Hopp til hovedinnhold
Brann som akutthjelpere. Foto: Live Oftedahl


Høyre, dere tar feil om særaldersgrensene!

Hvorfor blir Høyre sin argumentasjon om å oppheve særaldersgrenser for enkel?

Innlegg i Sandefjords Blad av Hanne Slettvold og Maren Kurdøl, Leder i yrkesseksjon for samferdsel og teknisk i Fagforbundet Vestfold og Telemark og Stortingskandidat for Rødt.

Høyre stortingskandidatene Henning Wold og Tove Tangen skriver i Sandefjords Blad om regjeringas plan for å fjerne særaldersgrensene i en rekke yrker.

Det høres jammen enkelt og fint ut når Wold og Tangen, i likhet med partifelle og arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen, skriver at dette handler om å la folk som ønsker å jobbe lenger få lov til det. Det skal fortsatt være fullt mulig å gå av tidlig med pensjon skriver de.

Vel, hadde det vært så enkelt så hadde neppe tillitsvalgte og fagforeninger vært så uttalt negative til endringen. For Høyre hopper bukk over en rekke vesentlige elementer i sin argumentasjon.

Så for å rydde litt kan vi ta en rask gjennomgang.

Ingen tvang

For det første fremstiller Høyre det som om man nå blir tvunget til å bytte jobb med en gang man når en viss alder i dag.

Dette stemmer ikke.

Det finnes ordninger som gjør det mulig å fortsette i arbeid også når man har passert aldersgrensene i gitte tilfeller, dette avhenger av stillingens art. Men det er verdt å huske på at plikten til å fratre er der for en grunn.

Noe som bringer oss over til neste punkt.

Særaldersgrensen er en sikkerhetsventil

Særaldersgrensene gjelder i krevende yrker, med høy fysisk og psykisk belastning. De finnes både for å verne den ansatte, men også av hensyn til samfunnet for øvrig.

For eksempel er særaldersgrensen for politi, prehospitale tjenester og brann- og redningstjenesten hjemlet i «lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl.» av hensyn til samfunnets sikkerhet.

Å fjerne plikten til å fratre, strider mot formålet i denne loven, altså hensynet til publikums sikkerhet, fordi det er nettopp plikten til å fratre som gir samfunnet beskyttelsen, ikke muligheten til å fratre. 

Tjene på å stå lenger i arbeid?

Høyre bedyrer at det fortsatt skal være mulig å gå av tidlig, uten å tape økonomisk på det. Men da lurer vi på hva man i så fall skal tjene på å stå lenger i arbeid? Hvordan går den ligningen opp? 

Det er ikke rart at tillitsvalgte er bekymret for at det gradvis vil lønne seg mer og mer å stå lenger i jobb, og dermed oppstår et økonomisk press på å ikke gå av tidlig. Men gjett hva? Det finnes ikke nok kontorjobber i brannvesenet eller ambulansetjenesten til at alle kan gå over i en kontorjobb.

Og hvem skal da ta beslutningen om en ansatt er fysisk i stand til å fortsette i yrket? Dette kan innebære krevende og ydmykende situasjoner for den enkelte arbeidstaker.