Stasjonen på Vannøya kan bli lagt ned: – En alvorlig trussel mot liv og helse

Den kombinerte passasjer- og ambulansebåten «Liv» er midlertidig tatt ut av drift grunnet tekniske problemer. Situasjonen skaper utfordringer for dagpendlere, da reservebåten kun har plass til fire passasjerer per tur, skriver Vestlandsnytt.

Båten har hatt en utvidet rute gjennom høsten som følge av stengt ferjekai på Larsnes. Ferjekaien forventes å åpne igjen 20. desember, ifølge fylkeskommunen.

Det norske programvareselskapet Omda har gjennomført oppkjøpet av det svenske selskapet Predicare, kjent for sin triageløsning RETTS, som brukes til prioritering av akuttpasienter, skriver Medwatch.

Oppkjøpet, som ble annonsert i oktober, styrker Omdas posisjon innen programvare for akuttmedisin i Norden. Predicare leverer RETTS til 80 prosent av svenske sykehus og 65 prosent av norske sykehus, noe som gir Omda en betydelig utvidelse av sin akuttportefølje.

– Begge selskapene deler en dyp kunnskap om akuttmedisin, og Predicares spesialiserte triageløsninger vil gi verdifulle tillegg til våre eksisterende produkter, sier Sverre Flatby, administrerende direktør i Omda, i en børsmelding.

Oppkjøpet har en verdi på 24,2 millioner kroner. Predicare, med base i Göteborg og ti ansatte, omsatte for 13,9 millioner kroner i 2023. Omda har nå 250 ansatte og kunder i 27 land, med en sterk forankring i innovasjon fra Helse Sør-Øst.

En ambulansehelikopter landet på myrterreng i Vemdalsskalet i Sverige for å hente en skadet pasient. Under landingen sank ett av hjulene ned i bakken, og helikopteret satt fast i myra. Pasienten ble deretter fraktet videre med en bilambulanse.

– Ingen personer kom til skade, men helikopteret måtte bli værende på stedet i flere timer, sier Roger Solheim, pressekontakt for operatøren Avincis til Östersunds-Posten.

Redningstjenesten og flere bergingsbiler ble tilkalt for å løse situasjonen, men det viste seg å være utfordrende å få helikopteret løs. Ifølge Östersunds-Posten ble det gjort flere mislykkede forsøk med to kranbiler før en tredje bil ble sendt til stedet.

– Jeg har aldri opplevd noe lignende, og det gjør jeg nok ikke igjen, sier innsatsleder Pärra Jönsson til avisen.

Sent samme kveld lyktes bergingsarbeidet, og helikopteret ble transportert til en vedlikeholdsstasjon.

Siden Russlands fullskala invasjon i 2022 har WHO registrert 2176 angrep på helsevesenet i Ukraina. Til tross for tydelig merking av sanitetskjøretøy og medisinske fasiliteter, fortsetter angrepene. Kirurg Anna Tribis, som jevnlig reiser til Ukraina, beskriver situasjonen som stadig mer alvorlig, med mangel på kritisk medisinsk utstyr og direkte målretting av helsearbeidere.

Stiftelsen HMM Helsehjelp Ukraina, som har levert medisinsk utstyr til en verdi av over 150 millioner kroner, melder at også deres mobile operasjonsenheter har blitt rammet av angrep. For å beskytte helsearbeidere utvikler stiftelsen nå robuste evakueringskjøretøy og underjordiske stabiliseringspunkter, samt utstyr som dronejammere for å forstyrre fiendtlige angrep.

WHO og Røde Kors advarer om en global trend der angrep på helsepersonell i konfliktområder øker. WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebryesus sier at slike angrep er i ferd med å bli en norm, og understreker at de bryter med internasjonal lov. Globalt har 28 ansatte i Røde Kors blitt drept så langt i 2024, en kraftig økning fra ni året før. Organisasjonen krever bedre vern om helsepersonell i konfliktområder.

