DANMARK: Eksperter sår tvil om kompetansen hos rådgivende leger hos Region Hovedstadens akuttelefon 1813, melder Danmarks Radio.
Bakgrunn: Leger kritiserer akuttelefonen i Danmarks hovedstadregion etter at 17-åring døde
Mer om saken: Avsløring av feil hos Københavns akuttelefon utløser granskning
Da 17-åringen ringte til akuttelefonen 1813 tidlig på nyttårsaften, fikk han en jordmor på tråden.
I telefonen ba jordmoren Hans Petersen om å sende bilder v de store, sorte flekkene som han fortalte at han hadde på kroppen. Ifølge eksperter er flekkene tydelige tegn på smittsom hjernehinnebetennelse, og at det er gått forgiftning i blodet.
Men ansvaret for at det ikke ble sendt en legeambulanse var ikke jordmorens alene. Hun konfererte med rådgivende lege.
Akuttelefonen 1813 sendte ikke en legeambulanse. I stedet måtte gutten og hans foreldre selv kjøre til sykehuset. Senere samme dag døde han.

Kunne ha vært i live

Pasientskadeerstatningen har senere slått fast at Hans Petersen med overveiende sannsynlighet kunne ha vært i live hvis det straks var blitt sendt en ambulanse med en lege som hadde gitt den 17-årige gutten antibiotika.
Les også: – 58 erstatningssaker om meningitt er alvorlig
Og: Legevaktstelefon til pasient med klare tegn på hjernehinnebetennelse – ta en kopp varm te
Nye opplysninger i saken om en tenåringens dødsfall skaper bekymring blant eksperter for hvordan personalet hos Region Hovedstadens akuttelefon 1813 er organisert.
DR har tidligere dokumentert hvordan akuttelefonen 1813 begikk en fatal feil i behandlingen av den 17-år gamle Hans Petersen, som døde av smittsom hjernehinnebetennelse 1. januar i år.
Nå vurderer eksperter at legen som sto med ansvaret hos akuttelefonen 1813, da den 17-årig gamle gutten ringte etter hjelp, ikke hadde de nødvendige faglige kvalifikasjoner.
Siden legen avsluttet legestudiet har vedkommende primært beskjeftiget seg med alternativ medisin, eksempelvis behandling med urter og akupunktur. Da legen ble ansat hos 1813, hadde vedkommende samlet sett fra en 26 år lang karriere 3,5 års erfaring med akutte patienter. Størstedelen af den akutte erfaring fikk legen i 1998 og to år fremover, viser DRs undersøkelser.

Legen er satt under tilsyn

Styrelsen for Patientsikkerhed (tilsvarende Helsetilsynet) satte i august legen under skjerpet tilsyn frem til august 2018 på grunn av legens rolle i Hans Petersens sak. Det betyr at de i denne perioden vil holde et ekstra øye med legen.
- Saken illustrerer helt klart, at sikkerheten ikke er i orden hos akuttelefonen 1813. Alle alarmklokker, og jeg er nødt til å gjenta, alle alarmklokker bør ringe veldig, veldig høyt når en pasient med den sykehistorien og de symptomene ringer inn, sier Frede Olesen, som er spesiallege i almenn medisin og professor ved Institut for Folkesundhed på Aarhus Universitet.
Når Region Hovedstadens 1,8 millioner borgere blir akutt syge utenfor deres praktiserende leges åpningstid er det akuttelefonen 1813 de skal ringe til.
I front sitter opp mod 45 sykepleiere, jordmødre og leger klar til å ta telefonen. Bak dem sitter under hver vakt en eller to rådgivende leger som frontpersonalet kan spørre om råd hvis det er noe de er i tvil om.
Telefonundersøkelser av pasienter er, ifølge eksperter, en like spesialisert oppgave som for eksempel kirurgi.
Ifølge enhetsleder i Sundhedsstyrelsen, Janet Samuel, skal man som lege helst være spesialist i allmennmedisin, eller noe tilsvarende for å kunne undersøke akutt syke.
Men hos akuttelefonen 1813 er det ikke krav om at de ansatte legene er spesialister i allmennmedisin. Heller ikke de legene som gir råd til frontpersonellet.
I et intervju med DR sier Freddy Lippert, som er direktør for Region Hovedstadens akutberedskab - herunder akuttelefonen 1813 - at det ikke er nødvendig at den rådgivende lege hos 1813 er spesialist i allmennmedisin.
- Det er ikke avgjørende om man er spesialist i allmennmedisin. Det er avgjørende om man har erfaring med akuttmedisin og undersøkelser og kjenner retningslinjene for undersøkelse og hvordan man skal agere i forhold til forskjellige sygdommer, sier han.
Region Hovedstaden opplyser til DR at den rådgivende lege trodde at de mørke flekkene i Hans Petersens hud skyldtes en annen og mindre farlig sygdom enn smittsom meningitt.
- Derfor mente de selvfølgelig at pasienten skulle inn akutt, men tok ikke stilling til at det skulle sendes en ambulance. Det er der det ble gjort en feilvurdering i forløpet, sier Freddy Lippert.
 
 
Les mer om saken hos Danmarks Radio