Anmeldelse av dødsfall etter håndtering av helseoppdrag henlagt

Nordlandssykehuset har bedt om en ny fristforlengelse for opsjonen på tomt ved brannstasjonen i Sortland, mens prosessen med ny ambulansestasjon fortsetter.

Det er over ett år siden kommunen ga sykehuset en opsjon på en del av tomten til formålet. I fjor sommer ba Nordlandssykehuset om mer tid til å vurdere tomten og fikk utsettelse frem til årsskiftet. Nå har de bedt om en ny frist, denne gang til 1. juli, for å kunne fullføre anbudsprosessen, melder Vesterålen Online (Vol).

Sykehuset har også vurdert en alternativ lokasjon, men formannskapet i Sortland har uttrykt skepsis til å etablere en utrykningsvei i området. De har påpekt at det allerede finnes en utrykningsvei ved brannstasjonen og at kommunen ønsker å samle blålysetatene.

I konkurransegrunnlaget for anbudsprosessen fremhever Nordlandssykehuset at de ønsker en plassering nær legekontor, primærhelsetjeneste eller andre redningsetater. Likevel åpner de for å vurdere alternativer dersom det er nødvendig. De spesifiserer også at stasjonen ikke bør ligge i områder med mye støy eller høy trafikkbelastning, av hensyn til ambulansepersonell som har hviletid både dag og natt, skriver Vol.

Det meldes om økende utfordringer med å få pasienter innlagt. Hovedtillitsvalgt for ambulansearbeidere ved OUS, Morten Marthinsen, beskriver overfor Nettavisen en bekymringsfull utvikling der stadig flere sykehus innfører såkalt «konfereringsplikt». Ambulansepersonell og legevaktsleger må konferere med sykehusleger før en pasient kan legges inn.

– Flere sier de opplever det som utfordrende, spesielt i tilfeller der pasienten har sammensatte helseproblemer. Ambulansearbeidere ser ofte behovet for sykehusinnleggelse, men møter motstand fra leger som vurderer situasjonen annerledes, sier Marthinsen til Nettavisen.

Han peker på at konfereringsplikten i praksis fører til at sykehusleger får mer makt i vurderingen av pasientenes behov. Selv om ambulansepersonell teoretisk har rett til å overprøve sykehusets avgjørelse, opplever mange det som vanskelig i praksis.

– Nå kan det se ut som at legene på sykehusene har fått litt for mye makt. Det er et tydelig hierarki, og det å overstyre en sykehuslege kan skape dårlig stemning, sier Marthinsen.

Leder for ambulanseavdelingen ved OUS, Ola Borstad, sier til Nettavisen at stadig flere sykehus innfører konfereringsplikt, og at dette skaper usikkerhet blant ambulansearbeidere.

– Endringen skaper en viss usikkerhet hos våre medarbeidere rundt kriteriene for henvisning. Vi jobber derfor med å sikre ansatte gode tiltakskort, mer kunnskap og bedre verktøy for å håndtere disse situasjonene, sier Borstad til Nettavisen.

Ahus avviser at sykehuskapasitet er en årsak til at pasienter avvises, men Marthinsen mener det er en klar sammenheng mellom reduserte sengeplasser og økt press på ambulansepersonell.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) står overfor store økonomiske utfordringer og har fått krav om å kutte 47 millioner kroner i 2025. Blant tiltakene som vurderes, er nedleggelse av dagambulansene i Lødingen, Gratangen, Salangen og Kåfjord, samt en hel ambulansestasjon i Vannvåg i Karlsøy kommune. På Sør-Senja vurderes det å redusere antall stasjoner fra to til én.

Forslaget om å fjerne dagambulansen i Lødingen møtes med kraftig motstand fra ordfører Hugo Jacobsen (Ap). Han mener det sender et «rivruskende galt signal» og står i direkte motsetning til løfter om styrket beredskap. Han peker særlig på den høye ulykkesfrekvensen på veiene i området og den økende tilstrømmingen av hyttefolk og turister som viktige grunner til å opprettholde ambulansetilbudet.

Bladet Vesterålen har fått innsyn i et notat som viser at planene om å legge ned dagambulansene nå er satt på pause. UNN vil i første omgang starte med nedleggelse av ambulansestasjonen i Vannvåg, som gir størst besparelse. Et møte med Karlsøy kommune er planlagt i februar for å diskutere videre prosess, skriver Bladet Vesterålen i papirutgaven.

