Det er Live Kummen, Anestesilege, instruktør i Norsk Folkehjelp og nestleder av faglig råd Norsk Førstehjelpsråd, som skriver et innlegg om hypotermi i NKT-Traume sin nettside.

Uten klær og muskelaktivitet er vi avhengig av en temperatur rundt 28 grader i omgivelsene for å opprettholde en normal kroppstemperatur på 37 grader.

Kroppen taper varme via stråling til omgivelsene, ledning til kaldere objekter, strømning fra vind og vann og fordampning via svette og pust.

Normalt er strålingstapet dominerende, og dette øker ved kaldere omgivelsestemperaturer. I tillegg vil ledningstapet øke betraktelig om man ligger på kald bakke eller er i kaldt vann, strømningstapet vil tilta med høyere vindhastighet og fordampningstapet øker ved våte klær.

Normal temperatur er viktig for kroppens organer og prosesser. Blir man kald nok vil man til slutt få hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans.

Men allerede ved et lite fall i kroppstemperatur til 35-36 grader vil blodplater og koagulasjonssystemet fungere dårligere, og kroppens evne til å stoppe blødninger svekkes.

En hardt skadd person som i tillegg blir kald vil altså blø mer og dermed ha dårligere mulighet for overlevelse.

Ved mild nedkjøling (Ca. 35-32 grader) vil en person være våken og skjelve.
Skjelving er kroppens mest effektive verktøy for å gjenopprette normal kroppstemperatur. Men med økt varmeproduksjon følger også en opptil 5-6 ganger økt metabolisme, stoffskifte.

Dette krever mye oksygen og økt hjertearbeid, noe som vil være ugunstig ved tilstander hvor oksygenmangel til viktige organer allerede er et problem, som hjerteinfarkt og hjerneslag.

Blir personen enda kaldere, moderat nedkjølt (Ca. 32-28 grader), vil kroppen redusere sin metabolisme. Skjelvingen opphører, puls og pustefrekvens blir langsommere og bevisstheten vil påvirkes i form av sløvhet, forvirring, aggresjon eller på andre måter unormal oppførsel.

Kroppen har nå ikke lenger mulighet til å selv reetablere normal kroppstemperatur, og uten riktige tiltak vil personen til slutt bli alvorlig hypoterm (under 28 grader). Vedkommende vil da være bevisstløs med langsom pust og puls og til slutt få hjertestans.

Hypotermi er altså farlig i seg selv, ved skader og ved sykdom. Hvilke førstehjelpstiltak kan man iverksette for å forebygge og behandle nedkjøling?

Muskelaktivitet produserer varme. En person som er våken og klarer det bør oppfordres til å holde seg i bevegelse. Skjelving er effektiv varmegenerering, og for å gi energi til å opprettholde skjelvingen kan personen få varm, søt drikke.

Her adresserer man de ulike mekanismene for varmetap. Ledning reduseres ved å evakuere personen ut av vann og isolere mot underlaget.

Fordampningstapet reduseres ved fortrinnsvis å få av personen våte klær, alternativt etablere en dampsperre med en lufttett barriere rundt kroppen. Stråling reduseres ved å få på personen mest mulig isolasjon i form av tepper, soveposer, klær etc – jo mer jo bedre!

Selv ved optimale tiltak for å redusere varmetapet vil du ikke kunne eliminere det. Derfor skal alle nedkjølte personer få tilført varme. Dette kan for eksempel være i form av kjemiske/elektriske varmetepper eller varmeflasker.

Det er dokumentert overlevelse med godt funksjonsnivå etter hjertestans med en kroppstemperatur på 11,8 grader, og også etter gjenoppliving i 6-7 timer. Redusert metabolisme før hjertestansen beskytter viktige organer som hjerne og hjerte ved at oksygenbehovet er lavere.

Man skal derfor alltid starte gjenoppliving og fortsette helt frem til sykehus om man mistenker hypoterm hjertestans. Dette gjelder selv om man kommer til og ikke vet når hjertestansen skjedde. Basal hjerte-lungeredning (HLR) gjøres etter standard retningslinjer.

Les hele innlegget hos NKT-Traume.