Ny felles legevakt og mulig plass for ambulansetjenesten i Stange

ENGLAND (Emergency services times): NHS England finansierer inntil 80 nye el-ambulanser frem til mars 2026 som en del av arbeidet med å kutte utslipp i ambulansetjenesten. Investeringen på 14,4 millioner pund omfatter ambulanser fordelt på sju helseforetak over hele England.

Emergency services times skriver at London Ambulance Service har allerede to el-ambulanser i drift. I løpet av inneværende år får ytterligere 23 kjøretøy plass hos ulike tjenester, og neste år skal 55 til fases inn. London får totalt ni kjøretøy.

Ifølge Paul Leach, leder for innovasjon i ambulansetjenesten i NHS England, er det fortsatt en viss skepsis til el-ambulanser, særlig knyttet til rekkevidde i rurale områder. Han oppfordrer helseforetakene til å prøve dem ut i praksis, for eksempel på 12-timers vakter, før man øker bruken gradvis.

Opplæring og innføring er sentralt, og det jobbes med å få hele økosystemet på plass, inkludert sykehus og lokale samarbeidspartnere. Erfaringer og data fra kjøretøyenes telematikksystemer skal bidra til å finjustere bruken.

Emergency services times skriver videre at foreløpig er det kun én tilgjengelig modell: En Ford-modell tilpasset ambulansebruk. Den mangler rampe på grunn av batteriplasseringen, men to ulike bårer uten behov for rampe er tilgjengelige. Konverteringen skjer hos enten WAS i Tyskland eller Wilker i Storbritannia. Etter hvert vil alle fem aktører i konverteringsrammeverket kunne utføre el-konverteringer.

Satsingen bygger videre på ZEEV Pathfinder-programmet fra 2022, som ga 2,1 millioner pund i støtte til el-overgang for ikke-ambulanse kjøretøy i åtte helseforetak. Programmet har ifølge Leach gitt økt tillit til elbilskiftet, spesielt for responsebiler.

For å lykkes fullt ut må også ladeinfrastrukturen på plass. NHS England arbeider med finansieringssøknader for å møte ambulanseforetakenes behov. Samtidig melder produsenter at de går over til kun el fra 2028, noe som øker presset på en raskere overgang, skriver Emergency services times.

HJELSET (Driva): Onsdag ble rundt 90 pasienter flyttet fra Lundavang og Kristiansund til det nye sykehuset på Hjelset. Innen klokka 15 var alle på plass. Klinikk­sjef Britt Rakvåg Roald og administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal, Olav Lødemel, beskriver dagen som en milepæl for regionen. Allerede klokka 12.30 var overflyttingen langt foran skjema, og ambulansene gikk så raskt i skytteltrafikk at det til tider ble venting for å få nye pasienter ut, skriver Driva.

Overføringen startet klokken fem på morgenen med flytting av akuttfunksjoner, og de første pasientene ble kjørt fra klokka åtte med taxi og ambulanse. God planlegging og klare roller sikret en trygg prosess, med beredskapsstab og løpende rapportering fra begge sykehus, akuttmottak og sengeposter. Ingen alvorlige hendelser oppsto underveis, og det eneste uventede var at logistikken gikk raskere enn forventet. Pasientene har ifølge Rakvåg Roald vært positive og gledet seg til å komme til nye enerom med egne bad.

Selv om det fortsatt gjenstår noe utstyrs­flytting og røntgenundersøkelser i Molde, er alle akuttfunksjoner nå samlet på Hjelset. Både ansatte og ledelse ser fram til å komme raskt i full drift, trolig tidligere enn opprinnelig planlagt midt i mai. Lødemel og Rakvåg Roald uttrykker for Driva stor takknemlighet til både ansatte og kommuner for innsatsen. Overgangen til ny teknologi og nye systemer ser ut til å ha gått etter planen.

HJELSET (Sunnmørsposten): Tirsdag landet redningshelikopteret Sar Queen for første gang ved det nye sykehuset på Hjelset. Sunnmørsposten skriver at det nesten ble gjennomført uten problemer, og helikopteret landet trygt på den nye helikopterplassen øst for sykehusbygget. Fartøysjef Eivind Hagen beskriver det som en god landing og sier observasjonene viser at området er godt egnet for landing i ulike værforhold.

