Norge er et land hvor få dør etter skader. Plutselige hendelser, skader er likevel den hyppigste årsaken til død hos alle yngre enn 40 år i Norge.

Årlig blir 10% av befolkningen skadet og rundt 250.000 personer i en slik grad at de trenger sykehusbehandling. Men er risikoen for å skade seg og for å dø av en skade lik dersom du bor på landet eller i en storby?

Dette har Vegard Andersen m.fl. og Tverrfaglig distriktsmedisinsk forskningsgruppe, UiT Norges Arktiske Universitet, Hammerfest undersøkt i et nytt studie publisert på NKT-Traume.

Tidligere studier både i og utenfor Norge har vist en høyere risiko for død i perifere strøk. Våre studier har tatt for seg ulike geografiske områder.

Eksempelvis sammenliknet vi Bergen, Hordaland og Finnmark eller barn i Finnmark med resten av landet. Statistisk sentralbyrå rangerer alle kommuner i Norge etter grad av sentralitet.

Oslo er i gruppe 1 sammen med bare Nordre Follo, Bærum, Rælingen, Lørenskog og Lillestrøm. Som eksempler er Bergen i gruppe 2, Alta i gruppe 4 og Utsira i gruppe 6.

Vi har brukt denne sentralitetsindeksen for å vurdere risikoen for å bli skadet eller dø av en skade i forhold til bostedsadresse.

Våre funn viser at jo mindre sentralt man bor, desto høyere risiko. Det kan altså virke som det å bo i grisgrendte strøk er en risikofaktor i seg selv.

Vi fant at både risikoen for å dø av en skade, og risikoen for å skade seg så mye at man trenger innleggelse på sykehus, økte med jo mindre sentralt de skadde bodde.

Det var likevel en litt økt risiko i sentralitetsgruppe 1, Oslo med omliggende kommuner

Alle kurvene hadde en form som en J der Oslo hadde litt høyere risiko enn sentralitetsgruppe 2 (Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø etc.), men deretter steg risikoen tydelig jo lenger vekk fra sentrale strøk man kom.

Vi fant at både risikoen for å dø av en skade, og risikoen for å skade seg så mye at man trenger innleggelse på sykehus, økte med jo mindre sentralt de skadde bodde.

I 2020 mistet 95 personer livet i trafikken. Antall omkomne i trafikken går heldigvis nedover.

Det gode arbeidet med flere midtdelere, gang- og sykkelveier, sikrere biler, kampanjer mot rus, bruk av bilbelte og høy fart har åpenbart fungert.

Det er likevel fortsatt en veg å gå til for å oppnå «nullvisjonen» – null drepte i trafikken. Tiltakene må rettes mot grisgrendte områder hvor risikoen faktisk er høyest.

Det er et paradoks at de mindre riks- og fylkesveiene forfaller samtidig som nye firefelts motorveier i stor skala utbygges i de bynære strøk.

Les mer om studiet - og finn andre nyheter innen traumatologi på NKT-Traume sine nettsider.