Antall traumehendelser har økt jevnt og trutt de siste årene, og 2020 var ingen unntak, skriver Marianne Dahlhaug, daglig leder for Nasjonalt Traumeregister til NKT Traume.

Den 13. mars 2020 gikk Norge inn i lockdown, vi ble henvist til hjemmekontor, hjemmeskole og alle treningssenter ble stengt.

Endret dette befolkningens adferd? Var det færre som skadet seg eller ble utsatt for ulykke i denne perioden?

Den nasjonale statistikken motbeviser denne påstanden. Antall traumehendelser økte også i 2020. Totalt 9008 traumehendelser ble registrert, noe som er en relativ stor økning fra 2019 med 8100 hendelser.

NTR registrerer alle pasienter der traumealarm er aktivert ved ankomst sykehus, uavhengig av skadegrad. Så lenge pasienten blir mottatt av traumeteam, skal pasienten inkluderes i registeret.

I tillegg har NTR inklusjonskriterier for pasienter som ikke får traumeteam ved ankomst sykehus, men som har en viss alvorlighet på skaden, også skal registreres inn i registeret.

For å se om pandemiåret har hatt noen innvirkning på traumatologien, må vi sammenligne med tidligere år.

Antall innlagte traumepasienter har stort sett vært likt måned til måned i løpet av de siste tre årene.

Tallene blir mer interessante om vi tar bort de pasienter som mottas med traumeteam ved ankomst sykehus.

Hvis en tenker tilbake på perioden da landet ble nedstengt, en periode som varte hele våren 2020, ser vi en økning av pasienter som kommer inn på sykehus uten å bli mottatt med traumeteam.

I 2019 var antall pasienter som kom inn på sykehus uten å bli møtt med traumeteam i Mai måneden ca. 50 pasienter.

I 2020 var dette tallet i samme måned steget til ca 90. pasienter. Dette viser til en nesten dobling av traumepasienter som ikke utløste traumeteam under lockdown-perioden.

Var dette fordi man ikke anså pasienten som alvorlig skadd, og derfor ikke hadde behov for et helt team av spesialister som sto klare for å ta seg av den skadde?

Eller var det vanskeligere å trykke på «den store røde knappen» under pandemien på grunn av mulig smitte, et overfylt akuttmottak med for lite ressurser, eller en intensivavdeling som ikke hadde kapasitet til å avse ressurser for å stille i traumemottak?

Historien gjentar seg igjen på sensommeren/høsten da pandemien tar seg opp, og bølge nummer to skylder inn over landet.

Dette blir enn så lenge bare spekulasjoner, om det er en sammenheng eller en naturlig variasjon. Var det rett og slett mindre alvorlige skader i denne perioden fordi befolkningen endret adferd?

Men det er et lite tankekors at vi kan sette linjer mellom pasienter som ikke får traumeteam ved ankomst sykehus, og toppene i pandemien.

Hvis en spinner videre på tanken, at terskelen for å utløse traumealarm var høyere under pandemien, enten dette skyldtes høyt arbeidspress på intensivavdelingene, ressursmangel i akuttmottakene eller redselen for å utsette et helt team (12-15 stk) for eventuell smitte, men hva kan konsekvensen bli?

Les hele saken og finn andre nyheter fra traumeverdenen på NKT-Traume sine nettsider.