Helikopteret, som veier rundt 15 tonn, genererer kraftig rotorvind. Derfor er det gjort omfattende forberedelser, blant annet med asfaltering, rydding og oppsetting av små skjul («sheltere») langs den populære gangstien ved sjøen. Disse er ment som beskyttelse for turgåere når helikopteret nærmer seg. Når Sar Queen er på vei inn, aktiveres blinkende varsellys på skjulene, og området rundt landingsplassen stenges med bom. Skjulene er plassert med cirka 100 meters avstand slik at også personer med nedsatt bevegelighet eller barnevogn skal rekke å komme seg i ly. Under testlandingen var det plassert observasjonsposter i området for å vurdere rotorvindens effekt, og tiltakene som er gjort beskrives som vellykkede.

Dette er første gang Sar Queen lander ved et lokalt sykehus. Tidligere har helikopteret kun kunnet landet på flyplassene når pasienter skulle fraktes til eller fra Molde og Kristiansund. Ifølge Sigurd Torvik Heian, anestesilege ved SNR og lokalmedisinsk leder i 330-skvadronen, har dette stor betydning for både sykehusets funksjon og befolkningen i regionen, skriver Sunnmøreposten.

ÅNDALSNES (NRK): Etter en traumatisk førstegangsfødsel, håpet Ingeborg Leergaard (24) på en helt annen opplevelse da hun ventet sitt andre barn. Hun rakk aldri fram til sykehuset, men fikk likevel det hun kaller sin drømmefødsel, skriver NRK.

Riene startet hjemme på Åndalsnes, men økte raskt i styrke. Samboeren Fredrik måtte stoppe bilen i Dragsundet, 20 minutter før Ålesund sykehus. Ambulansen ble tilkalt.

– Jeg var i min egen boble. Jeg hadde kontroll og visste hva jeg drev med, sier hun.

Kort tid etter ankomst tok Ingeborg imot barnet selv, på kne i ambulansen.

Før fødselen hadde hun utarbeidet en liste med ønsker: minimalt med inngrep, ingen rutineundersøkelser uten samtykke, og tid til at morkaken kunne løsne naturlig. Jordmoren som ankom med den andre ambulansen kjente til ønskene.

– Jeg ble møtt med respekt. Det betydde alt, sier hun.

Morkaken kom av seg selv etter 19 minutter.

Ingeborg ønsket seg egentlig hjemmefødsel, men det finnes ikke i hennes område. Hun hadde aldri valgt å føde helt alene, men skulle gjerne hatt muligheten til å føde trygt hjemme med jordmor.

– Det ble nesten som en hjemmefødsel. Bare i en ambulanse, sier hun til NRK.

flåten av Dassault Falcon 50 og Falcon 900 for akutt medisinsk transport og VIP-oppdrag. Flyene ankom Ciampino flyplass nær Roma den 12. april 2025, etter en flyvning fra Gulfstreams produksjonsanlegg i Wisconsin, USA, melder nettstedet The Aviationist.

De nye flyene vil overta de akutte medisinske transportoppdragene som til nå har vært utført med Falcon-flyene. Anskaffelsen var akutt nødvendig fordi Falcon 50-flåten, som har vært i tjeneste i over 30 år, var planlagt faset ut innen 2024. Falcon 900-flyene nærmer seg også 20 års tjenestetid.

G650ER-maskinene er spesialinnredet for medisinsk evakuering (MEDEVAC) og utstyrt med militære navigasjonssystemer, sikker kommunikasjon og selvforsvarssystemer. Flyene har en rekkevidde på over 13 000 kilometer og en maksimal marsjfart på Mach 0,90, samt plass til opptil 19 passasjerer på interkontinentale ruter. Den lave kabintrykkshøyden på mindre enn 1500 meter selv på høye flynivåer er spesielt gunstig for pasienttransport.

Totalt skal det italienske luftforsvaret motta fire nye G650ER-fly til en samlet verdi av 330 millioner euro, skriver The Aviationist.

I Norge benyttes følgende flytyper til ambulanseoppdrag: 

Jetfly: Cessna C680A Latitude: Et mellomdistanse jetfly stasjonert på Gardermoen og i Tromsø. Det har høy hastighet (850 km/t), lang rekkevidde (5300 km), og kan ta med to bårer og fire sittende passasjerer. Flyet er spesielt egnet for pasienter med behov for plasskrevende medisinsk utstyr og flere behandlere. 

Propellfly: Beechcraft King Air B200 og Beechcraft 250: Disse flyene er stasjonert på baser som Alta, Bodø, Brønnøysund, Ålesund, Gardermoen, Tromsø og Kirkenes. De brukes til ambulanseoppdrag over hele landet, inkludert Svalbard.

