen understreker at dette er en hastesak, ettersom 37 prosent av de varslede avvikene siden 2015 ikke er utbedret.

Styret i Helse Nord skal 14. mars avgjøre fremtiden til Mosjøen sykehus. Forslaget fra Helgelandssykehuset innebærer å legge ned både medisinsk sengepost og intensiv/akuttmottaket, samt begrense femdagers-sengeposten til kun dagpasienter.

Bakgrunnen er økonomiske utfordringer både i Helgelandssykehuset og Helse Nord. Blant annet bidrar mangel på helsepersonell til økte kostnader for innleie av vikarer.

Tillitsvalgte frykter at ansatte vil forlate sykehuset dersom forslaget vedtas. Toril Sørdal, tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund, sier til Sykepleien at flere allerede har sagt opp, og mange vurderer å søke seg bort.

– De fleste har tre måneders oppsigelsestid, noe som kan gi store bemanningsproblemer allerede til sommeren, sier Nils Petter Sandmo, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet ved prehospital klinikk, til Helgelendingen.

Styret i Helse Nord hadde sitt første møte om saken 26. februar, der de fikk en gjennomgang av forslaget fra Helgelandssykehuset. Endelig beslutning tas i neste møte 14. mars, skriver Sykepleien.

Massive blødninger er en av de vanligste dødsårsakene på slagmarken i Ukraina. Rask blødningskontroll med tourniquet redder liv, men det er fortsatt en stor mangel på kvalitetsutstyr. Nå jobber Fritt Ukraina for å skaffe ytterligere 2000 sertifiserte tourniqueter til ukrainske enheter.

– Hver soldat bør ha minst én tourniquet lett tilgjengelig – helst flere, sier Frank Rebnord, medic med bakgrunn fra Forsvaret og Politiet.

Han understreker at kvaliteten er avgjørende. Dårlige kopier fra uautoriserte produsenter har sviktet i kritiske situasjoner og kostet liv.

Selv om en tourniquet kan stoppe en blødning, er rask evakuering fortsatt kritisk. I Ukraina, hvor evakueringsveiene ofte er lange og krevende, kan den første livreddende behandlingen være avgjørende for overlevelse.

Så langt har Fritt Ukraina levert over 2000 tourniqueter til ukrainske enheter, men etterspørselen vokser stadig. Nå samler organisasjonen inn midler for å kunne sende ytterligere 2000 enheter av høy kvalitet til frontlinjen.

– Hver tourniquet kan utgjøre forskjellen mellom liv og død. De reduserer også antallet store amputasjoner, sier generalsekretær i Fritt Ukraina, Natalia Golis.

AMK får årlig rundt ti henvendelser fra smartklokker med fallregistrering, men understreker at publikum selv bør ringe 113 i akutte situasjoner, skriver NRK.

Arild Håkedal (77) fra Åmli kjøpte en Apple Watch med forventning om at den ville varsle nødetatene ved et fall. Da han i januar falt og slo seg stygt, ble ingen varslet. Han testet deretter klokken flere ganger uten at den registrerte noen fall.

På Apples nettsider står det at klokken ikke oppdager alle fall og at enkelte bevegelser kan utløse falske varsler. Apple har ikke ønsket å kommentere saken overfor NRK.

Ole Kristian Skomedal, assisterende avdelingssjef ved AMK, forteller at det er politiet som mottar de automatiske nødsamtalene fra slike klokker. Han presiserer at teknologien ikke kan erstatte manuell varsling.

– Vi får omkring ti slike henvendelser i året. For oss er det viktig å få frem at vi ønsker at publikum ringer 113 selv, sier han til NRK.

Seksjonsleder på operasjonssentralen i Agder politidistrikt, Sverre Birkeland, oppfordrer også folk til å bruke nødnummeret direkte ved behov for øyeblikkelig hjelp.

Vestfold fylke troner på toppen av oppdragsstatistikken. Redningsskøyta i Tønsberg RS «Eivind Eckbo» har vært en av de travleste frivillige skøytene siden den ble sjøsatt for 15 år siden. Nå er den moden for vesentlige oppgraderinger for videre beredskap, skriver Redningsselskapet i en pressemelding.