Innbyggere i Geiranger, Eidsdal og Norddal stod uten beredskapsferge nattetid etter at Sjøfartsdirektoratet skjerpet reglene for mannskapets hviletid. Nå har beredskapsetatene funnet en løsning, og ferjetilbudet opprettholdes.

Bekymringen har vært stor blant innbyggerne, særlig med tanke på akutte helsetilfeller hvor rask transport til sykehus er avgjørende. Flere fryktet at manglende beredskap kunne føre til alvorlige konsekvenser.

Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt utfordringer knyttet til både økonomi og bemanning, men i et møte med statsforvalteren ble det konkludert med at ansvaret må deles mellom fylkeskommunen, helseforetakene og kommunene. Samferdselsdirektør Jesper Wiig uttaler til NRK at situasjonen fortsatt er krevende, men at de jobber for en langsiktig løsning som sikrer beredskapen.

Ordfører i Stranda, Einar Arve Nordang, sier til NRK at han nå føler seg trygg på at innbyggerne får nødvendig hjelp om noe skulle skje nattetid. Statsforvalter Else May Botten understreker at det er et felles ansvar å sikre en trygg løsning for alle parter, skriver NRK.

Natt til 19. august ba både ambulansepersonell og en lege fra legevakten om å få legge inn 72 år gamle Shamshad Hussain på Ahus. Sykehuset avslo begge forespørslene. Timer senere døde hun i armene til sønnen sin, skriver Akershus Amtstidende (Amta).

Shamshad Hussain hadde en alvorlig leversykdom og var nylig utskrevet fra sykehuset da hun fikk akutte pusteproblemer og sterke magesmerter hjemme. Ambulansepersonell som kom til stedet mente tilstanden hennes krevde innleggelse og kontaktet Ahus. Legen på sykehuset avslo og anbefalte i stedet å vente til en allerede avtalt legetime fem dager senere.

Da Hussains tilstand forverret seg ytterligere, tilkalte familien en lege fra legevakten. Han ønsket også innleggelse, men sykehuset fastholdt avslaget. Fire timer senere ble hun funnet livløs i sengen.

Leder for ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Ola Borstad, uttaler at saken belyser utfordringer med hvordan akutte pasientvurderinger gjøres. Ambulansetjenesten uttrykker bekymring for at sykehusenes beslutninger i slike tilfeller ikke alltid ivaretar pasientsikkerheten, og at det er utfordrende for ambulansepersonell å overprøve sykehusenes vurderinger.

Oslo kommune opplyser til Amta at hendelsen også gikk sterkt inn på legevaktslegen, som i etterkant har uttalt at han i fremtidige tilfeller vil følge sin egen faglige vurdering i større grad.

Sønnen Junaid Hussain har klaget saken inn til Statsforvalteren og stiller spørsmål ved hvorfor sykehuset avslo to forespørsler om innleggelse. Han mener moren kunne fått en tryggere og mer verdig behandling hvis hun hadde blitt tatt imot av sykehuset den natten.

Ahus ønsker ikke å kommentere enkeltsaken, men understreker at slike vurderinger alltid gjøres basert på pasientens tilstand. Hvis feil blir gjort, vil disse gjennomgås grundig for å forbedre tjenesten, uttaler fagdirektør Pål Wiik ved Ahus til Amta.no.

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt, støtter nye tiltak for å gjøre helsesektoren mer klimavennlig. Myndighetene har lansert et veikart med 100 konkrete grep for å redusere utslipp i helse- og omsorgstjenesten, og sykehusene skal bruke dette som et verktøy for mer bærekraftig drift.

Rootwelt påpeker at spesialisthelsetjenesten allerede har tatt viktige grep, blant annet ved å redusere bruken av den klimabelastende bedøvelsesgassen desfluran med nesten 90 prosent på fire år. Han mener likevel at det fortsatt er mye som kan forbedres, spesielt når det gjelder forbruk av engangsutstyr.

Ifølge Rootwelt står innkjøp av varer og tjenester for 85 prosent av CO₂-utslippene i spesialisthelsetjenesten. Et eksempel er bruken av engangshansker, som har økt med 30 prosent siden før pandemien. Det økte forbruket fører til store mengder avfall og avhenger av lange og sårbare forsyningskjeder.