HOKKSUND: Tobias Fredriksen (33) og Freddy Andreassen (51) ble hedret med Livredderprisen for 2024 etter den livreddende innsatsen de gjorde under bussulykken i Hadsel 2. juledag.

Bussen med 58 personer om bord havnet i islagte Åsvannet på Austvågøya. Tre mennesker omkom. Da nødetatene brukte 45 minutter på å nå fram, ble innsatsen fra privatpersoner avgjørende.

Fredriksen, som kom kjørende med familien, løp mot ulykkesstedet og knuste en rute for å hjelpe passasjerer ut av bussen.

– Det eneste jeg tenkte på da, var å få ut mest mulig folk før bussen tippet rundt eller isen ga etter. Jeg handlet instinktivt, sier han til Stiftelsen Norsk Luftambulanses nettside.

Trailersjåfør Freddy Andreassen ga livreddende førstehjelp og tok i bruk semitraileren sin for å gi ly til nedkjølte passasjerer.

– Folk sto og frøs, og var redde. Da var det best å få dem inn i hengeren for å skjerme dem fra været, sier han.

– Vi ønsker ikke å ta æren alene, men er ydmyke, stolte og veldig glade for å motta denne prisen, sier Andreassen.

Livredderprisen ble utdelt under Akuttdagen på Hokksund flyplass 12. april. Juryen la vekt på mot, handlekraft og medmenneskelighet i en kritisk situasjon.

NRK: Mangelen på snø i store deler av landet har ført til betydelig færre oppdrag for Røde Kors i årets påske. Påskesentralen har så langt registrert 37 oppdrag – halvparten av normalen for tirsdag før påske, der snittet ligger på 74.

– Det er en klar observasjon at det er færre som er til fjells, sier Roy Worum ved den nasjonale kommunikasjonssentralen i Oslo til NRK.

I stedet er det mer aktivitet i bynære friluftsområder og langs kysten. Flere distrikter har derfor valgt å redusere fjellberedskapen og bemanne opp i lavlandet. I Innlandet har Røde Kors Hedmark halvert staben, og i Løten ble påskeberedskapen på Budor lagt ned.

Samtidig blir oppdrag i høyfjellet mer krevende uten snø.

– Hvis noen skader seg 1000 meter over havet, må vi bære utstyr til fots eller bruke ATV fram til vi kan bruke ski. Uten helikopterstøtte kan det bli veldig krevende, sier Kjerstin Brautehaug i Møre og Romsdal Røde Kors til NRK.

MOSJØEN (Helgelands Blad): Ambulansearbeidere i Mosjøen opplever stor usikkerhet etter at Helse Nord har vedtatt at indremedisinske pasienter fra Vefsn skal sendes til Mo i Rana – til tross for at Sandnessjøen ligger nærmere. Nå frykter de å bli gjort personlig ansvarlig dersom noe skulle gå galt.

– Vi blir satt i en stor skvis. Nå frykter vi å bli gjort ansvarlig dersom pasienten blir dårligere underveis, sier Nils Petter Sandmo, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet og ambulansearbeider i Mosjøen, til Helgelands Blad.

Endringen trer i kraft 1. september. Kjøretiden til Mo er rundt 20 minutter lengre enn til Sandnessjøen.

Sandmo viser til uklarhet i akuttmedisinforskriften og etterlyser en tydelig juridisk avklaring fra foretakets side. Han mener det må være klart hvilket sykehus ambulansepersonellet skal forholde seg til.

Prehospital klinikksjef i Helgelandssykehuset, Jørgen Nilsen, sier de nå skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og utarbeide nye prosedyrer. Analysen skal være ferdig i løpet av mai.

– Utgangspunktet er at pasienten skal til nærmeste forsvarlige behandlingssted. Vi må sørge for at ikke pasientene havner i en uforsvarlig pasientsløyfe, sier Nilsen til avisen.

Mosjøen skal få to ekstra ambulansebiler fra september, men Sandmo frykter samtidig personellflukt fra sykehuset og flere midlertidige løsninger fremover, skriver Brønnøysunds Avis (+).

GAZA/Dagsavisen/NTB: Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) bekrefter at ambulansearbeideren Assad al-Nassasra sitter i israelsk fangenskap etter det dødelige angrepet mot palestinske utrykningskjøretøy i Rafah 23. mars, melder BBC.

