Fra Fagforbundets bilag nr. 5 i Ambulanseforum nr. 5 2020

Det mangler ikke på superlativer når jobben som gjøres rundt om i det ganske land skal beskrives. Men når lønna skal utbetales, da mangler det generelt ganske mye.

Ambulansearbeideren gjør i mange tilfeller legens jobb, men er ikke i nærheten av legelønn.

Gjennom NRK-serien 113 har vi fått et innblikk i den komplekse og viktige jobben ambulansearbeideren gjør, og det har ikke gjort hyllesten noe mindre.

Noe som er enda verre, er at når mørket senker seg så finner arbeidsgiver det lønnsomt å gi ambulansearbeideren enda litt mindre lønn, mindre enn den allerede beskjedne fagarbeiderlønnen.

Faktisk så lite som 33 % av ordinær lønn.

Arbeidsgiver gjør ikke noe ulovlig, det står i tariffavtalen med Spekter at vakt på vaktrom er å anse som passiv tid, og altså derfor lønnes 1:3 (33%).

Så er det tatt inn en henvisning til arbeidsmiljølovens §10-4 (2) som skal si noe om når det er på tide å si stopp for 33 % lønn og gi 100 % lønn. AML §10-4 (2) For arbeid som helt eller i det vesentlige er av passiv karakter...

De tar utgangspunkt i et regnestykke som gir mest mulig økonomisk gevinst.

Det sier seg selv at for hvert minutt ambulansen står stille så tjener arbeidsgiver på at ambulansearbeideren får 33 % betalt og ikke 100 %.

Når ambulansen må ut på oppdrag vil ambulansearbeideren få 50 % overtid i journalført periode, for så å gå ned på 33 % igjen når oppdraget avsluttes.

Denne overtiden er ikke pensjonsgivende, men det er kanskje ikke så nøye, turnusarbeidene blir ikke alltid så gamle pensjonister.

I sin kreativitet så deler arbeidsgiver den passive perioden opp i klokketimer og sier at hvis timen mellom 01-02 skal gjøres aktiv så må det i snitt være 25 % aktivitet i løpet av en periode.

Det er etter at oppdraget er avsluttet man skal ivareta personlig hygiene, sette sin egen uniform på vask og finne fram en ren. Deretter skal man forsøke å finne roen igjen og legge seg for å sove.

Vi i Fagforbundet Sørlandet sykehus har snakket om dette i mange år, men det blir sjelden endring av bare snakking. Derfor måtte vi ta kalkulatoren fatt og vi fant en mye bedre måte å beregne aktivitet på.

Vi har sagt at den passive perioden må ses som en periode fra den starter klokka 0000 til den slutter klokka 0800. (Arendal)

Deretter tok vi for oss aktiviteten som har vært i den passive perioden. Vi telte rett og slett hvilke netter i et gitt tidsrom på 3,5 måneder det hadde vært en eller flere turer innenfor tidsrommet 0000–0800. Vi fant da at i løpet av de 105 nettene så var bilen brukt én eller flere ganger 68 netter.

Det gir aktivitet på 65 % av alle nettene.

Etter en økning av aktiviteten med flere AML-brudd på døgnvaktene i Arendal, jf. vernebestemmelsen 16 timers journalført tid uten to timer sammenhengende hvile, besluttet arbeidsgiver å dele døgnvaktene i to.

Fagforbundet støttet denne beslutningen, men var ikke tilfreds med at arbeidsgiver fortsatt benyttet seg av 25 % aktivitet per klokketime som kun bidro til en time ekstra betaling i ukedagene og to timer ekstra i helg.

Uenigheten ble protokollført, men førte i første drøfting ikke frem.

Etter turnus-turnover i mai begynte misnøyen å melde seg blant de ansatte. Deling av døgnvaktene bidro til flere oppmøter enn tidligere med fortsatt 1:3 betaling på netter som åpenbart ikke var verken helt eller i det vesentlige av passiv karakter, og dette i kombinasjon med fast 3 x 12 timers helgemønster hver tredje helg.

I slutten av juni sendte Fagforbundet inn et bekymringsnotat til klinikk for prehospitale tjenester SSHF. Notatet gav en beskrivelse for hvordan de økte oppmøtene og aktivt nattarbeid uten 1:1 betaling resulterte i stor misnøye blant de ansatte.