Tribis uttrykker bekymring for hvordan angrepene påvirker både helsearbeidere og pasienter.

– Hvis leger, sykepleiere og paramedics blir drept, hvem skal redde liv, spør hun. Til tross for utfordringene, sier hun at ukrainske helsearbeidere og frivillige ikke gir opp kampen for å redde liv, sier Anna Tribis til NRK.

En trafikkulykke i sentrum av Stokmarknes lørdag ettermiddag involverte en ambulanse og en personbil. Politiet melder at alle de involverte var bevisste og klarte å komme seg ut av kjøretøyene uten hjelp.

Ifølge politiet tyder foreløpige undersøkelser på at ett av kjøretøyene kan ha kommet over i motsatt kjørefelt. Begge kjøretøyene har fått skader, med omfattende skader i fronten på ambulansen. Politiet har startet etterforskning og opprettet sak.

Det er uklart om ambulansen var på utrykning da ulykken skjedde. Bilene er fjernet fra veien, og trafikken flyter nå som normalt, skriver Lofotposten.

Selvmord og psykiske kriser setter store krav til frontlinjeyrker som ambulansearbeidere, politi, brannvesen og psykiske helsetjenester. Fra tragiske utrykninger til oppfølging av pårørende, møter de ansatte situasjoner som utfordrer både faglig kompetanse og emosjonell styrke.

Ambulansearbeider Maren Verpe fra Farsund forteller til Lister24 at hennes jobb ofte innebærer å håndtere mennesker i alvorlige psykiske kriser. Hun sier videre at noen ganger kommer hjelpen for sent, og da blir pårørende en del av ansvarsområdet.

– Å ivareta pårørende i krise er kanskje den vanskeligste delen av jobben, sier Verpe til avisen. Hun etterlyser et bedre krisetilbud på kvelder og i helger.

Behovet for tidlig innsats og tilgjengelig hjelp for de som sliter, trekkes frem av psykiske helsetjenester i Lister-regionen. Nødetatene rapporterer en økning i antall henvendelser om psykiske kriser, særlig blant menn. Flere peker på at stigma rundt psykisk helse og selvmord fortsatt hindrer mange i å søke hjelp.

Vi må normalisere samtaler om vanskelige temaer og vise at det finnes hjelp," sier enhetsleder Linn Berstad ved distriktspsykiatrisk senter.

Åpenhet, bedre samarbeid mellom instanser og tilgjengelige lavterskeltilbud trekkes frem som viktige tiltak for å forebygge selvmord.

– Det er vårt felles ansvar å bry oss og ta kontakt når vi ser at noen sliter,sier gravferdskonsulent Erik Landeg til avisen.

Selvmordstallene har holdt seg stabile i Norge, med over 650 dødsfall årlig de siste fem årene. Flere instanser mener at å bryte tabuene rundt temaet kan redde liv.

En fersk rapport fra Sintef som er bestilt av Fagforbundet viser at ambulansearbeidere er den yrkesgruppen som opplever mest vold og trusler på jobb. Hele 70 prosent har blitt truet det siste året, og mer enn hver tredje har opplevd fysisk vold. Hendelser som dette har blitt en del av hverdagen, forteller Jon Gaute Klubben, verneombud ved Sentrum ambulansestasjon i Oslo.

I slutten av november opplevde Klubben og hans makker en situasjon der de alene måtte håndtere en psykisk ustabil pasient omringet av en gruppe rusede mennesker. Først senere ankom politiet.

– Det er dessverre en del av hverdagen, sier Klubben til Fagbladet som omtaler saken. Han sier at slike situasjoner medfører et konstant underliggende stress for ambulansearbeidere, som alltid må være forberedt på det uventede.

Rus og psykiatri er gjengangere i episodene som gjør hverdagen farligere. Fagbladet skriver at det rapporteres om pasienter som slår, spytter og utagerer, samt rusa personer som forsøker å stjele ambulansen. Morten Marthinsen, hovedtillitsvalgt for prehospitale tjenester ved Oslo Universitetssykehus, sier at dette kan skje selv på oppdrag som fremstår harmløse.

