Færre selvmord under pandemien

639 mennesker tok sitt eget liv. Det er tallenes tale for 2020. 639 mennesker, det er 13 færre enn året før. – Helt som forventet, sier Marianne Sørlie Strøm til Forskning.no.

Vanlig i krise

Hun er overlege ved Dødsårsaksregisteret. Det første året med pandemi døde mange færre enn vanlig av lunge- og luftveissykdommer, men flere av overdoser.

Ellers er endringene enten små eller så vanskelige å forklare at de rett og slett kan skyldes feil innrapportering.

Selvmordstallene er litt lavere enn i 2018 og 2019. Det betyr at de følger trenden de siste årene. Strøm forteller at de fleste studiene om selvmordsrisiko under covid-19-pandemien sier det samme – også i andre land.

Mønsteret er det samme som vi har sett i andre nasjonale og internasjonale kriser. Under begge verdenskrigene gikk selvmordstallet ned. Marianne Strøm peker på borgerkrigen i Sri Lanka som et annet eksempel på krise som førte til færre selvmord.

Spådde riktig

Lars Mehlum er heller ikke overrasket over utviklingen. Professoren leder Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging på Universitetet i Oslo.

Allerede i mars–april i fjor ble senteret bedt om å gjøre en analyse og prøve å spå selvmordsraten i Norge under pandemien. Mehlum antok at det ikke ville bli noen økning på kort sikt.

I hvert fall ikke så lenge myndighetene klarte å hindre noen av problemene som en slik pandemi kunne ha ført til. Økonomiske problemer eller dårligere tilgang til helsetjenestene, for eksempel.

Samhold

Også Mehlum forklarer spådommen med tidligere krisetider både i Norge og andre land. Da har selvmordstallene gått ned heller enn opp.

Når det blir en krise, så har folk en tendens til å konsentrere seg om de aller viktigste tingene, slik som å klare seg gjennom krisen. Ofte øker samholdet mellom folk.

– Det er en del mennesker som har kontaktet meg og sagt at de faktisk har følt seg mindre utenfor nå som det har vært vanskelig for alle, og ikke bare for dem, forteller Lars Mehlum.

Han understreker at det samtidig er noen som opplever livet som mye vanskeligere enn det var, mens andre opplever det som litt lettere. Forskjellene er store.

Økonomi og ledighet

Han regner ikke med noen stor økning i selvmordstallene i Norge på lang sikt, heller.

Ikke så lenge det kommer støtteordninger som gjør at folk ikke ender opp i store økonomiske vanskeligheter, og så lenge Norge unngår massearbeidsledighet.

– Vi vet at negative ting for arbeidsmarkedet og økonomien kan øke risikoen for selvmord i befolkningen, sier han.

Skal studere hvordan helsepersonell i frontlinjen har det psykisk

Vanskelig å få hjelp

Lars Mehlum mener likevel at mange ikke fikk den hjelpen de trengte tidlig i pandemien.

– I starten var det tendens til at veldig mye av helsevesenet stengte ned. Det var noen uker der hjelp i det psykiske helsevernet var vanskelig tilgjengelig, hvis du da ikke trengte innleggelse.

Hvis dette hadde vedvart, kunne vi fått en helt annen situasjon, sier han.

Mehlum forteller hvordan mange andre land også har sett at selvmordstallene ikke har gått opp under pandemien.

– Dessverre har de landene som har vært dårligst stilt med pandemibekjempelse, også ofte dårlige statistikker på slike ting som selvmord.

Vi har for eksempel ikke fått nasjonale tall på selvmord fra USA ennå, og heller ikke fra Russland, India og Brasil, sier han.

– Derfor vet vi ikke sikkert hvordan det har gått med selvmordsraten i disse landene.

Les hele saken på Forskning.no