Hopp til hovedinnhold
Smittevern i koronapandemien. Illustrasjonsfoto: Shutterstock


Skal studere hvordan helsepersonell i frontlinjen har det psykisk

Har «opplevd tvang» noe å si for psykisk velvære til helsepersonell som har stått i første rekke under koronapandemien? Det vil en internasjonal studie finne ut, for bedre å kunne hjelpe helsepersonellet.

Det er tidsskriftet Sykepleien som intervjuer Andrea Stoltenberg & Hege Kristine N. Dahlen om sitt nye internasjonale studie. De skal sammenlikne svarene fra italiensk, britisk og norsk helsepersonell som har jobbet i frontlinjen med koronapasienter. De mangler cirka 100 svar fra Norge.

– Opplevd tvang har ikke nødvendigvis noe med fysisk press å gjøre, men handler også om yrkespress og pliktfølelse. For eksempel at man jobber i en smitteutsatt posisjon til tross for at det er rasjonert på smittevernutstyr, forklarer Hege Kristine N. Dahlen, forskningsassistent med bachelor i psykologi, ved NTNU i Trondheim.

Best mulig hjelp

Hun gjetter at en del helsepersonell som har jobbet med bekreftede eller mistenkte covid-19-pasienter det siste året, har opplevd nettopp en slik type tvang. På engelsk kaller de det for «perceived coercion».

– Forskning fra SARS-epidemien for 17 år siden har vist hvor viktig det er at hjelpen tilpasses behovene til helsepersonellet, sier Dahlen og utdyper:

– For noen kan stresset med å jobbe i førstelinjen resultere i en form for traume når man står i det over så lang tid. Vi tenker at resultatene fra studien vil hjelpe oss til å kunne si noe om hva som forebygger psykisk slitasje hos helsepersonell.

Blant annet ønsker forskerne å finne ut hva helsepersonellet har stått i, for å kunne bidra til å utvikle bedre tiltak på arbeidsplassen for helsepersonell i krisesituasjoner.

Mangler norske svar

Datainnsamlingen begynner å nærme seg slutten, men det mangler fremdeles rundt 100 svar fra Norge.

– Vi har hatt problemer med å få inn nok svar, fordi helsepersonell i frontlinjen er så overarbeidet og slitne av alt som har med korona å gjøre at bare det å bruke et kvarter til å svare på en slik undersøkelse kan oppleves slitsomt.

Det har vi forståelse og respekt for, men samtidig er det så viktig at deres erfaringer kommer tydelig frem i denne forskningen som gjøres nå, sier Hege Kristine N. Dahlen.