Dette skriver Sissel M. Skoghaug, nestleder i Fagforbundet i et debattinnlegg i Hamar Arbeiderblad.

Over mange år har lokalt brannvesen rykket ut på stadig flere helseoppdrag.
Fra 2016-2019 har antallet helserelaterte oppdrag økt med over 70 prosent i Innlandet. På landsbasis har oppdragsmengden økt fra 5.407 helseoppdrag i 2016 til 6.747 oppdrag i 2019.

Antallet ambulanser går ned samtidig som antall oppdrag går opp. Tjenester sentraliseres, og ambulansen er stadig sjeldnere først på ulykkesstedet.

For Fagforbundet er dette en negativ utvikling. De neste årene må bilambulansen prioriteres skal vi være sikre på at alle skal være trygge der de bor.

Tall som Fagforbundet har innhentet fra Statistisk sentralbyrå viser at det er bilambulansetjenesten som utgjør ryggraden i ambulansetjenesten. Bilambulansene gjennomførte ca. 97 prosent av de over 767.000 ambulanseoppdragene i 2019.

Luftambulansen tar en stadig større andel av de totale utgiftene til ambulansetjenester og la i 2019 beslag på nær 20 prosent av kostnadene samtidig som de utførte under 2,5 prosent av oppdragene.

Dette skjer selv om bilambulansene håndterte nesten hele økningen på over 40.000 oppdrag fra 2017 til 2019. I det samme tidsrommet har antallet bilambulanser blitt redusert med to.

Presset på bilambulansetjenesten fører til at brann- og redningstjenesten i økende grad brukes på helseoppdrag.

I Innlandet økte brann- og redningstjenesten sin deltagelse i helseoppdrag med 70,3 prosent fra 2016 til 2019. Nasjonalt viser det seg at tilfellene der brann- og redningstjenesten var først på hendelsessted ved ulykke økte fra 32 prosent i 2016 til 42,5 prosent i 2019.

Den stadig økende oppdragsmengden, som ikke i tilsvarende grad følges opp med flere bilambulanser, er utfordrende – særlig i et beredskapsperspektiv. Fagforbundet mener det er åpenbart at denne utviklingen ikke kan fortsette. Nå må bilambulansetjenesten prioriteres.

Fagforbundet krever mer ressurser til denne delen av ambulansetjenesten.

Les debattinnlegget i Hamar Arbeiderblad.