KRONIKK: Hvor skal vi plassere ambulansene?
Beslutningstakere stÄr ovenfor et vanskelig valg nÄr de skal bestemme hvordan ambulansetjenestene skal organiseres. Skal man i stÞrst grad vektlegge effektivitet eller lik rett til helsehjelp, spÞr forfatterne av kronikken.
Dette er en kronikk, skrevet av Thomas Reiten Bovim og Andreas Asheim. Reiten Bovim er ph.d. i operasjonsanalyse, rÄdgiver ved St. Olavs hospital, og fÞrsteamanuensis ved Institutt for industriell Þkonomi og teknologiledelse, NTNU. Asheim er ph.d. i anvendt matematikk, forsker ved St. Olavs hospital, og fÞrsteamanuensis ved Institutt for matematiske fag, NTNU.. Hvis du Þnsker Ä sende inn et kronikkforslag, kan du sende her. Denne kronikken er fÞrstegangspublisert i Tidsskriftet.
Spesialisthelsetjenestens ansvar for ambulansetjenester omfatter Ä bringe kompetent personell og akuttmedisinsk utstyr raskt frem til alvorlig syke eller skadde pasienter. Personellet skal igjen utfÞre nÞdvendige undersÞkelser, prioriteringer, behandling og overvÄking (1). En rask respons med god helsehjelp ved akutt sykdom og skade er viktig for Ä redusere omfang av alvorlig sykdom, og for Ä sikre innbyggernes trygghetsfÞlelse (2, 3).
De siste Ärene har det vÊrt en betydelig diskusjon i fagmiljÞene om hvordan man skal utforme og innfÞre responstidskrav for ambulansetjenesten (2, 3). I Norge har vi en ambisjon om Ä tilby likeverdige helsetjenester til alle innbyggere, uavhengig av bosted. Med begrensede budsjetter mÄ hensynet til likeverd vektes mot tjenestens evne til Ä betjene flest mulig mennesker, altsÄ effektivitet.
Les ogsÄ: STASJONEN Và R: Ambulansestasjon pÄ tusen kvadratmeter
Med et ensidig mÄl for Þyet som fÊrrest mulig brudd pÄ responstidskrav, vil matematiske modeller kunne brukes til Ä beregne den beste plasseringen av ambulansene. Men effektivitet og likeverdige tjenester er ikke ensidige mÄlsetninger. De er to motstridende hensyn som mÄ veies mot hverandre. Hvordan kan vi bruke matematiske modeller i en slik kontekst, og er det mulig Ä finne en akseptabel avveiing mellom to motstridende hensyn?
Matematiske modeller og vekting av hensyn
Se for deg at du skal bestemme plasseringen av landets ambulanser for Ä gi et best mulig tilbud til befolkningen. Om du vektlegger effektivitet er du opptatt av Ä tilby kortest mulig responstid til flest mulig, uavhengig av bosted. Der det er fÊrre mennesker vil det ogsÄ vÊre fÊrre alvorlige hendelser. Av den grunn vil en ambulanse som plasseres i byen bidra mer til den reduserte responstiden sammenliknet med en ambulanse stasjonert utenfor det tettest befolkede omrÄdet. Du er ikke i tvil om at ambulansene bÞr plasseres i tett befolkede omrÄder, med den konsekvens at de som bor langt unna byen vil kunne oppleve mindre trygghet. Dersom du var mer opptatt av likeverdige tjenester ville du i stÞrre grad prioritert Ä plassere ambulanser utenfor tettbefolkede omrÄder. Med en slik prioritering aksepterer du mindre trygghet for de fleste, for Ä gi mer trygghet for de fÄ. Samlet sett er det stÞrre likhet.
Les ogsÄ: NÄ kan du melde deg pÄ AmbulanseForum 2024 - her er programmet!
Matematiske modeller kan gi oss nyttig innsikt nÄr vi mÄ veie ulike hensyn mot hverandre. Et forenklet eksempel er; En ambulanse skal plasseres i et omrÄde med en sentralt beliggende by, og avtagende befolkningstetthet lenger vekk fra sentrum, vist i Þvre panel i figur 1. Alle innbyggerne i omrÄdet Þnsker at ambulansen plasseres sÄ nÊrt seg selv som mulig, det gir dem mest trygghet. VÄr oppgave er Ä plassere ambulansen langs en vei som gÄr ut fra sentrum.
