Hopp til hovedinnhold
Rundtvelt av ambulanse. Foto: Fagforbundet


Forsikringer i de prehospitale tjenestene - er de gode nok?

En gjennomgang i Helse Sør-Øst at det er svært ulikt fra helseforetak til helseforetak hva som er avtalt ytelse ved ulykke/død. I to foretak virker de ikke til å ha tegnet egne forsikringer for dette området i det hele tatt.

Fra Fagforbundets bilag nr. 5 i Ambulanseforum 2017.

Ved de fleste helseforetak er det tegnet forsikringer for ansatte vedrørende gruppelivsforsikring, yrkesskadeforsikring, forsikring på vei til og fra jobb, fritidsulykkesforsikring og tjenesteforsikring.

I tillegg er det for ambulansepersonell, utryknings- og følgepersonell tegnet en tilleggsforsikring på bakgrunn av at risiko for ulykker anses større enn i øvrig sykehusdrift.

Imidlertid viser en gjennomgang i Helse Sør-Øst at det er svært ulikt fra helseforetak til helseforetak hva som er avtalt ytelse ved ulykke/død.

I to foretak virker de ikke til å ha tegnet egne forsikringer for dette området i det hele tatt. Fagforbundet mener dette skal være en lik ordning nasjonalt.

Som et eksempel er det definert at personell som deltar i intensivambulanse har en høyere forsikringssum ved 100% invaliditet/uførhet.

Dette gjelder både leger, sykepleiere og ambulansearbeidere. Men hva er et intensivoppdrag om man skal definere dette?

Slik vi ser det er det et utrykningskjøretøy som er merket «intensivambulanse» og som har som oppdrag å utføre en intensivtransport AMK har rekvirert og definert deretter.

Derfor mener Fagforbundet at det er på tide å se på hvilke definisjoner man bruker på et oppdrag med en ordinær ambulanse mellom to omsorgsnivåer.

Fagforbundet er av den oppfatning at ved alle ambulanseoppdrag, ikke bare intensivoppdrag, så skal forsikringssummen ved uførhet/invaliditet økes tilsvarende det som i dag er for intensivoppdragene. Men hvordan skal man jobbe videre med dette?

Utgangspunktet er: Alle forhandlinger/avtaler om personalforsikringer henvises til de sentrale forhandlinger om «sosialebestemmelser» mellom hovedorganisasjonene og Spekter.

Det er der partene har adressert plasseringen av gjennomgående/like sosiale avtalebestemmelser, inklusiv personalforsikringene.

Der særordninger er basert på lokale særavtaler, er det - og forblir det - partene lokalt ved helseforetaket som må håndtere disse avtalene.

Dette gjelder i all hovedsak historiske avtaler fra før helseforetaksreformen i 2002 som er virksomhetsoverført som lokale særavtaler.

Fagforbundet jobber derfor videre med saken for å kunne samordne og bedre harmonisere de ulike ordningene nasjonalt da det er på tide med en mer standardisert løsning.

Derfor er det viktig at de tillitsvalgte ute i de enkelte helseforetak kartlegger hvilke ordninger som gjelder for deres ansatte i de prehospitale tjenestene og samarbeider tett med de foretakstillitsvalgte slik at disse tar det videre i sitt system opp til de konserntillitsvalgte.