– Eksempelvis har bruk av engangshansker økt med 30 prosent siden før pandemien. Det høye forbruket av engangsutstyr skaper betydelige mengder avfall, og produseres ofte i land langt fra Norge, med lange og sårbare forsyningskjeder. Her kan vi bli bedre, sier Rootwelt.

OSLO/OUS: En person uten autorisasjon som sykepleier fikk jobb som 113-operatør ved Oslo universitetssykehus (OUS). Sykehuset oppdaget senere feilen og meldte saken til Statsforvalteren, som vurderte forholdet som alvorlig og sendte en anmeldelse til politiet.

Våren 2024 varslet OUS Statsforvalteren om at en ansatt på AMK hadde oppgitt å være sykepleier uten å ha nødvendig godkjenning. Vedkommende startet i jobben i 2023, til tross for at autorisasjonen ble trukket tilbake i 2022.

Statsforvalteren ba sykehuset gjennomgå sine ansettelsesrutiner og vurderte samtidig å anmelde saken til politiet. Noen uker senere ble anmeldelsen sendt. I dokumentet fra Statsforvalteren ble det vist til at personen tidligere var vurdert som uegnet til å jobbe som sykepleier.

OUS forklarte at ansettelsen skjedde etter en misforståelse. Ifølge sykehuset ble personens HPR-nummer verifisert i ansettelsessystemet, men en ekstra sjekk i Helsepersonellregisteret ble ikke gjennomført.

Da feilen ble oppdaget, ble personen sagt opp fra stillingen. OUS har ikke besvart spørsmål om hvor lenge vedkommende var ansatt eller om ansettelsen fikk konsekvenser for publikum. Politiet har for Avisa Oslo bekreftet at saken er under etterforskning, men har ikke kommentert ytterligere.

HAMAR: Innlandet Fylkeskommunes Eldreråd har uttrykt sterk bekymring for konsekvensene av mulige kutt i finansieringen av prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet. I et debattinnlegg publisert i Hamar Arbeiderblad understreker rådet at en stabil økonomisk situasjon er avgjørende for en velfungerende ambulansetjeneste.

Eldrerådet påpeker at tilstrekkelige ressurser sikrer korte responstider og effektiv hjelp i akutte situasjoner. Dette er spesielt viktig i et fylke med en økende eldre befolkning. Per 1. januar 2024 var det 376 304 innbyggere i Innlandet, hvorav 21 prosent var 67 år eller eldre.

Rådet frykter at et økt behov for ambulansehjelp vil skape en stor belastning på tjenesten, og understreker betydningen av alternative løsninger som telemedisin. Ved å styrke ambulansepersonellets muligheter til å behandle pasienter på stedet, kan unødvendige transporter reduseres og kapasiteten utnyttes bedre.

Samtidig påpeker Eldrerådet at finansiering alene ikke er nok til å sikre en velfungerende tjeneste. De mener at organiseringen av ambulansetjenesten må gjennomgås for å sikre tilstrekkelig bemanning og kompetanse.

Hamar Arbeiderblad har tidligere omtalt bekymringer rundt mulig reduksjon i bevilgningene til ambulansetjenesten. Eldrerådet mener slike kutt vil kunne ha alvorlige konsekvenser for innbyggernes helse og sikkerhet, blant annet gjennom lengre responstider og redusert kvalitet på tjenestene.

For å opprettholde en trygg og robust ambulansetjeneste i Innlandet, oppfordrer Eldrerådet styret i Sykehuset Innlandet til å prioritere de økonomiske ressursene til denne kritiske tjenesten.

KIRKENES: Diskusjonen om plasseringen av en ny helikopterlandingsplass ved Kirkenes sykehus har skapt splid mellom sykehusets ledelse og fagmiljøet. Sykehusdirektør Ole Hope anbefaler en plassering bak sykehuset, til tross for motstand fra anestesioverlege Thomas Wilson og andre fagpersoner, inkludert piloter, redningsmenn og Norsk Luftambulanse. Tirsdag skal styret i Finnmarkssykehuset avgjøre saken.

NRK skriver at fagmiljøet har samlet støttet en plassering foran sykehuset, sørøst for Andrevatn. De mener denne løsningen gir bedre flyoperative forhold, mindre støy og unngår behovet for en kostbar midlertidig landingsplass på Høybuktmoen. Norsk Luftambulanse har vært tydelige på at de foretrekker dette alternativet, selv om de kan operere fra begge plasseringene.

