Om noen du bor sammen med plutselig får problemer med å snakke, smile eller løfte armen – så bør du ringe 113. Da kan det være et hjerneslag.

Men hva skjer når ambulansen eller helikopteret kommer? Da handler mye om hvor raskt personen kommer til sykehus, og hvilken behandling de får.

– Dette er akuttmedisin. Ved et hjerneslag så dør antakelig nesten to millioner hjerneceller i minuttet.

Men kommer du raskt til sykehuset og får den beste behandlingen, så er prognosene gode, sier nevrolog og forsker Melinda Berg Roaldsen til Forskning.no.

Roaldsen har doktorgraden sin ved UiT, Norges arktiske universitet, samlet det hun mener er de beste studiene i verden på behandling av hjerneslag og hvor god effekt behandlingene har.

Sånn ser hun hvordan to nye behandlingsmetoder har revolusjonert akuttmedisinen på området.

Risikoen for å dø reduseres kraftig. Det samme gjelder risikoen for å få en alvorlig funksjonshemming.

Det vanligste er et hjerneinfarkt på grunn av en blodpropp i hjernen. Den andre tilstanden er hjerneblødning.

Roaldsen har konsentrert seg om hjerneinfarkt i sin studie. Om lag 85 prosent av alle hjerneslag handler om dette, altså at en blodåre i hjernen går tett.

På midten av 1990-tallet ble det vanlig å benytte blodfortynnende medisiner rett i blodårene. Det løser opp blodproppen.

Dette kalles trombolyse, eller «plumbobehandling» blant fagfolkene.

I 2015 kom de første studiene som viste positiv effekt av ytterligere en ny behandling, trombektomi. Dette handler om å «fiske ut» blodproppen mekanisk.

Ved blodproppfisking går man inn i lysken med en bøyelig wire. Derfra føres den opp i hjernen hvor proppen hentes ut.

Melinda Berg Roaldsen har samlet all litteratur som oppfyller gullstandarden innen forskning, såkalte randomiserte kontrollerte studier, på disse to behandlingsmetodene.

Hun finner at mange flere nå kan overleve og leve sine liv videre uten funksjonshemminger etter et hjerneslag.

Det er fortsatt svært viktig å komme raskt til sykehus.

Samtidig ser Roaldsen at det er mulig å benytte disse effektive behandlingsmetodene i flere timer lenger etter hjerneslaget enn det som tidligere har vært antatt.

De som fikk plumbobehandling hadde høyere overlevelse etter hjerneslaget, sammenliknet med de som ikke fikk behandlingen. Pasientene hadde også en bedre funksjon etter hjerneslaget.

Samtidig ser hun at fiskemetoden er enda mer effektiv.

Fiskemetoden reduserer tydelig risikoen for å dø i oppfølgingsfasen etter hjerneslaget.

– Det ha vist seg veldig effektivt å gå inn i kroppen og ta ut blodproppen.

– Dette er en fantastisk behandling som det er viktig at vi sikrer at alle i Norge har god tilgang på, sier Roaldsen.

Inntil nå er tidsvinduet for blodproppfisking opp til seks timer etter at blodproppen oppsto.

– Det er ganske mange kriterier som må oppfylles for at det kan gjøres så lenge etterpå. Dette blir allerede vurdert i praksisen i dag.

Les mer om studien på Forskning.no