Medieklipp
Ambulansens virkelige utrykningstid i distriktene
I distriktene er ambulansetjenesten avgjørende. De senere år er imidlertid antallet ambulanser redusert, oppdragene øker mens tjenesten sentraliseres.
Dette skriver Knut Furuseth, fastlege og kommunelege i Meråker, i et debattinnlegg til Adressa.
Det er igjen (2014,2017 og 2019) gitt beskjed om besparelser i ambulansetjenesten.
Styret i Helse Nord-Trøndelag vil se på effekter av justering av aktiv-/passivtid (vakt på ambulansestasjon – hjemmevakt og oppmøte på ambulansestasjon) i Verran og Meråker.
Dette er gitt navnet forbedringsarbeid, og det er igangsatt en risiko- og sårbarhetsvurdering.
Helsedirektoratet har samtidig foreslått å endre beregningsgrunnlaget for ambulansenes utrykningstid, fra gjennomsnitt av 90 prosent til 50 prosent av utrykningene.
I kommuner med relativt få utrykninger vil det på papiret gi inntrykk av kortere utrykningstid.
Rask, helsefaglig behandling på stedet og under transport til sykehus er avgjørende ved livstruende hendelser, og det har de siste ti år vært en positiv utvikling når det gjelder overlevelse ved alvorlig sykdom og skade.
En av årsakene til det er raskere og mer avansert behandling på stedet i form av vel utstyrte ambulanser med fagutdannet helsepersonell, samhandling med brann/redning, videreføring av behandling under transport og økte behandlingsmuligheter på sykehus.
I distriktene er ambulansetjenesten avgjørende. De senere år er imidlertid antallet ambulanser redusert, oppdragene øker mens tjenesten sentraliseres.
Bilambulansene kommer stadig sjeldnere først til skadested eller den syke. For brann- og redningstjenesten er utviklingen den motsatte, de er oftere først på stedet.
Vi vet lite om følgene av denne utviklingen med tanke på økt skade, forverret sykdom og unødig tapte leveår.
Ved plutselig hjertestans utenfor sykehus regner en med ti prosent reduksjon i sjanse for å overleve for hvert minutt forsinkelse til bruk av hjertestarter.
Sårbarhet er knyttet til avstand. Det vises i ambulansenes responstid i kommunene. Responstid i Meråker (2019) var i snitt 18 minutter og med 90 prosent innenfor 30 minutter.
I Tydal var tallene hhv. 27 minutter og 90 prosent i løpet av 45 minutter. Stjørdal hadde snitt 15 minutter og 90 prosent innen 20 minutter og Trondheim snitt 13 minutter og 90 prosent innen 15 minutter. Responstiden har økt i 28 av 38 kommuner i Trøndelag fra 2018 til 2019.
Type hendelser ernaturlig forskjellige. Trafikkulykker har høyt skadepotensial, men tid til behandling igangsettes er avgjørende ved en rekke hendelser som hjerneslag, hjerteinfarkt, forverringer av kronisk hjerte og lungesykdom, alvorlig infeksjonssykdom, fall og skader osv.
Reduksjon i antall bilambulanser i distriktene, helsefaglig kompetent personale og endret organisering av vakt på ambulansestasjon medfører alle økt utrykningstid og forsinket medisinsk behandling.
Dette rammer alle som oppholder seg i distriktene, unge som gamle, fastboende og hytteboere. Grad og antall er det ikke mulig å si noe sikkert om.
Risiko- og sårbarhetsanalyse kan synliggjøre dette, men når statistikkgrunnlaget for responstid endres og følgene ufarliggjøres med bruk av begrepet forbedringsarbeid, så tilsløres fakta.
Hjemmevakt vil i Meråker medføre 8–12 minutter økt responstid. Det er lite sannsynlig at reduksjoner som medfører 50–100 prosent økt responstid vil gå upåaktet hen i sentrale strøk.
I lys av senere års utvikling og med erfaring fra Politireformen 2015, benevnt både nær- og fjernpolitireformen, er det grunn til å våkne opp og tenke nøkternt gjennom følgene for og i kommunene.
Sårbarheten i distriktene kan kun reduseres ved rask tilgang til ambulanse med helsefaglig personale og samhandling med brann-/redningstjenesten.
Les hele debattinnlegget i Adressa.
