Ukategorisert
Nasjonal handlingsplan for prehospitale tjenester
Den akuttmedisinske beredskapen er en grunnmur i folkets helsetjeneste. Den skal gi trygghet for akutt helsehjelp til alle.
Fra Fagforbundets bilag nr. 2 i Ambulanseforum 2017.
Det er behov for kvalitet, nærhet, trygghet og forutsigbarhet når det haster.
Slik åpner representantforslaget fra Senterpartiets representanter sitt forslag om nasjonal handlingsplan for de akuttmedisinske områdene.
I åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomite den 7. mars 2017 ga Fagforbundet sin fulle støtte til forslaget.
Det er Fagforbundets syn at det ikke er ofte Stortinget får seg forelagt et så konkret forslag til styrking av befolkningens generelle helsetilbud og spesielt de akuttmedisinske tjenestene.
Til nå har det vært skuffende å se at helseministeren ikke har vært villig til å fremlegge for stortinget en samlet plan for tjenestene.
Da departementet i statsbudsjettet trekker fram NOU 2015:17 «Først og fremst» og omtaler denne som et grundig arbeid og en god beskrivelse av status og utfordringer, hadde vi ventet en langt mer aktiv tilnærming.
Denne muligheten får nå helseministeren på nytt gjennom det forslag som nå blir fremmet.
Noen hovedpunkter Fagforbundet har vektlagt som bærende i en nasjonal handlingsplan er at de prehospitale tjenestene må være en integrert del av spesialisthelsetjenesten.
Videre at det må utarbeides en bedre struktur for et for et forpliktende samarbeid mellom foretak og kommune og at man der ser på hvordan tjenesteavtale 11 idag fungerer.
I krav, retningslinjer og strategi må det tas hensyn til geografi, klima, endringer i lokal og regional struktur, lokal-sykehusenes funksjoner og liggetid i sykehus.
Kortere liggetid og en stadig eldre befolkning samsvarer ikke alltid med hverandre.
Vi må være villig til å se på helheten av tilgjengelige ressurser og muligheter.
Styrking av legevaktfunksjonen, opplæring av akutthjelpere, nasjonal dugnad for livreddende kunnskap og frivillige organisasjoner.
Samtidig som man ikke bygger ned den allerede bestående beredskapen. Fagforbundet advarer også mot at man foretar en ytterligere sentralisering av AMK.
Dette vil bety at vi utsetter oss for digital sårbarhet. Den generelle samfunnsutviklingen tilsier at alle ledd i den prehospitale kjeden må styrkes i kunnskapen om rus og psykisk helse.
Noe av det mest positive som har skjedd i de siste årene er at det er blitt etablert en nasjonal høgskoleutdanning for ambulansepersonell. Spesielt som en videreutdanningsmulighet for ambulansearbeidere.
Dette samtidig som ambulansefaget stadig utvikles og fortsatt vil være den kompetansemessige bærebjelken innenfor tjenesten.
Det er Fagforbundets oppriktige håp at Stortinget nå kjenner sin besøkelsestid, og fatter et positivt vedtak slik at vi kan få en nasjonal struktur i utviklingen av de akuttmedisinske tjenestene.