Al-Nassasra overlevde angrepet der 15 helse- og hjelpearbeidere skal ha blitt drept, inkludert åtte fra Palestinsk Røde Halvmåne, en FN-ansatt og sju fra det palestinske sivilforsvaret. Ambulanser og brannbiler ble beskutt mens de evakuerte sårede i Tal as-Sultan-nabolaget. Hendelsen ble dokumentert på video.

Israel hevdet først at det ble åpnet ild mot Hamas-kjøretøy, men forklaringen ble senere endret etter at videoopptak viste at utrykningskjøretøyene brukte lys og ble beskutt under evakuering.

– Jeg er forferdet over de nylige drapene på 15 helsearbeidere og humanitære hjelpearbeidere, som vekker ytterligere bekymring for at den israelske hæren begår krigsforbrytelser, uttalte FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk.

En overlevende paramedic, Munzer Abed, fortalte at han så al-Nassasra bli ført bort med bind for øynene. ICRC bekrefter nå at han holdes i fangenskap. Den israelske hæren har ikke kommentert saken, skriver Dagsavisen.

SYKEHUSET ØSTFOLD HF: En ny undervisningsfilm under utvikling ved Sykehuset Østfold viser et helhetlig pasientforløp fra hjertestans til behandling på akuttmottak – med ambulansearbeidere i sentrale roller. Filmen inngår i prosjektet Relevans i fag, og skal brukes i ungdomsskolen og videregående for å koble skolefag til yrkesliv.

– Vi vil vise ungdommer litt mer av “innsida” på sykehuset og hvordan ulike yrkesgrupper jobber. Hvis det kan gjøre dem nysgjerrig på helsefag, har vi oppnådd mye, sier avdelingssjef Mette Bøhn Meisingset i fag- og kompetanseavdelingen ved Sykehuset Østfold.

Filmen starter med en simulert hjertestans i en park. Ambulanse tilkalles, og hjerte-lungeredning igangsettes før pasienten fraktes med blålys til Kalnes. Der vises det videre arbeidet i akuttmottaket. Elever får møte ambulansearbeidere, leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, portører og renholdere i reelle situasjoner.

Undervisningsopplegget inkluderer også faglige oppgaver og lærerveiledning. Elevene skal bruke blant annet matematikk, fysikk og etikk for å løse oppgaver knyttet til scenariene i filmen. Prosjektet er utviklet i samarbeid mellom Østfold fylkeskommune og Sykehuset Østfold.

Hensikten er å gi innsikt i hvordan skolefag brukes i praksis og bidra til informerte yrkesvalg. Ambulansetjenesten er et av yrkene som vises fram i filmen. Les mer hos Sykehuset Østfold HF.

betale tilbake fire millioner kroner til sin tidligere arbeidsgiver Avincis Aviation, tidligere Babcock Scandinavian AirAmbulance. Hålogaland lagmannsrett omgjorde dommen fra tingretten og ga arbeidsgiveren fullt medhold.

Piloten ble opprinnelig tilkjent over tre millioner kroner i erstatning etter å ha vunnet frem med krav om ulovlig oppsigelse i 2024. Nå har lagmannsretten konkludert med at oppsigelsen var berettiget, og at piloten grovt har misligholdt arbeidsavtalen.

Hangar.no skriver at retten peker på at piloten skal ha bidratt til fryktkultur og dårlig arbeidsmiljø over tid, og skriver at holdningene hans ikke er forenlig med rollen som kaptein. Dommen legger vekt på hensynet til flysikkerhet og det psykososiale arbeidsmiljøet.

– Dette er en grundig og god dom om viktigheten av det psykososiale arbeidsmiljøet og flysikkerheten, sier selskapets advokat Nicolay Skarning til nettsiden.

Piloten må i tillegg dekke arbeidsgiverens saksomkostninger på over fire millioner kroner. Disse dekkes av hans fagforening. Han får heller ikke jobben tilbake, skriver Hangar.no.

SANDE: En bil ble onsdag kveld stanset av politiet på E18 ved Sande i Vestfold etter å ha fulgt tett bak en ambulanse under utrykning.

Ambulansen meldte fra om bilen. Etter meldingen rykket en UP-patrulje ut og kom i posisjon bak kjøretøyet som fulgte etter ambulansen. Utrykningspolitiet målte farten til 121 km/t i 100-sonen. Føreren, en kvinne i 30-årene, fikk også bot for forbikjøring i høyre felt og for å ha holdt for kort avstand til bilen foran.