I 2014 fullfinansierte Eckbos Legat byggingen av den samme redningsskøyta som har vært stasjonert ved Tønsberg siden. Nå får Redningsselskapet 5 millioner kroner i støtte fra Eckbos Legat til en større, nødvendig oppgradering av RS 156 «Eivind Eckbo».

Med denne pengegaven får redningsskøyta nærmere 15 år til i tjenesten. Beredskapen styrkes ved at det frivillige sjøredningskorpset får et langt mer driftssikkert fartøy.

– Gaven vi nå får er et stort og viktig bidrag til beredskapen. I RS er vi svært takknemlige for at Eckbos Legat bidrar til trygghet og sjøglede for veldig mange. Legatet tar et viktig samfunnsansvar, sier generalsekretær i Redningsselskapet Grete Herlofson i pressemeldingen.

De skriver videre at fremdriftsmaskineriet på redningsskøyta RS «Eivind Eckbo», i Bergesen-klassen, nærmer seg forventet levetid. Det er nå helt nødvendig med en vesentlig oppgradering med ny drivlinje: motorer, gir og vannjet. Dette omfatter fremdriftsmaskineri, elektrisk anlegg, instrumentering, hjelpesystemer og elektronikk om bord.

Oppgraderingen skal etter planen utføres høsten 2026. Fartøyet vil da bli mer driftssikkert og de frivillige mannskapene vil bruke mindre tid på vedlikehold og dermed i større grad kunne levere beredskap.

Styreleder i Eckbos Legat Richard Arnesen er svært tilfreds med at legatet nå vil trygge beredskapen i Tønsberg og Færder området i hele 15 år til.

– Vi har fulgt med på RS «Eivind Eckbo» de vel 10 årene skøyta har vært i beredskap, og vi ser hvor dyktige de frivillige mannskapene er. Nå er vi i Eckbos Legat stolte og glade for at vi med denne gaven bidrar til at redningsskøyta blir oppgradert og dermed får enda flere år i tjenesten, sier Richard Arnesen, styreleder i Eckbos Legat i pressemeldingen.

Helse Sør-Øst innfører et felles opplæringsprogram for å forebygge vold og trusler mot ansatte i somatiske enheter. Opplæringsprogrammet MAP somatikk er utviklet på oppdrag fra HR-direktørene i helseforetakene og bygger på metodikken som allerede brukes i psykisk helsevern. Målet er å skape tryggere arbeidsforhold for helsepersonell gjennom økt bevissthet og praktiske øvelser.

Forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at 21 prosent av sykepleiere har vært utsatt for vold, og 25 prosent har mottatt trusler. Slike hendelser har alvorlige konsekvenser for helsepersonellets trygghet og arbeidsmiljø, og de utgjør en kjent risikofaktor for sykefravær. Opplæringsprogrammet er en del av en større satsing i Helse Sør-Øst for å bedre sikkerheten for ansatte og bygger på funnene i rapporten Forebygging av vold og trusler mot helsepersonell.

Programmet ble pilotert i desember ved Akershus universitetssykehus og Sykehuset i Vestfold, der 70 medarbeidere deltok. Evalueringene viser at deltakerne opplevde opplæringen som relevant og nyttig for å håndtere aggresjon og uønskede hendelser. I tillegg til teoretisk opplæring vil helseforetakene etablere en regional ressursbank med verktøy til bruk i simuleringer, videoer og caseøvelser.

Konsernverneombud Steinar Svimbil Morken understreker at forebygging av vold og trusler har vært en prioritert sak i vernetjenesten i mange år og at innføringen av MAP somatikk er et viktig skritt videre. Han mener praktisk trening er avgjørende for at tiltakene skal ha ønsket effekt og ser positivt på at opplæringsprogrammet nå blir tilgjengelig i hele helseregionen.

For å redusere vaktbelastningen for allmennleger i kommuner med liten befolkning, er det satt av 72 millioner i et tilskudd. De fleste fastleger i kommunene som kvalifiserer for tilskudd, bidrar også som lege i legevakt på kvelder og i helger, opplyser Helsedirektoratet.

I kommuner med få fastleger blir antallet vakter ofte mye høyere enn kommuner med mange fastleger eller store interkommunale samarbeid. Det gjør dette tilskuddet spesielt viktig for de mindre kommunene.

