Kollegastøtteordningen: Omsorg satt i system

Ambulansepersonell møter de gjerne først, og enkelte hendelser er vanskelig å glemme. Heldigvis har ambulansetjenesten alltid en kollega som har vakt for å følge opp personell som trenger å prate.

Helsepersonell flest har stått i krevende situasjoner. Sterke følelser, voldsomme synsinntrykk, «umulige» etiske valgsituasjoner, utstyr som svikter i kritiske situasjoner eller at man selv gjør en feil.

Lista er lang og variert, og det er også personells evne til å håndtere slike situasjoner. I ambulansetjenesten i Vestre Viken har man laget gode systemer for å bistå personell i små og store saker.

Hva kjennetegner en profesjonell kollegastøtteordning?

– I kollegastøtteordningen (KSO) er det til enhver tid en som har vakt og kan nåes døgnet rundt. Det er totalt seks personer som deler på denne vakten, forteller seksjonsleder i ambulanseavdelingen, Lillian Solbakken.

Kollegastøttene blir plukket ut av personellet selv, og ikke valgt ut av ledelsen. Solbakken mener det er en styrke.

– Det gir bedre eierskap til ordningen og de ansatte kan selv velge ut personer som de mener egner seg, sier hun.

Ordningen skal være et lavterskeltilbud. Det betyr at det er personellet selv som definerer om de trenger noen å snakke med eller ikke.

– Ingen ting er for lite og ingenting for stort. Hvis personellet har noe de sliter med eller vil diskutere, så er det mulig å ringe, forteller Solbakken. De som har vakt har taushetsplikt og samtalene foregår i fortrolighet.

Støttesamtaler

Hensikten med oppfølging av personell etter belastende hendelser, er å unngå at personellet skal slite unødvendig i etterkant.

I verste fall kan traumatiske hendelser få alvorlige helsemessige konsekvenser. I tillegg til KSO så er ambulanseavdelingen i ferd med å prosedyrefeste hvordan man skal håndtere særlig belastende opplevelser.

– I prosedyren er det en opplisting av hendelser som utløser en støttesamtale i grupper. Det skal helst skje i løpet av åtte timer, og før personellet går hjem fra vakt.

I disse samlingen er oppmerksomheten rettet mot det praktiske ved det som skjedde, og i mindre grad de følelsesmessige reaksjonene til personellet, forteller Solbakken.

" Det nye, kjørende sykehuset" kostet over én millon kroner

Ambulanseavdelingen har faglig forankring for opplegget. Forskning har blant annet vist at det er hensiktsmessig å gå igjennom det praktiske først, og i mindre grad lufte følelser rett etter hendelser.

– Å snakke mye om følelser rett etter en hendelse, kan faktisk være med på å forsterke problemer i etterkant, forteller hun.

De personlige opplevelsene og følelsene er noe man gjerne snakker med KSO om – gjerne en dag eller to seinere. For de som trenger oppfølging, så har man i tillegg bedriftshelsetjenesten å spille på.

En del av jobben

Oppfølging etter belastende hendelser er ikke alltid frivillig. Faller hendelsen under en av de definerte kategoriene, skal det gjennomføres en støttesamtale.

Dette skjer i arbeidstida og personellet får lønn for å delta. Det skal være en del av jobben, og ikke noe man kan velge bort, forklarer Solbakken.

Ved å gjøre det obligatorisk så håper hun å fange opp de som kanskje ikke ville søkt hjelp på egenhånd.

– Og vi skal ta vare på alle, fra de som har sine første vakter, til de som har lang erfaring, legger hun til.

Mange samtaler

I gjennomsnitt har KSO om lag 15 samtaler i måneden. Det meste foregår på telefon. Med personell spredt fra Geilo i nord til Hurum i sør, så er telefon det eneste som er praktisk gjennomførbart.

Opplæring av personellet står avdelingen selv for, med blant annet støtte fra Universitetet i Oslo. Det er også utarbeidet et e-læringskurs.

Det er laget i samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

Kurset er tilgjengelig for alle i Vestre Viken, og Solbakken tror det kan være relevant for mange som skal følge opp kolleger.

Les mer om kollegastøtteordningen til Vestre Viken på deres hjemmesider.