Syv og et halvt år tok det - fra Karihola-tragedien til Helse-Norge er klar med en ny veileder for behandling av nedkjølte barn, skriver Tidens Krav (krever innlogging).

Bakgrunn: Nå kommer reglene for behandling av nedkjølte barn - i Helse Midt-Norge

Les også: Seks år siden Karihola - sier nei til nasjonale retningslinjer

Tidligere: Systemsvikt ved aksidentell hypotermi kan skje igjen
Mer: Rapporten til Statens helsetilsyn fra 2011

Først i oktober i år ble retningslinjen meldt ferdig. Nå pågår en prosess for å få den godkjent i Helse Bergen. Fortsatt er ikke den nye retningslinjen lagt inn i helsebiblioteket på fagprosedyrer.no.

Les også: Ny prosedyre fremdeles ikke publisert i 2012

Til tross for at det er underveis er påpekt reell risiko for at tragedien i Kristiansund kan gjenta seg, tar ingen i helsebyråkratiet ansvar for tidsbruken. Helsetilsynet kjente til mangelen på retningslinjer i tre år før de tok initiativ til å få laget nye, men avviser at de har et ansvar for dette.

Helse- og omsorgsdepartementet har på sin side forklart tidsbruken med at de har måttet vente på helsetilsynet. Politisk ledelse svarer ikke på TKs spørsmål om det ikke er en systemsvikt også i helsebyråkratiet når det tar sju og et halvt år å få på plass en retningslinje. Ingen tar selvkritikk.

Sterkt berørt

Hele landet lot seg berøre av Karihola-ulykken i mars 2010, der to småjenter druknet. Dette er historien om det som skjedde – og ikke skjedde – etterpå.

Det tok Statens helsetilsyn halvannet år å granske alt som gikk galt under redningsaksjonen. Konklusjonene var knusende: Varsling, kommunikasjon og koordinering av hendelsen var ikke forsvarlig, håndteringen av de to pasientene ved Kristiansund sykehus var ikke forsvarlig, sykehusets oppfølging av de etterlatte var mangelfull og det ble påpekt mangelfulle rutiner for å sikre språkkunnskaper ved ansettelse av helsepersonell. Det var også mangler ved dokumentasjonen.

Helikopterlegen som besluttet å fly den ene jenta til Kristiansund sjukehus i stedet for å bringe henne til hjertelunge-maskin ved St. Olavs Hospital, var det eneste som endte opp med advarsel fra Statens helsetilsyn. Han klaget på avgjørelsen i desember 2011, begrunnet med at den var basert på etterpåklokskap.

«Det finnes heller ingen regionale eller lokale rutiner når det gjelder behandling av dypt hypoterme/druknede pasienter. (...) Kunnskapen om optimal behandling er til stede, men direkte transport mot St. Olavs Hospital i drukningsulykker, har vært unntaket heller enn regelen,» påpekte luftambulanselegen i klagen.

Ikke lagt inn

Helse Midt-Norge satte ned en arbeidsgruppe som skulle lage tydelige regionale prosedyrer. Men da fagtidsskriftet Ambulanseforum i desember 2012 ettergikk hva man hadde lært av ulykken, var de nye regionale prosedyrene fortsatt ikke lagt inn i helseregionens kvalitetssystem EQS – to og et halvt år etter ulykken.

Karihola-ulykken fikk også oppmerksomhet i andre helseregioner. Behov for nasjonale retningslinjer var tema på Hypotermisymposium ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i oktober 2012. Likevel skulle det ta ytterligere to år før den påpekte mangelen ble grepet fatt i av Helse-Norge. Da skjedde det på initiativ fra Statens helsetilsyn, til tross for at de mener dette ikke er deres ansvar.

– Statens helsetilsyn har ikke ansvar for å utarbeide faglige standarder og veiledere, skriver fagdirektør Aud Nordal i Statens helsetilsyn i et svar på TKs spørsmål om hvorfor oppfølgingen har tatt så lang tid.

– Det er helseforetakene selv som har ansvar for å avdekke risiko for svikt i pasientbehandlingen, utarbeide nødvendige faglige prosedyrer/retningslinjer og gjennomføre tilstrekkelige endringer til å kunne yte forsvarlig håndtering av pasientene. Det er Helsedirektoratet som har ansvar for å utarbeide nasjonale faglige veiledere. Statens helsetilsyn behandler enkeltsaker og vurderer om det foreligger svikt i helse- og omsorgstjenestene og formidler tilsynserfaringer til forvaltningen og tjenestene/fagmiljøene, forklarer hun.

