Mari Serine Kannelønning har skrevet en doktorgrad om innføring av KI i den norske helsetjensten. I en artikkel på OsloMet sier Kannelønning at kunstig intelligens ikke er så fantastisk som mange tror.

– Men at det er nå det begynner å bli skikkelig interessant. Man håper jo på at vi kan få unna en del oppgaver med hjelp av KI. Og på sikt kunne stole på at oppgavene blir løst på en god måte. Vi trenger mer praktisk erfaring med teknologien i vanlig sykehusdrift for å få svar, sier Kannelønning på OsloMet.

Vestre Viken HF har tatt i bruk til å analysere røntgenbilder når det er mistanke om benbrudd. Kannelønning forteller at de har kjøpt en plattform som kan sammenlignes med Appstore på mobilen. Der kan man kjøpe tilgang til ulike apper som analyserer forskjellige medisinske bilder. Appen som er tatt i bruk i Vestre Viken heter Bonewview. Når et røntgenbilde lastes opp kommer det raskt et svar om det er tegn på brudd. På denne måten kan radiografene, altså teknikere uten legeutdanning, sende hjem pasienter uten å involvere legene. Radiografene får svar i datasystemet i form av markering og fargekode et par minutter etter at røntgenbildet er lastet opp. Boneview brukes i dag i 30 land, og i 800 private og offentlige helseforetak, ifølge deres egne nettsider. Kannelønning påpeker at det selvsagt ikke holder med konklusjon til appen hvis den ikke finner brudd, men pasienten ikke klarer å stå på beina.

Til VG sier prosjektleder Bjørn Anton Graff i Vestre Viken HF at sykehusene på fire måneder har redusert ventetiden for pasientene med 79 døgn, eller 1900 timer. Prosjektet har vært så vellykket at billeddiagnostikk med AI nå har blitt innført også ved sykehusene i Drammen, Kongsberg og Hønefoss, samt ved Ål sjukestugu

Kannelønning sier også at det er liten tvil om at innføringen av denne type teknologi vil påvirke både måten det jobbes på i sektoren og pasientbehandlingen.

– Her må det mer forskning til som kan bidra til at utviklingen også fører til en bærekraftig helsesektor i fremtiden, sier Kannelønning på siden til OsloMet.

En annen som har forsket på KI er Ishita Barua. Hun er lege med doktorgrad i kunstig intelligens. Til VG sier hun at hun tror intelligens vil gi legene superkrefter, hindre dødsfall, gi verden nye medisiner, og gjøre hverdagen enklere på norske sykehus.

– Vi leger kan ha dårlige dager. Kunstig intelligens har ikke dårlige dager, sier Barua. Hun var tidlig ute, og begynte på boken «Kunstig intelligens redder liv» i 2021. Det har skjedd mye det siste året, og de aller fleste har nå hørt om KI. Til VG påpeker Barua at det ikke blir flere leger, og at det allerede er et hav av KI-verktøy man kan bruke. I boka skriver Barua om hvordan KI nå brukes i til å kalkulere hvilke pasienter som har økt risiko for å få sepsis.

– AI kan gi oss bedre behandling, eller tidligere og bedre diagnostisering, sier hun til avisen. Hun trekker også fram andre fordeler med KI, som for eksempel turnusplanlegging. Med KI kan man legge inn behov sammen med ansattes ønsker, og få ut ferdige turnuslister på bare sekunder.

– AI kan gi oss bedre behandling, eller tidligere og bedre diagnostisering, sier hun til avisen. Hun trekker også fram andre fordeler med KI, som for eksempel turnusplanlegging. Med KI kan man legge inn behov sammen med ansattes ønsker, og få ut ferdige turnuslister på bare sekunder.

I det debattinnlegg i Sykepleien skriver Christoph Trattner at det er for lite forskning på primærhelsetjenesten hvor det aller meste av pasientkontakt og kommunikasjon skjer. Trattner er professor og senterleder for SFI MediaFutures, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen. Han viser også til et forskningsprosjekt som ble startet i 2020, som er basert på en database laget av spørsmål brukt ved AMK og 116 117.

– Disse telefontjenestene har to forskjellige beslutningsstøttesystem som er erfaringsbasert, og begge er brukt som inspirasjon for den KI-modellen som kan tilpasse spørsmål til samtalen. På denne måten unngår telefonoperatørene en veldig skriptet samtale og tar mer hensyn til at pasienter kommuniserer på ulike måter, skriver Trattner i innlegget.