Fagforbundet understreket med dette en stor bekymring som knyttet seg til et svekket arbeidsmiljø med misfornøyde ansatte, som i ytterste konsekvens ville kunne få pasientmessige konsekvenser.

Fagforbundet ble i begynnelsen av august innkalt til et dialogmøte med klinikkledelsen for å redegjøre for bekymringsnotatet.

Vi legger til grunn vår utregningsmodell. Denne utregningsmodellen er redegjort for lenger opp i teksten.

Klinikkdirektør og hans avdelingsleder i ambulanseavdelingen blir veldig overrasket av opplysningen om 65 % aktivitet i den passive perioden. De skjønner begge to at de trenger å se på tallene selv og det besluttes at møtet stopper.

Vi presiserer at Fagforbundet vil kunne ta imot eventuelle tilbud fra arbeidsgiver for å bøte på den akutte utfordringen.

Fagforbundets mål er at all betaling 1:3 fjernes fra stasjonen i Arendal, og at hvis ikke det er tilbudet arbeidsgiver kommer med, vil vi at saken blir løftet videre.

Etter to dager får vi gjennomslag for helaktiv tid 1:1 betaling i helg (fredag, lørdag og søndag), ikke fordi arbeidsgiver anerkjenner vår måte å regne på blir det presisert, men at de ser vaktbelastningen i helg totalt er for stor.

Vi tar selvsagt imot dette tilbudet, men opprettholder vårt mål om ikke å gi oss før 1:3 betaling er historie på stasjon Arendal.

Saken er nå brakt inn til kompetansesenteret i region Agder som har akseptert oppdraget, og vi er bedt om å holde et medlemsmøte for å forklare hvor saken står, og å forankre videre handlemåte hos medlemmene det gjelder.

I august 2020 krevde Fagforbundet Sørlandet sykehus Arendal at Arendal bil 2 ikke lenger kunne ha en turnus med passiv tid på natt.

Aktiviteten i den passive perioden var på 65 prosent og derfor kunne det ikke lenger godtas passiv tid med betalt 1:3 fra 0000-0800.

Fagforbundet krevde i utgangspunktet aktiv tid alle ukens sju netter, men det gikk ikke arbeidsgiver med på i første runde.

Nå planlegger Fagforbundet runde to.

Hvis ikke arbeidsgiver gir oss medhold i vårt krav, vil vi løfte saken og be om hjelp fra Fagforbundets kompetansesenter i Agder. Kompetansesenteret har lovet å kjempe til vi vinner fram med våre krav, og tar saken til retten om nødvendig.

De ansatte har gjort seg opp klare meninger om endringen fra passiv til aktiv tid på Arendal bil 2.

– Det påvirker positivt for alle som er på jobb. Belastingen blir fordelt på alle på en helt annen måte enn før omgjøringen, sier verneombud og medlem av Fagforbundet Stig Mønnich.

Før var det slik at bil 1 kjørte alle turer på natt. Bil 2 ble bare kalt ut ved samtidighetskonflikter, som oppsto 65 prosent av alle netter. Det er beskrivende for det totale aktivitetsbildet.

Det er jevnt over nokså mye å gjøre på stasjonen i Arendal, mer enn 7000 turer hvert år.

På dagtid kjører bil 1 og bil 2 annenhver tur. Det nye nå er at det fortsetter de med gjennom hele døgnet fredag, lørdag og søndag. Det betyr at de som bemanner bil 1 kjører litt mindre, og de som bemanner bil 2 kjører litt mer enn før.

– Alle som har vært igjennom en helg etter den nye ordningen er veldig fornøyd, og det er de enten de har vært på bil 1 eller om de har vært på bil 2. Alle føler at den nye ordningen er mindre belastende enn tidligere.

På bil 1 er det litt mindre travelt, og på bil 2 vet du nå at du skal på en «vanlig» nattevakt, og da er det mye lettere å ta turen som kommer på natten, kommenterer Mønnich.

Fagforbundet er veldig fornøyd med å kunne bidra til at arbeidsmiljøet blir bedre ved å kreve gode fornuftige arbeidstidsordninger.

– Når en nattevakt oppleves som mindre krevende enn før så har vi lykkes, sier klinikktillitsvalgt for Fagforbundet Lars Vereide.

Han presiserer samtidig at jobben skal gjøres ferdig med sju aktive netter på bil 2 før de kan si seg helt fornøyd.