– Forholdene gir totalt seks prikker, opplyser politiet til TV2.

GAZA (Aftenposten) Åtte pasienter og deres medfølgende ble natt til torsdag evakuert fra Gazastripen til Norge for medisinsk oppfølging, opplyser Utenriksdepartementet.

– Helsesystemet i Gaza har kollapset, mange klinikker er lagt i grus, og tilgang til behandling er svært begrenset. Jeg er svært glad for at Norge kan ta imot flere pasienter fra Gaza, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til Aftenposten/NTB.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier at den medisinske evakueringen fra Gaza gjøres gjennom et omfattende samarbeid mellom mange ulike etater. DSB har hatt hovedansvaret for å koordinere oppdraget, i tett samarbeid med politiet og UDI.

De evakuerte har enten krigsskader eller alvorlige diagnoser som ikke kan behandles lokalt. Totalt har Norge nå tatt imot 18 pasienter og 38 medfølgende gjennom EUs ordning for sivil beredskap.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) opplyser at evakueringen er et resultat av samarbeid mellom fem departementer og flere etater, med DSB som koordinator. Pasientene skal fordeles på ulike sykehus i landet, skriver Aftenposten.

STORBRITANIA (Daily Mail): En 54 år gammel ambulansearbeider i Storbritannia har fått en samfunnsstraff etter å ha krasjet en ambulanse under en utrykning, mens han var påvirket av kokain. Hendelsen skjedde på A34 i Burnage, Manchester, 28. august i fjor, melder The Sun og Daily Mail.

Paramedicen testet positivt for benzoylecgonine, et nedbrytningsstoff av kokain, i en konsentrasjon nesten fem ganger over den lovlige grensen. Tre personer ble behandlet på sykehus etter ulykken.

Han ble dømt i Manchester til 18 måneders samfunnsstraff, inkludert 100 timer samfunnsnyttig arbeid, samt 28 måneders kjøreforbud. Dommeren uttalte at han normalt ville ha fått fengselsstraff, men la vekt på paramedicens tidligere «eksemplariske» tjeneste og livredning i jobben.

North West Ambulance Service har uttalt at oppførselen var «helt uakseptabel», og bekrefter at han ikke lenger er ansatt, skriver Daily Mail.

DRAMMEN: Kontrakten er signert og planene lagt. Innen utgangen av 2026 skal en ny ambulansestasjon stå klar på Bangeløkka i Drammen. Det bekrefter ambulansesjef i Vestre Viken HF, Lillian Solbakken.

– Vi skal endelig inn i nye og moderne lokaler og bytte ut dagens provisoriske løsninger med brakker og telt, sier Solbakken på nettsiden til Vestre Viken HF.

Stasjonen vil dekke over 2 000 kvadratmeter fordelt på to etasjer, og skal huse ti ambulanser og tre legebiler. I tillegg får bygget fasiliteter som vaskehall, vaskeri, garderober, hvilerom, kjøkken og fellesareal.

En viktig forbedring er at legebil og ambulanse samlokaliseres, noe Solbakken trekker fram som et stort løft. Selv om stasjonen ikke får direkte tilknytning til E18, vurderes lokasjonen som en klar forbedring fra dagens situasjon.

Nåværende stasjon vil være i drift fram til nybygget står ferdig, også etter at sykehuset flytter til Brakerøya i oktober. Parallelt starter Vestre Viken planlegging av ny stasjon i Lier.

BRØNNØYSUNDS AVIS (SANDNESSJØEN): En pasient døde etter å ha blitt sendt med Helseekspressen fra Mo i Rana til sykehuset i Sandnessjøen. Underveis fikk pasienten alvorlig organsvikt og var bevisstløs ved ankomst. Vedkommende døde neste dag, skriver Brønnøysunds Avis.

Pasienten hadde vært til kontroll ved ortopedisk poliklinikk, hvor det ikke ble funnet behov for videre ortopedisk behandling. På grunn av bekymring for allmenntilstanden ble det besluttet å sende pasienten videre for medisinsk vurdering – med buss, og ikke ambulanse. Transporten ble ikke meldt til vakthavende lege i Sandnessjøen.

Nå gransker Statens helsetilsyn hendelsen etter tilsynsbesøk ved sykehusene i Mo i Rana og Sandnessjøen i mars. Sykehuset har varslet saken som en alvorlig hendelse. Det er også meldt til politiet, og det er begjært rettslig obduksjon.

