Du puster for fort
#2 – Vi har flyttet grensene for hva som er mulig
– Vi har møtt motstand fra egne kollegaer, som har ment at det har vært unødvendig, uforsvarlig og altfor ressurskrevende å diagnostisere hjerneslag utenfor sykehus, forteller Maren Ranhoff Hov, en prisvinnende stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse om slagambulansen i Østfold, til Ole Kristian i andre episode av podkast-serien «Du puster for fort».
Bak podkast-serien «Du puster for fort» står Ole Kristian Andreassen som jobber fulltid som paramedisiner i Oslo universitetssykehus' ambulansetjeneste.
Sesong 1 – artikler og lenker på Ambulanseforum her
Sesong 2 – artikler og lenker på Ambulanseforum
Hør: #2 Om slagambulansen (Spotify)
Mer: Norges raskeste på å gi trombolysebehandling er Sykehuset Østfold
Hun sammenligner det med motstanden det var for noen år siden fra inhospitalt personell mot å ha EKG i ambulansetjenesten. I dag er det en selvfølge.
Tidligere: Norges første slagambulanse er på veiene i Østfold
Hennes forskning har vist at et spesialtrent team fra ambulansetjenesten, representert av en luftambulanselege, en ambulansearbeider med sykepleieutdanning og en paramedic, har like stor treffsikkerhet som nevrologer og radiologer inne på sykehus når det gjelder å skille blødninger eller propper i hjernen ved CT-scanning.
– Jeg mener vi må tenke nytt i organiseringen av akutt hjernesykdom, og med den tidskritiske faktoren vi står ovenfor må akutt diagnostikk og behandling flyttes ut til pasientene – ut i det prehospitale.
Må heve hjerneslagkompetansen
At hjerneslag er en blålysdiagnose og at tidlig hjerneslagbehandling har enormt mye å si for prognosen videre, er en kjensgjerning. SNLA har de siste årene flyttet grensene for det som er mulig.
– CT ut av sykehus er framtiden. Det kan være i ambulansetjenesten, luftambulansetjenesten eller på distriktsmedisinske sentre. Det må man avgjøre lokalt.
For eksempel har det distriktsmedisinske senteret på Ål egen CT. De ligger vegg i vegg med luftambulansebasen på Ål.
– Om pasientene som kommer dit med hjerneslagsymptomer skal kjøres, flys, startes trombolyse på, eller om de bare kan dra hjem, er kjempeviktig både for pasienten og prognosen – og med tanke på ressursbruk i helsetjenesten.
Ranhoff Hov er veldig tydelig på at kompetansen hos prehospitalt personell må heves, og at det er farlig å lene seg på telemedisin og 4G, fordi det ikke alltid vil fungere.
Kan brukes til mer enn hjerneslag
Hun er også klar på at de mer spesifikke diagnosene må stilles inne på sykehus, det er først med CT angio og MR at man kan se om det er en propp som kan tas ved trombektomi.
– Har det vært veldig uttalte hjerneslagsymptomer så har vi kjørt rett til Rikshospitalet, forteller Ranhoff Hov.
Det er det nærmeste intervensjonssenteret som utfører trombektomi.
Slagambulansen har også catchet en pasient med subaraknoidalblødning. Denne pasienten ble spart for minst tre timers behandlingsforsinkelse.
Den har også hatt to pasienter med symptomer på milde til moderate hodeskader (GCS 13-14) som ville gått til lokalsykehuset eller legevakta, men som viste seg å ha hjerneblødninger da de ble undersøkt i slagambulansen.
Så bruken kan være mer mangfoldig enn akkurat det å diagnostisere hjerneslag.
Ole Kristian har fått en stjerneformidler i sin andre episode av podkastserien.
Maren har både vunnet Forsker Grand Prix 2016 i Oslo, og mottok nylig LHL Hjerneslag sin ærespris.
Ranhoff Hov disputerer i slutten av måneden. Nå er det en ny stipendiat, Karianne Larsen, som driver forskningslaboratoriet som slagambulansen er, videre. Maren er hennes veileder.
Vil du høre mer?
Her finner du podkast-episodene på PodBean, i iTunes eller på Spotify.