Sykehusdirektør Hope og kommunikasjonssjef Eirik Palm forsvarer forslaget om en plassering bak sykehuset. De peker på at det er planlagt en gangbru for rask tilgang til akuttavdelingen og at anbefalingen er basert på faglige vurderinger fra Norconsult, som har erfaring fra lignende prosjekter over hele landet. Palm understreker at vind- og støymålinger viser at plasseringen er forsvarlig etter gjeldende regelverk.

Wilson og andre kritikere er bekymret for at ledelsens valg vil føre til dårligere operative forhold og større utfordringer med støy og logistikk. De mener at faglige vurderinger og innspill fra piloter ikke har blitt tilstrekkelig tatt hensyn til i beslutningsprosessen. Helseforetakets beslutning vil ha stor betydning for hvordan redningstjenestene ved sykehuset kan operere i fremtiden, skriver NRK.

Stad kommune har vedtatt plasseringen av en ny brann- og ambulansestasjon etter flere forslag og diskusjoner om kostnader og egnethet. Prosjektet er en del av kommunens mål om å styrke lokal beredskap og legge til rette for en moderne fellesstasjon for brann og ambulanse. Fjordbladet skriver at stasjonen er planlagt ferdigstilt i 2027, med byggestart i 2026.

Det har vært diskusjoner om hvilke kriterier som skal vektlegges i valg av lokasjon. Flere forslag ble vurdert, og kommunestyret vedtok til slutt å inngå en intensjonsavtale om kjøp av tomt som både reduserer kostnader og ivaretar miljøhensyn. Ambulansestasjonen vil bli bygget i tilknytning til brannstasjonen, men forutsetter en forpliktende leieavtale med helseforetaket som skal benytte lokalene.

Dette vedtaket viser hvordan norske kommuner arbeider med å balansere økonomi, miljøhensyn og beredskapsbehov i store infrastrukturprosjekter. Samtidig aktualiserer saken viktigheten av samarbeid mellom kommuner og helseforetak for å sikre at nødvendige ressurser og tjenester er tilgjengelige for innbyggerne, skriver Fjordbladet.

Norge har siden juni 2022 evakuert 3000 pasienter og pårørende fra Ukraina, som en del av EUs sivile beredskapsordning. Operasjonen ledes av Forsvarets operative hovedkvarter, og evakueringene utføres ukentlig med et spesialtilpasset SAS-fly. Ifølge Kristian Elden, kommunikasjonssjef i Forsvarets sanitet, har oppdraget ikke bare hjulpet pasientene, men også avlastet det ukrainske helsevesenet, som er sterkt presset.

Flyvingene gjennomføres med et SAS-fly som er ombygget til ambulansefly. Personell fra Forsvarets sanitet med erfaring som leger, sykepleiere og paramedisinere som er spesialtrent i akuttmedisin og intensivbehandling jobber med pasientene på flyene.

FSAN-sjef Petter Iversen understreker for Forsvarets Forum at oppdraget er krevende, spesielt siden mange av pasientene er alvorlig syke eller hardt skadde. Forsvaret har gjennomført 143 flyvninger siden oppdragets start og evakuert pasienter til ti ulike land, inkludert Norge. Avtalen med EU varer frem til 30. april, og det er foreløpig usikkert om oppdraget forlenges. Forsvaret står klare til å fortsette dersom det blir besluttet.

Maria Kiland (46) fra Fevik har ifølge Agderposten opplevd gjentatte problemer med å få nødvendig helsehjelp. Da hun i oktober i fjor fikk slag, måtte foreldrene kjøre henne til legevakta, hvor hun ventet i flere timer før hun fikk behandling. En lege skal da ha uttalt at det hadde skjedd en feil.

I en tidligere hendelse klaget Kiland etter å ha opplevd lang ventetid på legevakta under et hjerteinfarkt. Hun viser til at det ikke ble påvist hjerteinfarkt da ambulansetjenesten hentet henne hjemme. Dette førte til en personlig beklagelse fra ambulansesjefen.

Avdelingssjef Erik V. Sunde ved Sørlandet sykehus uttaler på generelt grunnlag at alder ikke påvirker vurderingene som gjøres av AMK.

– Hjelpen som gis, vil bero på helsepersonellets intervju av pasient/innringer og faglige vurdering av alvorlighetsgrad i symptomene, sier han til avisen.

Frem til nå har man blitt varslet om stengt bru eller fare for stenging når de kommer til brua. I appen Vegvesen trafikk og på www.vegvesen.no/trafikk kan du nå få denne informasjonen.

