Da skal Stortinget stemme over det vi opplever som den fremtidige skjebnen til en rettferdig og levelig særaldersgrense for mange grupper.

Som de fleste nå har fått med seg har det over lengre tid blitt forsøkt forhandlet om pensjonsrettighetene til oss med særaldersgrenser.

Svært mange i offentlig sektor, så mange som 30 prosent, er omfattet av dette.

For å nevne noen yrkesgrupper: Helsefagarbeidere, renholdere, brannvesen, politi og da selvsagt ambulansearbeidere.

Forhandlingene strandet da regjeringen kom med et tilbud som LO mente ville avvikle særaldersgrensene over tid.

Som et svar på dette forsøker da regjeringen å dolke sine forhandlingspartnere i ryggen, ved å vedta en lov som vil rokke ved en rettferdig særaldersgrense for mange yrker med høy belastning. 

Umiddelbart etter forhandlingene startet regjeringen med arbeidet til lovforslaget som i løpet av våren kommer til avstemning i Stortinget.

Vi mener denne lovendringen bare blir en fortsettelse på å avvikle særaldersgrensene

Regjeringen har problematisert at blant dem som går av med særaldersgrense er det en del med restarbeidskapasitet. Regjeringen mener denne kapasiteten og erfaringen bør kunne brukes i de tjenestene de jobber i.

Dette er allerede mulig med de reglene som er i dag.

De som fratrer kan søke, og få tildelt egne pensjonistkontrakter i flere av de aktuelle yrkene. Vi mener at det faktum at flere jobber etter avgang vitner om at det er flere som nettopp får brukt sin arbeidskapasitet og erfaring.

Vi som jobber i ambulansetjenesten, og deltar i Faggruppa for prehospitale tjenester i Fagforbundet, vil påpeke at særaldersgrensene er en sikkerhetsventil for samfunnet.

Vårt yrke er et yrke som tidvis krever høy mental og fysisk kapasitet.

Det faktum at det er innført fysiske krav ved ansettelser og inntak til paramedic-studier, og ved læretid, viser dette. Dette tror vi det vil være økt oppmerksomhet på i fremtiden.

Det kan være vanskelig å innse når egne fysiske eller mentale begrensinger bør sette en stopper for egen førstelinjetjeneste. En særaldersgrense som gir full opptjening vil gi en naturlig, verdig, og rettferdig avgang fra et tøft yrke. 

Regjeringen mener man kan bli overført til merkantile stillinger. Det er urealistisk, da det ikke finnes nok merkantile stillinger i et operativt yrke.

Det er også dårlig bruk av den kompetansen regjeringen mener er så viktig at skal brukes videre. Det er tydelig at dette er et første skritt fra regjeringen mot å forringe særaldersgrensene, og endringen vil skape en økt forventning til å stå lenger enn man burde.

Vi som er fagorganisert mener også det er et klart brudd på inngåtte avtaler å innføre en slik lov i all den grad det er avtalt at dette skal avtalefestes mellom partene.

Videre har faggruppa for prehospitale tjenester påpekt at hele høringsnotatet i forkant av avstemningen i mars vitner om hastearbeid.

Regjeringens manglende bruk av riktige titler viser hvor lite de har satt seg inn i problemstillingen. Det gjør det vanskelig å ha tillit til at det er annet enn politisk ideologi som ligger bak ønsket om å endre på våre hardt opparbeidede rettigheter.

Vi har ingen tro på at regjeringen har klart å sette seg inn i belastningen vårt yrke og flere av de andre gruppene med særaldersgrense har, sikkerhetstrusselen som potensielt kan ligge i sitt eget forslag, eller konsekvensen det kan ha på beredskapen i de lokalsamfunnene som er avhengig av friske og motiverte mannskap i sine prehospitale tjenester.

Les LOs høringssvar her