Ikke ansvar

– På bakgrunn av opplysninger i saken fant vi imidlertid at det kunne være uklarheter i rutiner/retningslinjer for hvor alvorlig nedkjølte barn skal transporteres for oppvarming med hjerte-lungemaskin. Vi ønsket derfor å skaffe oss en oversikt over kapasitets- og kompetansesituasjonen samt hvilke tiltak fagmiljøet hadde iverksatt for å sikre en best mulig beredskap for å håndtere denne type pasienter. Vi ville benytte en slik oversikt til å ta saken opp med Helsedirektoratet og de involverte fagmiljøene slik at de kunne vurdere hva som eventuelt kunne gjøres for å forbedre tjenestene til denne pasientgruppen, forklarer Nordal.

I starten av 2015 ba helsetilsynet om bistand fra UNN i arbeidet med den nasjonale kartleggingen.

– Kartleggingen konkluderte med at det var maktpåliggende å starte arbeidet med en utforming av en nasjonal prosedyre/retningslinje/veileder for håndtering av aksidentell hypotermi, skriver Nordal i svarbrevet til TK.

Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi, som er et initiativ fra fagmiljøer i traumatologi fra hele landet, valgte deretter på eget initiativ å starte arbeidet med en faglig veileder i oktober 2015.

Statens helsetilsyn fullførte sin rapport etter å ha mottatt svar på kartleggingen fra St. Olavs Hospital og Haukeland sykehus henholdsvis 16. november og 10. desember 2015. Statens helsetilsyn oversendte sin anbefaling 21. januar 2016 til Helse- og omsorgsdepartementet med kopi til Helsedirektoratet. Her ble departementet gjort oppmerksom på at det fortsatt ikke fantes regionale eller nasjonale retningslinjer i alle regionale helseforetak.

Reell risiko

«Det er derfor grunn til å tro at det fortsatt er en reell risiko for at pasienter som har alvorlig hypotermi, ikke får tilbud om oppvarming i HLM eller ECMO innen forsvarlige tidsrammer. Etter Statens helsetilsyns vurdering medfører dette fare for at liknende svikt som ble avdekket gjennom drukningsulykken i Kristiansund, kan skje igjen», skrev helsetilsynet i rapporten.

Les også: Helsetilsynet mener tragedien i Karihola kan gjenta seg

– Vi anbefalte departementet å vurdere behovet for å starte arbeidet med en nasjonal veileder. Vi viste også til at Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi hadde et pågående initiativ i vurdering av behovet for en faglig veileder. Statens helsetilsyn har i denne saken vært en pådriver for å rette oppmerksomheten mot dette risikoområdet og for å få utarbeidet nasjonale retningslinjer på området, skriver Nordal.

Departementet var imidlertid ikke ubetinget enig i helsetilsynets anbefaling.

– Vi tror ikke nødvendigvis nasjonale retningslinjer er løsningen. Det ville bety at man laget enda en i det store biblioteket av retningslinjer, sa statssekretær Anne Grethe Erlandsen til NRK Møre og Romsdal da det i mars 2016 ble kjent at retningslinjene fortsatt ikke var på plass – seks år etter tragedien. Erlandsen forklarte da tidsbruken med at man måtte vente på helsetilsynets rapport.

Hadde departementet bedt Helsedirektoratet ta affære, ville Helse-Norge fått retningslinjer sto i en normerende og rettslig særstilling, men de fikk ikke oppdraget. Departementet spilte i stedet ballen tilbake til de regionale helseforetakene.

– Departementets vurdering var at det først og fremst var behov for at helseregionene fikk på plass gode regionale rutiner og prosedyrer for hvilke sykehus hypoterme pasienter skal sendes til, og at disse prosedyrene ble gjort kjent og etterlevet i AMK-sentralene. I tillegg måtte de regionale helseforetakene forsikre seg om at de aktuelle sykehusene hadde nødvendig utstyr, kompetanse og rutiner på plass, sier statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i dag.

Hun svarer ikke på TKs spørsmål om det ikke også er noe som er feil med de helsebyråkratiske systemene når ansvaret for å lage nasjonale retningslinjer er plassert, men ingen synes å ha ansvar for å ta initiativet til å få laget dem. Det nærmeste vi kommer en forklaring er at «å lage en faglig retningslinje er et krevende arbeid som ofte tar 2–3 år».

To høringsrunder

Høsten 2016 ble en arbeidsgruppe bestående av to representanter fra hvert av de fire regionale helseforetakene samt representanter fra Røde Kors Hjelpekorps, ambulansetjenesten, AMK, 330 skvadronen og primærhelsetjenesten samlet til det første arbeidsmøte.

– Retningslinjen har vært gjennom to høringsrunder og er nå ferdig, skrev kompetansetjenesten på sin nettside 17. oktober 2017.

Det blir en fagsamling om hypotermi på Sessvollmoen den 8.-9. mars, skriver NKT Traume.
Les hele saken hos Tidens Krav (krever innlogging)