Medieklipp
Slaget om den akutt syke hjernen står utenfor sykehuset
Det er på høy tid med en statlig utredning av kompetansekrav og kliniske beslutningsverktøy for vurdering av akutt hjerneslag utenfor sykehus.
Da kan slaget om hjernen vinnes der pasientene er når sykdommen rammer – og flere hjerneslagpasienter kan komme i tide til akutt behandling, skriver Maren Ranhoff Hov, lege ved nevrologisk avdeling på OUS m.fl. i en kronikk til Dagens Medisin.
Akutt hjerneslag rammer mange og det rammer brått.
I løpet av de aller første timene fra symptomene oppstår, må pasienten undersøkes med en røntgenmaskin – CT-skanner – og vurderes av sykehuslege som kan gi akuttbehandling.
Dette må skje innenfor et smalt tidsvindu: Og jo tidligere, desto bedre.
Det har skjedd en enorm utvikling innen slagbehandling, og i 2020 fikk hele 95 prosent av pasientene behandling i en spesialisert slagenhet.
En slagenhet er en sykehusavdeling med tverrfaglig kompetanse, og slike spesialiserte avdelinger har vist å bedre prognosen og hindre at nye hjerneslag oppstår.
PLUTSELIG FUNKSJONSTAP. Men; de akutte slagsymptomene rammer lenge før pasientene når slagenheten; de rammer der pasientene er - i hjemmet, på butikken eller på jobb – det vil si utenfor sykehus.
Vurdering av hastegrad, diagnose og behandling starter ved første kontakt med helsevesenet.
Et akutt hjerneslag er en plutselig oppstått reduksjon av blodtilførselen til en del av hjernevevet. Slik skade fører til redusert aktivitet i det rammede området, og dermed plutselig tap av funksjon.
Et hjerneslag gir sjelden smerter, men det gir en plutselig endring i «Prate, smile, løfte», som Helsedirektoratet frontet sin opplysningskampanje med for noen år siden.
HVERT MINUTT TELLER. Et hjerneslag kan også gi helt andre symptomer – og mer diffuse symptomer – som svimmelhet, nedsatt følelse i huden, svakhet i en hånd eller problemer med synet. Dette avhenger av hvor i hjernen skaden sitter.
Allerede ved første symptom er hjernevevet truet, og heretter teller hvert minutt.
Pasienten eller pårørende må kjenne igjen slagsymptomene og umiddelbart kontakte nødmeldetjenesten via 113 sentralen.
Mottaker av nødmeldingen må gjenkjenne beskrivelsen av slagsymptomene og raskt varsle nærmeste ambulanse, men forskning viser at det stor variasjon i andelen av slagpasienter som identifiseres korrekt ved alarmsentralene.
Og klokken går, den viktige tiden til akutt behandling renner ut. Celleskaden som oppstår i hjernen ved et hjerneslag, venter ikke på at pasienten blir innlagt.
LIVSVIKTIG HJELP! Vi mener det er på tide å introdusere et felles «språk» i denne kjeden, og et felles digitalt kommunikasjonsverktøy.
Europeiske retningslinjer for slagbehandling anbefaler sterkt at ambulanse forhåndsvarsler sykehuset før de ankommer: Slik kan et tverrfaglig team, som inkluderer sykepleiere og leger, være klare når pasienten ankommer sykehuset. Dette sparer viktig tid. Men alle som har drevet krisekommunikasjon eller rapportering av uoversiktlige hendelser, vet at tydelig enhetlig språkbruk som alle deler av kjeden forstår, er helt avgjørende.
Med en tikkende klokke for en skadet hjerne blir et felles språk og sikker utveksling av kritisk informasjon livsviktig.
INN MED KOMPETANSEKRAV! Ambulansetjenesten ønsker og trenger et standardisert verktøy i møte med slagpasienten, og et språk som forstås av mottakende sykehusleger, men i dag er det på dette området ikke beskrevet nasjonale kompetansekrav.
Den nasjonale retningslinjen for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, utformet av Helsedirektoratet, har ingen krav til kompetanse i prehospital tjeneste eller verktøy for beslutning om leveringssted for akutte hjerneslagpasienter.
Dette fører til store regionale forskjeller.
Forskjeller som kommer tydelig frem i rapport fra Norsk hjerneslagregister, som rapporterer at kun 44 prosent – i gjennomsnitt – av hjerneinfarktpasientene i Norge ankommer sykehus i tide til å få blodproppløsende behandling – trombolyse.
Beste region hadde 58 prosent og dårligste 27 prosent. Dette er forskjeller vi ikke kan akseptere.
Kompetanse i gjenkjennelse av hjerneslagsymptomer er en forutsetning for forhåndsvarsling.
Det er i dag store variasjoner mellom regionale helseforetak, de ulike ambulansetjenestene og blant utøvende ambulansepersonell.
Les hele kronikken til Maren Ranhoff Hov og om Para-NASPP-studien på Dagens Medisin.
