Medieklipp
Nytt norsk studie på PTSD blant ambulansepersonell
Et nytt studie gjennomført har forsøkt å kartlegge forekomsten av post-traumatisk stresslidelse og psykiske vansker blant ambulansepersonell i Helse Midt-Norge.
Internasjonale studier viser en forhøyet forekomst av posttraumatiske stresslidelser (PTSD) hos personell som arbeider i blålysetatene, og den er rapportert høyest hos ambulansepersonell. Studien, som er gjennomført som en spørreundersøkelse blant ambulansepersonell i region Helse Midt Norge, er først omtalt i NKT-Traume.
Metode
Spørreundersøkelsen var web-basert, og inkluderte validerte skalaer for å måle depresjon, angst, PTSD, og posttraumatisk vekst eller forverring.
For å kunne sammenligne bedre med annen forskning inkluderte vi spørsmål også om mental helse. I tillegg laget vi en egen undersøkelse av eksponering for definerte opplevelser.
Resultater
Undersøkelsen ble besvart av 479 deltakere. Kjønnsbalansen var så å si lik. Flesteparten hadde tilgang til en kollegastøtteordning, og litt over en tredjedel svarte at de hadde brukt denne støtten.
Fem prosent av deltakerne rapporterte score som kvalifiserte som posttraumatisk stresslidelse. Dette er lavere enn mange internasjonale studier, for eksempel fra USA, men mer lik studier fra Vest Europa.
Mannlige deltakere scoret litt høyere enn en sammenlignbar norsk mannlig befolkning, mens kvinnene rapporterte en del lavere.
Vi fant høyere score på PTSD hos deltakere som var enslige, eller som rapporterte manglende tilgang på kollegastøtte. Involvering i trafikale ulykker med egen ambulanse eller feilbehandling av pasienter bidro også til økte funn.
Den samme kjønnsfordelingen gjaldt for rapportering av depresjon, noe høyere for mannlige ambulansepersonell, og lavere for de kvinnelige, sammenlignet med en norsk voksen befolkning.
Det var dessuten en forbindelse mellom alvorligheten av angst eller depresjon og forhøyet score for PTSD.
Vi fant også at deltakere rapporterte eksponering for en rekke forskjellige hendelser med potensiale for emosjonell påvirkning.
Dette inkluderte blant annet død/ skade eller alvorlig sykdom hos barn og unge, selvmord, ulykker i ambulanse og avvik med pasientskade, og trusler og vold.
Over halvparten av deltakere rapporterte at de hadde opplevd trusler, aggresjon eller vold mot seg selv eller kolleger de siste 12 månedene.
Konklusjon
Deltakere i vår studie rapporterte posttraumatiske stress-symptomer og depresjon som var litt høyere for menn, men lavere for kvinner, sammenlignet med en norsk befolkning.
Å ikke ha en partner og ikke ha tilgang til kollegastøtte var forbundet med alvorligere symptomer i vår studie.
Følelsen av å komme til kort i møte med pasienter, og det å selv være involvert i trafikkulykker med egen ambulanse førte også til flere rapporterte symptomer.
Betydningen av psykososial støtte virker til å ha en positiv effekt på personell. Man oppfordrer derfor til robuste kollegastøtteordninger i norsk ambulansetjeneste og fokus på generell mental helse, for å forebygge de negative konsekvensene av et krevende yrke.
Les hele studien i sin helhet her.
Finn liknende nyhetssaker på nettsidene til NKT-Traume.
