Hopp til hovedinnhold
Krise- og gisselforhandlingsavdelingen ved Oslo politidistrikt øver på forhandling. Foto: GFK


Ambulansearbeider truet på livet på jobb: – Geværet pekte rett mot meg

Da den ferske ambulansearbeideren Linn Aslaksen Neset ble truet på livet, skulle hun ønske at skolegangen hadde inneholdt mer enn bare snakk om utfordrende situasjoner.

– Geværet pekte rett mot meg, og han brølte: «Kom dere ut!», forteller ambulansearbeider Linn Aslaksen Neset i et intervju til Fagbladet.

Hun forteller om et møte med en pasient i en akutt psykisk krise som truet med å ta sitt eget liv, hvor hun selv og makkeren ble truet på livet da de ble sendt for å hjelpe.

Vurdering av hjelpebehov

«Pasienten ønsker ikke å leve lenger,» sto det i meldingen fra AMK.

Om lag ti prosent av utrykningene fra ambulansestasjonen i Arendal går til pasienter med psykiatriske utfordringer eller selvmordsproblematikk.

Mange pasienter er gjengangere, men denne var en førstegangsinnringer. Han hadde selv ringt operasjonssentralen og fortalt at han ville ta livet sitt.

Oppdraget til ambulanse 167 var å reise hjem til ham og vurdere situasjonen og hjelpebehovet.

Mangler kritisk info

I 2018 hadde Arbeidstilsynet tilsyn med et utvalg ambulansestasjoner over hele landet. Hensikten var å kartlegge arbeidsmiljøforholdene.

Konklusjonen i rapporten våren 2020, var at «utfordringene var mer omfattende enn antatt på forhånd».

I forbindelse med tilsynet forteller ambulansearbeiderne blant annet at taushetsplikten som ble praktisert fra AMK til ambulansepersonell, gjør at de ofte mangler informasjonen de trenger før de drar ut på oppdrag.

Inspektørene skriver også at risiko for vold og trusler er en del av arbeidsdagen i ambulansetjenesten, og en økende utfordring: «De aller fleste ambulansearbeiderne Arbeidstilsynet snakket med hadde opplevd vold og trusler.»

Det stemmer godt med undersøkelsen organisasjonen Delta gjorde blant ambulansearbeidere i 2018. Der kom det fram at 53 prosent hadde opplevd vold og trusler på jobb.

Året etter viste en kartlegging gjort av NRK en økning på 30 prosent i antall registrerte voldshendelser ved ambulansestasjonene fra 2018 til 2019.

Prat og praksis

477 timer med ambulansemedisin, kommunikasjon og praktisk yrkestrening skal forberede og gjøre elevene ved fagutdanninga kompetente til tjenesten.

Da Linn høsten 2019 plutselig sto med et skytevåpen rettet mot seg, handlet hun likevel på instinkt.

– Studiet var omfattende – det var mye vi skulle gjennom, særlig i sykdomslære. Men jeg kan ikke huske at vi hadde så mye om sikkerhet.

Jeg mener å huske at vi snakket om hva vi skulle gjøre hvis vi havnet i en truende situasjon. At vi måtte unngå å bli presset inn i et hjørne og sånn. Men vi øvde aldri, sier Linn.

– Hva med skytevåpen, snakket dere om det?

– Nei, det var aldri et tema.

– Hva skulle du ønske du hadde visst da du reiste ut på oppdraget, eller gikk inn i dette huset?

– Det fins ikke selvforsvar mot skytevåpen, men jeg skulle ønske vi hadde øvd på sånne situasjoner.

Kritisk til opplæringen

Fra høsten 2021 inneholder flere av kjerneemnene i læreplanen i videregående utdanning, ifølge Utdanningsdirektoratet, elementer som forbereder elevene på «å ivareta egen og andres sikkerhet under ambulanseoppdrag».

Christin Haslestad, som leder yrkesseksjon Helse og Sosial i Fagforbundet Agder, er likevel kritisk:

– Håndtering av vold og trusler er på ingen måte godt nok ivaretatt i læreplanen – og jeg har selv vært med på å skrive den.

Haslestad mener at det er flere faktorer som gjør det utfordrende å forberede ambulansearbeidere på håndtering av vold og trusler i felt.

– Det finnes ikke lovverk som ivaretar eller regulerer en ambulansearbeiders «grad av selvforsvar».

Hvis pasienten går til angrep, er ambulansearbeideren overlatt til sine personlige ferdigheter, og handlingene vil omfattes av straffelovens paragraf §18 om nødverge.

Det sier seg selv at det er umulig å øve på å gjøre noe innenfor den paragrafen.

Haslestad mener at verken opplæring eller lovverk tar høyde for at enkelte av pasientene ambulansetjenesten håndterer ikke ønsker å bli håndtert.

– Jeg tenker at det i det minste ville være naturlig at vi hadde noe av den samme opplæringen som de som jobber innen psykiatri, særlig med fokus på å frigjøre seg fra en overfallsperson.