For Ä mÄle effektivitet kan vi bruke gjennomsnittlig avstand mellom hver eneste innbygger og ambulansen. Den plasseringen som gir den minste gjennomsnittlige avstanden til ambulansen for innbyggere, er den som gir mest trygghet med den ene tilgjengelige ressursen (punkt A). Ikke uventet vil plasseringen ligge nÊrt sentrum. Som mÄl pÄ likhet bruker vi avstanden fra den personen som bor lengst unna ambulansen. NÄr ambulansen stÄr midt pÄ x-aksen (punkt B i Figur 1), er den minst, og vi oppnÄr da stÞrst mulig likhet.
Plasseringen som vekter de to hensynene ligger mellom punktene A og B. Den eksakte plasseringen vil avhenge av hvordan man vekter de to hensynene innbyrdes. Nedre panel i Figur 1 viser hvordan alle mulige plasseringer slÄr ut pÄ mÄlene om effektivitet og likhet, gjennomsnittsavstand og avstanden til den som bor lengst unna.
Les ogsÄ: 156 ambulansestasjoner har én bil
EffektivitetsmÄlet vÄrt (heltrukket linje) vil forbli hÞyt, selv om vi beveger oss litt vekk fra punkt A. I dette tenkte eksempelet vil gjennomsnittlig avstand til ambulansen kun vÊre 7% lengre i punkt B, sammenlignet med punkt A. Avstand til ambulanse for de som bor lengst unna vil derimot vÊre 41% lengre i A enn i B. I dette tilfellet ser vi at ved Ä velge en plassering nÊrt B beholder man effektivitet uten Ä gi vesentlig avkall pÄ likhet.
Figur 1: Hvor skal vi stasjonere ambulansen for at det skal bli rettferdig? Ăvre panel viser befolkningstetthet, nedre panel viser hvordan forskjellige plasseringsalternativer slĂ„r ut pĂ„ mĂ„lsetningene vĂ„re.
Vi kan altsÄ regne ut en optimal lÞsning ved Ä vekte forskjellige mÄlsetninger. Ved Ä endre den innbyrdes vektingen vil vi fÄ ulike optimale lÞsninger. Disse optimale lÞsningene, med forskjellig vekting, gir oss det som kalles Pareto-fronten. Dette er lÞsninger hvor du ikke kan finne et alternativ som scorer bedre pÄ en mÄlsetning uten Ä pÄvirke en av de andre mÄlsetningene negativt. Med andre ord er plasseringer som ikke ligger pÄ Pareto-fronten neppe Ä foretrekke, da det vil finnes en alternativ plassering, en sÄkalt Pareto-forbedring (4), som er minst like god med tanke pÄ alle mÄlsetninger. I vÄrt eksempel er Pareto-fronten alle plasseringene mellom A og B.
Les ogsĂ„: STASJONEN VĂ R: â En fantastisk flott stasjon
Flere forskere har vist lignende resultater med reelle data. Det kan vÊre mulig Ä oppnÄ mye likhet ved Ä ofre bare litt effektivitet (5-9). Grot og kolleger studerte ambulanseplassering i et urbant omrÄde i Tyskland, hvor mÄlet var at 90% av akutte oppdrag skulle nÄs innen 10 minutter (5). Forfatterne undersÞkte plasseringer pÄ Pareto-fronten, og hvert alternativ ble evaluert basert pÄ hvor stor andel av innbyggerne som kunne nÄs innen 10 minutter (effektivitet), samt andelen av innbyggerne som lÄ lengst unna ambulansen som kunne nÄs innen 10 minutter (likhet). I samsvar med vÄrt eksempel fant de at ved Ä bevege seg bort fra den plasseringen som ga mest effektivitet, kunne andelen som ble nÄdd innen 10 minutter i det dÄrligst dekte omrÄdet Þkes med om lag 35 prosentpoeng. Dette mot en beskjeden reduksjon pÄ under ett prosentpoeng i andelen av totalbefolkningen som ble nÄdd innen 10 minutter.
Ved Ä undersÞke plasseringsalternativene pÄ Pareto-fronten er det altsÄ mulig Ä finne lÞsninger som i stor grad tilfredsstiller begge mÄlsetninger.
Modeller bidrar til bedre beslutninger
Med begrensede ressurser vil plassering av ambulanser vÊre en avveining mellom flere mÄlsetninger. Organisering av ambulansetjenesten har en hÞy grad av politisk interesse. LÞsningene fra matematiske modeller vil kunne bidra med en objektiv tilnÊrming, selv om de ikke ivaretar alle hensyn. Dersom mÄlsetningen som legges til grunn for prioriteringene kun ivaretar et av flere kvalitetsmÄl for en tjeneste (f.eks. raskest mulig responstid), vil det oppstÄ en uhensiktsmessig skjevhet mellom de viktigste mÄlene i dagens helsepolitikk - effektivitet og likhet.