Den nye tjenesten ble først lansert i Nord-Norge med Helgelandsbrua 30. oktober. Deretter har flere bruer i nord fått denne funksjonen. Nå lanserer Statens Vegvesen tjenesten også for en rekke bruer på Vestlandet. Første bru ut er Måløybrua på riksveg 15 i Vågsøy fra og med i går.

Totalt kommer 30 andre bruer inn i app-en og på nettsidene fortløpende. Statens Vegvesen skriver i en pressemelding at du også i appen får tilgang til informasjon om hva som skjer langs veien. Tjenestene tilbyr allerede varsling av blant annet stengt veg, status på fjelloverganger og en rekke bruer. Du kan få informasjon langs en valgt rute, en bestemt veistrekning, eller i et område du selv har definert på kartet.

Følgende bruer er ned i appen og på nettsiden: Bømlabrua, Dalsfjordbrua, Hardangerbrua, Lysefjordbrua, Måløybrua, Nordhordlandsbrua, Rugsundbrua, Sandsfjordbrua, Stordabrua, Djupfjorden bru, Engeløybrua, Gimsøystraumen bru, Gryllefjordbrua, Hadselbrua, Hålogalandsbrua, Kvalsundbrua, Kåfjordbrua, Kåkern bru, Raftsund Bru, Saltstraumbrua, Sandnessundbrua, Sandsøysundbrua, Skjombrua, Sundøybrua, Sørstraumen bru, Tjeldsundbrua, Tverlandsbrua, Veidnesbru, Vesterstraumen bru og Åselistraumen bru.

Ambulanselegene i Bodø nekter å følge instruksen fra Helse Nord som gir leger i Tromsø det siste ordet i beslutninger om hjerteinfarktpasienter. NRK skriver at de mener instruksen strider mot helsepersonelloven og truer pasientsikkerheten.

– Vi har et ansvar for behandlingen vi gir, og hvis vi mener at instruksen ikke er til pasientens beste, vil vi følge det vi mener er riktig, sier anestesilege Trond Elden til NRK.

Konflikten bunner i at PCI-behandling i Bodø kun er tilgjengelig på dagtid, mens Tromsø har døgnåpent tilbud. Flere pasienter har blitt flydd over Bodø til Tromsø, selv når det har vært åpent i Bodø.

Fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord bekrefter at helsepersonell har rett til å avvike fra retningslinjer hvis det er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp. Statsforvalteren i Nordland har bedt Helse Nord om jevnlig rapportering for å sikre at pasientbehandlingen oppfyller lovkravene.

Legene i Bodø krever nå at Helse Nord innfører et døgnkontinuerlig PCI-tilbud i Bodø, som de ser på som den eneste løsningen for å sikre bedre pasientbehandling i regionen.

Oslo universitetssykehus (OUS) bekrefter at det er problemer med nødnettet, som påvirker kommunikasjonen med nødetatene.

– Det er utfordringer med å komme gjennom til nødnettet, sier Ivar Greiner ved OUS til VG klokken 15.30. Sykehuset jobber med å finne årsaken til problemene, og vil komme med ytterligere informasjon.

VG skriver at flere tips har kommet inn om problemer med nødnummeret, men Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO), som drifter løsningen, har foreløpig ikke kommentert situasjonen.

Oppdatert: Klokken 16.07 opplyser OUS til TV 2 at feilen er rettet.

Henriette Steenstrup, kjent for blant annet Pørni, utvikler nå ny serie for TV2 Norge. Sykehusdramaet Triage er satt til en akuttavdeling i Oslo som skal skildre utfordringene sykepleiere står overfor når de må prioritere pasienter. Nettsiden Variety skriver at serien også speiler bredere samfunnstemaer som aldring og mental helse.

– Triage handler om å ta valg. Hvilken pasient man skal behandle først. Det handler om å sette prioriteringer, både i akuttmottaket og i livet. Jeg vil løfte fram undervurderte helsearbeiderne og vise deres hverdag, sier Steenstrup til Variety.

For å bringe mest mulig autentisitet til både manus og skuespill, tilbrakte Steenstrup over ti dager på et akuttmottak i Oslo. Serien inneholder også en kriminalhistorie for å gi ekstra dybde. For å tilføre plottet spenning har Steenstrup introdusert et krimelement, der en av sykepleierne skjuler en mørkere side

Steenstrup som nylig fikk tildelt Telenors Kulturpris, sier til nettsiden at hun vil fortsette å utforske ulike sjangre med humor som grunnlag:

– Jeg finner alltid komedie i hverdagen, selv i de verste situasjonene, og det er det jeg elsker å se på skjermen.