– Dette tilskuddet er et viktig skritt mot å sikre at alle innbyggere, uansett hvor de bor, har tilgang til god legevakttjeneste. I mange kommuner er det utfordrende å rekruttere og beholde fastleger til å jobbe på legevakt. Å styrke legevakttjenesten er derfor også et viktig tiltak for å sikre en sterk og bærekraftig fastlegetjeneste, sier Helen Brandstorp, divisjonsdirektør.

For å kunne søke må kommunen ha mindre enn 5000 innbyggere. Til sammen er det 157 kommuner som kan søke på tilskudd gjennom denne ordningen. Avhengig av antall mottatte søknader, kan hver enkelt kommune få tildelt inntil 1,5 million kroner i tilskudd til dette formålet. 

Helsedirektoratet skriver at tidligere er tilskuddene blitt brukt til blant annet:

Rekruttering av leger og annet helsepersonell: For å sikre nok kvalifisert personell til å dekke legevaktene.

Kompetansehevende tiltak: Kurs og opplæring for å øke kompetansen blant legevaktsleger

En beboer på et sykehjem fikk ikke akuttmedisinsk hjelp i tide, til tross for symptomer på alvorlig sykdom i opptil 48 timer. Da ambulanse endelig ble tilkalt, var det for sent for livreddende behandling. Helsetilsynet har gransket saken og konkludert med at pasienten ikke fikk forsvarlig helsehjelp.

Tilsynet peker på at helsepersonell la for stor vekt på skåringsverktøyet NEWS, som ikke er egnet til å diagnostisere alle alvorlige tilstander. Pasienten ble undersøkt flere ganger uten at helsepersonell reagerte på forverringen. Tilsynet fant også manglende opplæring i gjenkjenning av akutte tilstander, uklar ansvarsfordeling og svak kommunikasjon mellom ansatte. NEWS er et enkelt verktøy for å oppdage generell forverring i pasientens tilstand. I rapporten påpekes det at NEWS bør bare brukes som et tillegg i slike tilfeller, og selv om det er lett å bruke, har det begrensninger. Tilsynet påpeker videre at en pasient kan være alvorlig syk uten at NEWS viser alarmerende resultater. Det poengteres at NEWS er ikke et hjelpemiddel egnet til å alene avdekke alle typer forverring og alvorlig somatisk sykdom.

Flere ansatte undersøkte beboeren uten å oppdage at tilstanden hadde blitt verre. Det blir også trukket fram at de stilte heller ikke spørsmål ved den første vurderingen som var gjort. I rapporten skrives det at dette tyder på at det er en systemfeil i hvordan ansatte på sykehjemmet vurderer og reagerer på symptomer på alvorlige tilstander som krever rask akuttmedisinsk behandling. Helsepersonell bør ha fått opplæring i gjenkjenning av forverring av somatisk sykdom og når de skal kontakte legevakt eller AMK

Kommunen har i etterkant iverksatt tiltak for å forhindre lignende hendelser. Dette inkluderer økt opplæring, forbedret dokumentasjon og tydeligere ansvarsfordeling. Likevel understreker Helsetilsynet at det er kritisk at helsepersonell lytter til pasientenes egne bekymringer og sikrer rask tilgang til akuttmedisinsk hjelp når det er nødvendig.

Les hele tilsynsrapporten

Flere paramedisinere i Helse Bergen har fått feil tittel og lønn, ifølge fagforeningen Delta. Selv om paramedisin er en høyskoleutdanning med beskyttet tittel, blir ansatte fortsatt registrert som ambulansesjåfør.

Paramedisiner Martin Kismul sier til BA at kun fem av 24 paramedisinere i Helse Bergen er ansatt med riktig lønn. Foretakstillitsvalgt i Delta, Robert Skaar, mener dette er et lovbrudd og viser til at Helsedirektoratet har slått fast at titler som ligner på beskyttede yrkestitler, ikke kan brukes.

Helse Bergen opplyser at de er i en pågående prosess for å avklare hvordan de skal håndtere ansettelse og lønn for paramedisinere. Kommunikasjonssjef i Helse Vest, Bente Aae, sier at dette er et ansvar for helseforetakene selv.

Kismul frykter at Helse Bergens praksis vil føre til kompetanseflukt, og viser til at paramedisinere som utdannes, i større grad velger å jobbe andre steder. Ifølge Delta er Helse Bergen ett av tre helseforetak i Norge som ikke gir paramedisinere riktig lønnsgruppe basert på utdanningen.