Innlegget er skrevet av Jan- Øystein Rise Nygård, ambulansearbeider, Nasjonal Paramedic

Lovforslaget for autorisasjon for paramedisinere avskilter dagens høyskoleutdannede paramedics.

Ambulansearbeiderne har i dag ingen reell mulighet for videreutdanning for å heve seg til paramedisin-nivå. Tjenesten er positiv til bachelor i paramedisin og autorisasjonen.

Men det krever at dagens ambulansearbeider må få tilbud om videreutdanning, mulighet for å ta bacheloren, og nasjonal paramedic må kunne autoriseres som paramedisiner.

For utdypende informasjon og refleksjoner henviser jeg til det opprinnelige dokumentet «Hvem skal hjelpe ambulansearbeideren?» delt på sosiale medier.

Dagens høyskoleutdannede paramedics har fagbrev/autorisasjon som ambulansearbeider, arbeidserfaring og videreutdanning 60 studiepoeng på høgskole/universitet.

Tittelen paramedic har ikke vært beskyttet, men i internasjonal sammenheng viser den til å være ambulansepersonell med høy kompetanse.

Denne utdanningen inneholder i stor grad det samme som bachelorutdanningen, bare mindre studiepoeng. Med formell og uformell kompetanse er den på tilnærmet samme nivå med bacheloren og tilpasset både dagens og fremtidens ambulansetjeneste.

Det er ofte denne yrkesgruppen som er praksisveiledere for paramedisinstudenter, og flere er ansatt som lærere ved universiteter som tilbyr bachelorutdanningen.

En paramedic uten bachelor har lavere lønn og mindre jobbmarked. Når vi ikke kan få den nye autorisasjonen vil vi miste vår yrkestittel, og vi blir avskiltet.

Det er levert mange høringssvar som er positiv til overgangsordning. Det er kritikkverdig at lovforslaget kun henviser til de høringsforslagene som er negative til en overgangsordning.

Nasjonal paramedic er som oftest det personellet som bemanner akuttbiler og community paramedic ressurser i Norge. Det gjør de med positive resultater å vise til. Enkelte har gjennom et vellykket prosjekt jobbet i akuttmottak.

Ambulansearbeideren har en fagarbeiderutdanning, 2 år i skole, 2 år i lære og fagbrev som fører til autorisasjon.

Det virker å være lite kjent at ambulansearbeideren har masse interne kurs og sertifiseringer som ligger på høgskolenivå. De jobber i dag med medisinske fullmakter som ellers i helsevesenet tilsvarer høgskoleutdannet personell.

Ambulansearbeidere generelt er ivrig på å videreutdanne seg, men får ikke muligheten. Dette beskrives lengre ned.

Ambulansearbeidere gjør allerede som fagarbeidere en god jobb på blant annet AMK-sentraler og på legevakt. I store deler av landet har ambulansearbeideren samme eller tilnærmet samme medisinske fullmakter som en paramedic / paramedisiner.

Ambulansearbeideren får lavere lønn, blir mindre attraktiv ved bytte av jobb, og har færre jobbmuligheter enn paramedisineren.

Ambulansearbeiderne er de som utgjør tjenesten i dag, og sitter på de faste stillingene. Hvordan er det kompetanseheving hvis ikke alle disse kan få økt kompetanse? Det blir en langsom prosess hvis dette skal skje gjennom pensjon og kun nyrekrutteringer.

Sykepleiere med fagbrev og/eller autorisasjon som ambulansearbeider har allerede bachelor i helsefag og solid utdanning i ambulansefag, med interne kurs og arbeidserfaring.

De kvalifiserer ikke til autorisasjon i paramedisin. Ambulansearbeidere med master i Prehospital Critical Care kvalifiserer heller ikke til ny autorisasjon, på tross av at de har høyeste kompetanse tilgjengelig innenfor vårt fagområde.

Den nye fagskoleutdanningen Ambulanseoperativt arbeid og prehospital pasientbehandling er videreutdanning for ambulansearbeidere. Den gir 60 studiepoeng. Vi vet heller ikke om eller hvordan denne kan bygges videre for å oppnå en autorisasjon som paramedisiner.

Dette er et relativt nytt grunnstudie på 180 studiepoeng som er spesialtilpasset for fremtidens ambulansetjeneste, og gir i tillegg jobbmuligheter som legevakt, akuttmottak og på andre helseinstitusjoner.

Idag er alle studier på heltid. For kompetanseutvikling for de som allerede er i tjenesten er det veldig viktig at det er flere desentraliserte studietilbud.

Hovedproblemet er at nesten ingen ambulansearbeidere kommer inn på studiet. Universitetene tar inn ufattelig få på realkompetanse.

Ambulansearbeidere med studiekompetanse kommer ikke inn på studiet på grunn på grunn av de skyhøye poengkravene for opptak. Det er heller ikke opprettet Y-vei eller egne kvoter for ambulansearbeidere.

Å jobbe i ambulansetjenesten er den mest relevante realkompetansen vi har for å studere paramedisin. Ambulansearbeideren er forbigått, glemt og har ikke reelle muligheter for å studere paramedisin

Vi er fagpersoner som har utøvd yrket, stått i front og tatt relevant høyere utdanning. Dersom man har tilsvarende studiepoeng som Nasjonal Paramedic eller mer, kan det ikke forventes å at vi skal bruke 3-4 år på et grunnstudium sammen med studenter uten relevant erfaring, for å lære fagstoff vi allerede har kompetanse i. Å få godkjent enkelte emner underveis er ikke en akseptabel løsning.

Universitetene kan ikke sitte med all makten i hvem som får bli paramedisinere. Vi trenger politiske vedtak som ivaretar alle gruppene innenfor ambulansetjenesten.

Vi godtar heller ikke at ambulansearbeideren skal ende opp med en videreutdanning som ikke ender opp i bachelorgrad og/eller med mulighet for å autoriseres som paramedisiner.

Etter å ha delt denne problemstillingen på sosiale medier har jeg fått mange positive tilbakemeldinger. Hele ambulanse-Norge sitter med denne frustrasjonen. Vi frykter splittelse, oppsigelser og dårlig arbeidsmiljø.

Vi har en fantastisk jobb, men mangelen på tilrettelegging og muligheter er demotiverende og ødeleggende for oss.

Det er 7 år siden første kull i paramedisin startet, og vi har fortsatt ingen løsning på disse problemene. Vi vil ikke høre vage rykter om arbeidsgrupper og mulige ordninger. Vi krever handling, og vi har dårlig tid. Vi i ambulansetjenesten og fagforbundene jobber hardt for å få en ordning. Det fortjener vi.