Oslo Universitetssykehus har hittil i år registrert 101 voldsepisoder, men mørketallene er store. Det er primært fysisk vold som rapporteres, mens trusler ofte forblir uregistrert. Klubben anslår at stasjonen opplever minst én voldsepisode i uken. Både Klubben og Marthinsen etterlyser mer kunnskap og bedre forebyggende tiltak for å håndtere utagerende situasjoner. Tidligere hadde ambulansearbeidere tilgang til SIPA-kurs (Sikkerhet i prehospitalt arbeid), som blant annet lærte teknikker for å trekke seg unna farlige situasjoner.

En ny Sintef-rapport viser at unge arbeidstakere i helsevesenet, inkludert ambulansepersonell, har et betydelig høyere sykefravær enn eldre kolleger. Hele 86 prosent av ansatte under 30 år har hatt sykefravær de siste seks månedene, og for mange skyldes fraværet arbeidsforholdene.

Blant ambulansepersonell og helsefagarbeidere er muskel- og skjelettlidelser den største årsaken til sykefravær, en utfordring som skyldes både fysisk belastende arbeid og høyt arbeidstempo.

Sintef-forsker Solveig Osborg Ose peker på at de yngste sliter mest med stress og emosjonelle krav, noe som gjør dem mer utsatt for utbrenthet.

– De yngste arbeidstakerne møter et høyt stressnivå i arbeidslivet, samtidig som de kan være mindre forberedt på arbeidstempoet og kravene, sier Ose til Fagbladet.

Markus Isaksen, som har erfaring som ambulansearbeider, bekrefter funnene.

– Fysiske og psykiske belastninger har ført til at jeg har måttet ta egenmeldingsdager og til og med sykmelding. Mange unge går på en smell fordi de ikke vet hva de kan kreve, for eksempel å si fra om urealistiske arbeidslister, sier han.

Rapporten viser også at arbeidsmiljøet for mange unge preges av høyt arbeidstempo og lite kontroll, noe som kan forverres av mangelen på arbeidskraft i sektoren. Sintef anbefaler økt fokus på forebygging, blant annet gjennom bedre HMS-tiltak og bevisstgjøring om rettigheter og krav.

Legevaktsentralen ved Sogn lokalmedisinske senter har nylig fått en etterlengtet oppgradering med det nye AkuttMedisinsk InformasjonSystem (AMIS 3.0) og en splitter ny legevaktsbil. Oppgraderingene beskrives på nettsiden til Lærdal kommune som viktige tiltak for å styrke legevakttjenesten i området.

– Med AMIS 3.0 blir arbeidet langt enklere og mer effektivt, forteller Åge Bøyum, seniorrådgiver for helse og omsorg i Lærdal kommune. Systemet inkluderer nye funksjoner som kartlesing, som gjør det mulig å lokalisere innringers adresse på et kart, forutsatt at telefonnummeret er registrert.

– Dette styrker også samarbeidet med AMK-sentralen, legger Bøyum til, på nettsiden.

Den nye legevaktsbilen, en elektrisk Volvo CX30, markerer også et viktig skritt for miljøprofilen til kommunen.

– Den gamle bilen var moden for utskifting, og vi trenger solide kjøretøy. Elbilen gir fordeler som jevn kupétemperatur og gode lagringsforhold for medisinsk utstyr, sier Bøyum.

Sykehuset Telemark HF topper listen, mens Helse Møre og Romsdal HF ligger lavest, med en differanse på 17,2 prosent i fødsler uten komplikasjoner.

Sykehuset Telemark HF presterer best, mens Helse Møre og Romsdal HF ligger lavest

Nye tall fra Helsedirektoratet viser at Helse Sør-Øst har den laveste risikoen for komplikasjoner under fødsler i Norge. Spesielt utmerker Sykehuset Telemark og Sykehuset i Vestfold seg som de med høyest andel fødsler uten komplikasjoner blant førstegangsfødende.

