Leger i distriktet føler seg overkjørt av AMK-sentralene

Leger i distriktet mener AMK ikke hører på deres vurderinger av hvor mye det haster for en pasient å fraktes til sykehus. Nå krever Nasjonalt senter for distriktsmedisin at noe gjøres for å bedre kommunikasjonen mellom de to instansene, ifølge NRK Troms.

Bakgrunn: Når leger ber om ambulanse - skriv fra Helsedirektoratet
– Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) er i ferd med å bli en kommandosentral, sier Helen Brandstorp, leder ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM).
Det er AMK som bestemmer hastegraden på oppdragene som meldes inn. Legenes vurdering på stedet skal vektlegges, men de kan likevel ikke overprøve AMK – til tross for at det er legene som har ansvaret for pasienten.
– Problemet er at leger som trenger en ambulanse og ringer til AMK, opplever seg overkjørt av AMK-sentralen. De som står med ansvar for pasienten, opplever at deres vurdering blir trukket i tvil. Det føles veldig utrygt og ubehagelig for legene, sier Brandstorp.

– Føler på et stort ansvar

Tormod Gangsei er lege i distriktskommunen Bardu i Troms. Han har tidligere opplevd at alvorlighetsgraden av oppdrag han har meldt inn til AMK-sentralen nedgraderes.
– Det er det som er den store skrekken. Man føler på et stort ansvar og en frykt for pasientens liv og helse, og så ender man opp med en situasjon der man ikke får den prioriteten man håper på, sier Gangsei.
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Steinar Olsen erkjenner at det på landsbasis er store forskjeller i samarbeidet mellom AMK og leger ute i distriktene. De vil imidlertid at det fortsatt skal være AMK som har ansvaret for prioriteringene.
– AMK-sentralene har oversikt over alt som foregår i et område, og kan prioritere de forskjellige oppdragene opp mot hverandre, og sikre at befolkningen får lik hjelp hver gang. Derfor er det viktig at AMK-sentralene gjør disse prioriteringene.

Færre avvik i Bardu

I Bardu, hvor Tormod Gangsei jobber, har kommunen de siste årene jobbet målrettet for å bedre kommunikasjonen mellom legene og AMK. Etter økt samtrening, har de nå langt færre avvik, sier prosjektleder Hege Hammer Bech.
– Vi har nå mye større fokus på å snakke samme språk og fokus på hvordan vi melder pasientene til AMK. Det har gjort at vi har fått en økt forståelse for hvordan den andre parten jobber. Vi hadde massevis med avvik tidligere, og nå har vi omtrent ingen.
Les mer om saken hos NRK