Vestre Viken HF har satt i drift en ny, stor intensivambulanse basert i Drammen. Den spesialtilpassede Mercedesen, kjent som 627, er utstyrt for transport av intensivpasienter og kan romme inntil seks personer.

– Denne ambulansen gir et stort fortrinn i vår tjeneste og bedre arbeidsforhold for helsepersonell, sier ambulansesjef Lillian K. Solbakken i Vestre Viken HF på deres egen nettside.

Intensivambulansen er designet for å håndtere pasienter med komplekse behov, som respiratorstøtte, sirkulasjonsproblemer eller nevrologiske tilstander.

– Utstyret inkluderer blant annet en respirator, monitor for puls og oksygenmetning, og mulighet for kontinuerlige medisininfusjoner, forklarer anestesilege Jarle Solberg.

Intensivambulansen brukes primært til transport mellom sykehus i Vestre Viken og Oslo universitetssykehus, og bemannes 24/7 av samme team som legebil 626. Sjåførene må ha C1-sertifikat for lett lastebil.

Trondheim legevakt har innført ekstraordinære smitteverntiltak for å begrense spredningen av årets influensautbrudd. Tiltakene inkluderer påbud om munnbind for alle besøkende, hånddesinfeksjon ved inngangen og krav om at samarbeidspartnere som ambulansepersonell og politi også bruker munnbind ved besøk.

Utbruddet har utviklet seg raskt, med antall tilfeller økende fra 29 i uke 2 til 68 i uke 3. Legevakta forventer ytterligere økning i de kommende ukene og oppfordrer alle som ikke er vaksinert, til å ta influensavaksinen. Selv om vaksinen ikke alltid hindrer smitte, reduserer den risikoen for alvorlig sykdom.

Legevakta oppfordrer i en pressemelding både helseinstitusjoner og befolkningen til å bruke pandemierfaringer for å begrense spredningen av influensaviruset.

OSLO: Traumesenteret på Ullevål sykehus, som håndterer Norges mest kritiske skader, står overfor en bemanningskrise. Fra februar vil kun halvparten av de nødvendige traumekirurgene være tilgjengelige.

– Hvis dette kollapser, kollapser hele Norges traumeberedskap, advarer Mari-Liis Kaljusto, leder i Norsk kirurgisk forening til NRK.

Avdelingen behandler rundt 2 000 pasienter årlig, men har lenge slitt med rekruttering og høy vaktbelastning for kirurgene. Leder for akuttklinikken, Øyvind Skraastad, erkjenner at problemene burde vært løst tidligere.

Rekrutteringen av nye traumekirurger har sviktet, og ifølge NRK er det ingen erstatninger på vei. Senterets betydning ble tydelig under terrorangrepene 22. juli 2011 og 25. juni 2022, der den lave dødeligheten blant kritisk skadde viste effekten av spesialiserte traumekirurger.

På avdelingen hvor pasientene fra store deler av Østlandet og deler av Sørlandet havner når ulykken inntreffer skal det egentlig skal de være ti traumekirurger. Fra 1. februar er de bare fem, skriver NRK.

Nordlandssykehuset HF har kunngjort en åpen konkurranse om langtidsleie av lokaler til en ny ambulansestasjon i Sortland kommune. Tilbydere kan foreslå både nybygg og eksisterende lokaler som kan tilpasses oppdragsgivers krav.

Anskaffelsen inkluderer en leieavtale på opptil 20 år, med en estimert verdi på 30 millioner kroner. Det stilles spesifikke krav til lokalene for å sikre funksjonalitet og effektivitet i ambulansetjenesten.

Sykehusinnkjøp HF er ansvarlig for anskaffelsen, som er en del av offentlige bygge- og anleggsarbeider. Konkurransedokumentene gir detaljerte krav til tilbydere, inkludert tekniske spesifikasjoner og kvalitetsstandarder. Frist for innlevering av tilbud er satt til 24. februar 2025.

Den nye ambulansestasjonen skal ligge i Sortland kommune, med mulighet for tilpasninger basert på eksisterende infrastruktur eller utvikling av nye lokaler. Tilbydere må oppfylle krav til universell utforming og miljøledelse.