– Dette er et bevis på at det er trygt å føde ved sykehusene våre, sier fagdirektør i Helse Sør-Øst, Ulrich Spreng. Han trekker frem godt og systematisk kvalitetsarbeid over tid som nøkkelen til suksessen.

Ved Sykehuset Telemark, som topper statistikken med 79,7 % komplikasjonsfrie fødsler, understrekes det at jordmødrenes tilstedeværelse og fokus på naturlige fødsler er avgjørende.

– Målet vårt er at kvinnen skal oppleve mestring og få en god fødselsopplevelse. Dette har stor betydning for både psykisk og fysisk helse, sier Astrid Nesse, seksjonsleder ved føde- og barselavdelingen.

Klinikksjef Torhild Fredheim fremhever at det å redusere fødselsrifter ved vaginale fødsler også har vært en prioritet. Resultatet er at Telemark nå har lavest forekomst av rifter blant alle sykehusene i landet.

Som mange andre aviser, har Lindesnes Avis rangert hvem som ligger på inntektstoppen. En ingeniør kommer på topp, og på tredjeplass er en ambulansearbeider med inntekt på 2,63 millioner kroner, ifølge skattelistene. Les mer hos Lindesnes Avis.

Fire personer omkom i drukningsulykker i november, ifølge Redningsselskapets statistikk. Totalt har 88 personer druknet i Norge så langt i 2024. Det er en økning på 11 prosent sammenlignet med i fjor. Redningsselskapet sammenligning i en pressemelding med trafikken, der 84 personer har mistet livet i trafikken i år.

– Hittil i år har flere mistet livet i drukningsulykker enn i trafikken.Regjeringen lanserte en nullvisjon for drukning i fjor, men uten en konkret handlingsplan eller økte midler i statsbudsjettet står visjonen på stedet hvil. Det er skuffende at drukningsforebygging ikke prioriteres høyere, sier generalsekretær Grete Herlofson i Redningsselskapet.

Drukningsulykker i november:

De fire drukningsulykkene i november viser forskjellige årsaker:

• Rogaland: En 59 år gammel mann omkom etter et fall i en elv i Vindafjord.
• Vestland: En mann i 40-årene ble funnet død i Vågen i Bergen etter å ha falt fra land.
• Nordland: En mann i 30-årene druknet i en småbåthavn i Lurøy kommune, der han hadde en seilbåt fortøyd.
• Trøndelag: En 29 år gammel mann mistet livet da tankbilen han kjørte havnet i Heimsjøen i Snåsa.

Alle ofrene var voksne menn, noe som reflekterer trenden for 2024, der 76 av de 88 druknede var menn.

Agder topper statistikken med 20 drukningsulykker hittil i år, mens Vestland og Nordland har hatt 10 hver. Troms er det eneste fylket uten registrerte drukningsulykker i 2024.

Redningsselskapet påpeker at manglende tiltak og ressurser svekker arbeidet med drukningsforebygging. En konkret handlingsplan for å oppfylle nullvisjonen og økte midler til sikkerhetsarbeid er nødvendig for å redusere antall ulykker.

Herlofson oppfordrer til økt innsats for å sikre bedre opplæring, øke sikkerheten på og rundt vannet, og å styrke holdningsskapende arbeid for å hindre drukningsulykker.

Politiet i Harstad har i år brukt 1,1 millioner kroner på transport av psykiatriske pasienter til Tromsø for tvangsinnleggelse. Politistasjonssjef Ronny Kristoffersen mener dette svekker politiets beredskap, da slike oppdrag binder ressurser i flere timer. Han foreslår et akuttpsykiatrisk tilbud i regionen, enten i Harstad eller Narvik, som en løsning.