Helsetilsynet har foreløpig ikke avgjort om det blir etterforskning, skriver avisen.

UKRAINA: Minst 18 mennesker, deriblant ni barn, ble drept da byen Kryvij Rih i Dnipropetrovsk fylke ble rammet av et russisk angrep fredag 4. april. Det opplyser Leger Uten Grenser i en pressemelding.

– Mennesker ble brent levende i bilene sine, og vi så mange livløse barn på lekeplassen. Det var hjerteskjærende, sier ambulansearbeider Jevhen Blinnikov.

Leger Uten Grenser var til stede med ambulansearbeidere som samarbeidet med offentlig helsepersonell om livreddende innsats på stedet. Flere av de skadde ble fraktet til sykehus, blant annet en sju år gammel jente med splintskader, brudd i hofta og alvorlig blodtap. Hun ble overført til sykehuset i Dnipro for videre behandling.

Organisasjonen har donert medisinsk utstyr til sykehuset i Kryvij Rih og opplyser at egne ambulanser står klare til å bistå ved behov for overføringer til andre sykehus.

– Vi fordømmer dette angrepet på det sterkeste. Denne nådeløse krigen fortsetter å påføre sivile enorme lidelser, og den må ta slutt. Sivile skal aldri være et mål, sier Thomas Marchese, landsjef for Leger Uten Grenser i Ukraina.

KALMAR/SVERIGE (SVERIGES RADIO): Ambulansetjenesten i Kalmar län i Sverige har måttet sette tre ambulanser ut av drift på grunn av alvorlig kompetanse- og bemanningsmangel. Det kommer fram i et nytt dokument fra Region Kalmar län.

– Det har vært en uro og stress for oss i arbeidsgruppen fordi vi har tappet så mye kompetanse. Biler har stått. Det har vært en litt tung tid, sier Lisa Karlsson, som jobber ved ambulansen i Hultsfred.

Ifølge regionen gjelder nedstengningen én akuttambulanse i Virserum, som nå ikke rykker ut på kvelder, netter og helger. I tillegg er det vanskelig å bemanne dagambulanser i Oskarshamn og Vimmerby i helgene.

Endringen i arbeidstidsordningen har forsterket problemene. Da ansatte ikke lenger fikk jobbe døgnvakter, ble det flere vakter som måtte bemannes – samtidig som flere valgte å slutte på grunn av misnøye med det nye vaktregimet.

– Jeg merker at det er en økt belastning på bilen. Mange dager føler man at man bare rykker mellom alarmer, og de brytes av sted for at det skal komme noe viktigere, forteller Karlsson.

Kollega Pamela Munther Karlsson sier at oppdragene som tidligere ble dekket av de nå stillestående bilene, må tas av dem som fortsatt er i tjeneste – noe som fører til lengre transporttider og økt press.

Region Kalmar län opplyser til Sveriges Radio at de arbeider aktivt med rekruttering og vurderer å søke dispensasjon fra dagens arbeidstidsordning over sommeren.

FOLKEBLADET (SENJA): SV-politiker Kay Erling Ludvigsen uttrykker sterk bekymring for ambulanseberedskapen på Senja, melder Folkebladet. UNN HF vurderer reduksjon i ambulansekapasiteten flere steder i Midt-Troms. På listen over tiltak nevnes blant annet Sør-Senja, hvor stasjonen i Gryllefjord er stengt og Stonglandseidet heller ikke tilfredsstiller kravene. Ny organisering skal vurderes innenfor dagens budsjett og personellrammer.

Ludvigsen viser til økt skredfare, mer ekstremvær og økende turisme, også vinterstid. Han mener det er uholdbart om hele Senja skal være avhengig av stasjonen på Finnsnes.

– Vi har til stadighet problemer med Gisundbrua. Da kan ambulansen bli stående fast på fastlandssiden, sier han til avisen.

Han er også kritisk til det han mener er en bevisst svekkelse av offentlige tjenester: – Det skjer i hele det offentlige Norge og blir veldig synlig på akuttjenestene våre. Her ser vi det svart på hvitt når ambulansen eller helikopteret ikke kommer frem.

Ludvigsen advarer også mot at akutt-hjelperordningen i regi av brann og redning er satt under press.

– Dette er dem som ofte kommer først fram. Nå kuttes det her også. Vi får med dette en dårligere og på enkelte plasser en livsfarlig struktur, sier han til Folkebladet.