Ordfører i Harstad, Kari-Anne Opsal ønsker å bruke samhandlingsmidler til et pilotprosjekt i samarbeid mellom kommunale og spesialiserte helsetjenester.

Harstad Tidende skriver at UNN per i dag begrensede lokale ressurser i Sør-Troms, med en psykiater i full stilling og ambulerende psykiatere som besøker Harstad ukentlig. Transportene utføres av en ledsagertjeneste eller ambulanser, men de totale kostnadene for disse oppdragene er ukjente. Politiets oppfordring er et tydelig signal om behovet for å redusere den omfattende ressursbruken på langdistanse syketransporter og styrke den lokale beredskapen.

Dårlig veistandard er en medvirkende årsak til en betydelig andel av dødsulykkene på norske veier, ifølge Statens vegvesens analyser for 2023. Én av fire dødsulykker var helt eller delvis forårsaket av veiens tilstand, og i over en tredjedel bidro forhold ved veien til at ulykkene fikk en dødelig utgang. Smale veier, manglende sikring og dårlig oppmerking er blant de vanligste risikofaktorene. NAF understreker behovet for økt vedlikehold, spesielt på fylkesveiene, som i fjor hadde flest dødsulykker.

Møteulykker og utforkjøringer er de vanligste ulykkestypene, og motorsyklister er særlig utsatt. Utforkjøringsulykker på MC utgjorde en stor del av de 20 dødsulykkene med motorsykler i fjor. Dårlige veibaner, farlig terreng og feil utformede autovern øker risikoen for alvorlige skader.

– Bedre vedlikehold av veiene og sikring av sideterrenget kan redde liv, sier Jan Harry Svendsen, leder for NAF MC.

For å redusere trafikkulykker må det jobbes med både veivedlikehold og bilistenes atferd, inkludert holdninger til høy fart og uoppmerksomhet.

– Veiene må bidra til å dempe skadeomfanget når ulykken først skjer, ikke øke det, påpeker pressesjef i NAF, Ingunn Handagard. Organisasjonen etterlyser et nasjonalt krafttak for å sikre tryggere veier i hele landet.

– Jeg håper ikke andre opplever det samme, sier Tone Gramstad fra Ålgård i Rogaland. Gjesdalbuen skriver om Gramstad, som falt og brakk foten under en tur. Hun beskriver intense smerter.

Da ambulansen ankom, vurderte personellet at skaden ikke krevde transport, og ba datteren hennes kjøre henne til legevakten. Gramstad forteller til avisen at hun hadde store utfordringer med å bevege seg:

– Problemet var jo at jeg ikke klarte å reise meg, og enda mindre å komme meg inn i en bil, sier hun.

På legevakten ble det raskt konstatert brudd, og Gramstad ble sendt videre til sykehus for behandling.
– Slik oppførsel hører ikke hjemme, uttaler hun.

Helse Fonna har beklaget hendelsen og opplyser at saken er vurdert både internt og av Statsforvalteren, uten krav om videre oppfølging. Klinikkdirektør Ingvill Hystad Kyvik understreker at slike situasjoner ikke skal forekomme, og at erfaringene brukes i kvalitetsarbeidet for å forbedre pasientbehandlingen. Gramstad håper at ingen andre må oppleve en lignende situasjon, og stiller spørsmål ved om tjenesten lever opp til forventningene om å gi nødvendig hjelp.

Når Katie Blunden i Australia ikke jobber i ambulansetjenesten, kan du finne henne snu biler eller trekke lastebiler etter seg.

Katie Blunden er i sitt andre år som ambulansearbeider ved Ambulance Victoria, samtidig som hun kombinerer jobben med styrkeløft. Som Australias nest sterkeste kvinne i 2024 forbereder hun seg nå til å delta i World’s Strongest Woman-konkurransen i USA neste måned. Konkurransen er en internasjonal styrkemønstring hvor deltakerne kjemper om tittelen som verdens sterkeste kvinne – den kvinnelige versjonen av World’s Strongest Man.

Blunden startet med styrkesport i 2021 og har allerede satt verdensrekord i øvelsen axle clean and press med 132,8 kilo. Dette er en krevende strongman-øvelse hvor en spesialstang, kjent som en axle bar, løftes fra bakken og presses over hodet. Den tykkere stangen gjør løftet ekstra utfordrende.

Hun har også vist styrke ved å trekke lastebiler, snu biler og bære vekter over 300 kilo.

– Å løfte tunge vekter og overgå egne grenser gir en utrolig mestringsfølelse, sier Katie til Ambulance Victorias nettside. Les mer her

Katie forteller at sporten har gjort henne både fysisk sterkere og mer målrettet, noe som også gagner henne i arbeidet som ambulansearbeider.

– Jeg elsker å hjelpe mennesker og lære om medisin, så jobben min er en perfekt kombinasjon. Ingen dager er like, og jeg lærer stadig noe nytt. Strongwoman har gitt meg målrettethet og dedikasjon, egenskaper som er avgjørende for å bygge en langsiktig karriere, avslutter hun.

Politiet skriver at i en melding at det var trafikkulykke med ambulanse og to andre biler involvert på E6 rett sør for Takvatne.

Ambulansen hadde stanset for å bistå en bil som hadde kjørt i grøften, da et annet kjøretøy kolliderte med ambulansen. Ingen personskader er rapportert, men politiet meldte søndag klokken 19:43 at de var på vei til stedet. Politiet melder videre om svært vanskelige kjøreforhold med glatt veibane og kraftig snøfall.

Helse Nord RHF har utlyst en konkurranse om anskaffelse av liggende pasienttransport i Salten-regionen. Tilbudsfristen er satt til 15. januar 2025 kl. 12.00, og kontrakten har en estimert verdi på 30 millioner kroner.

Oppdraget gjelder rekvisisjonsbetalte pasientreiser med båretransport og kan ved behov inkludere sittende passasjerer. Ambulansetransport som reguleres av Akuttmedisinforskriften er ikke del av avtalen.

Avtalen omfatter kapasitet tilsvarende fire biler, hvorav tre skal stasjoneres i Bodø og én i Fauske. Oppstart er planlagt til 1. september 2025. Leverandører må oppfylle krav til økonomisk soliditet, kvalitetssikring og teknisk kapasitet. Rammeavtalen har en varighet på fire år, med mulighet for ett års forlengelse.

Les mer om anskaffelsen (Helse Nord)

Uværet som rammer Nord-Norge forårsaker utfordringer for ambulansetjenesten i Finnmark. Ifølge Eirik Palm ved Finnmarkssykehuset er både ambulansebåter og ambulansefly satt ut av drift på grunn av de ekstreme værforholdene. Dette har ført til at sykehuset i Hammerfest risikerer å bli isolert, da verken fly eller båt kan nå fram. I tillegg står riksveien inn til Hammerfest i fare for å bli stengt på kort varsel. Også transport til Universitetssykehuset i Tromsø er utfordrende på grunn av vanskelige flyforhold.

Meteorologisk institutt har sendt ut flere farevarsler for regionen. For Hammerfest er det blant annet utstedt et oransje farevarsel for vind, med forventede vindkast på 33–40 m/s fra sørvest, og lokalt opp til sterk storm ved kysten. I kombinasjon med snøbyger fører dette til snøfokk og redusert sikt, noe som ytterligere kompliserer transport og redningsarbeid.

I tillegg er det gult farevarsel for snø i deler av Troms og Vest-Finnmark, med forventet snøfall på 20–30 cm lokalt. Sterk vind bidrar til snøfokk, noe som skaper utfordrende kjøreforhold og kan føre til stengte veier.

Disse ekstreme værforholdene påvirker ikke bare ambulansetjenesten, men også annen infrastruktur og transport i regionen. Innbyggere oppfordres til å sikre løse gjenstander, unngå unødvendige reiser og følge med på oppdateringer fra myndighetene.